Se fjellet raset

Barske fjelltemmerne sikrer landet

Disse mennene kan allerede ha reddet livet ditt. Flere ganger. Bare de tøffeste får jobben med å sikre fjellsidene langs norske veier.

Publisert

Helikopteret som skal løfte opp de tonn-tunge gjerdene er noen minutter forsinket. Det gir rom for en liten pause. Solen skinner et kort øyeblikk. Det har vært en stormfull høst så langt. Regn, vind, rasfare, flom. De to mennene tenner seg hver sin røyk.

– Hvis ikke du har respekt for fjellet, for naturens krefter og luner, så har du ingenting i denne jobben å gjøre, sier Robert Haidar (40).

– Hvis været herjer, klatrer vi ned fra fjellet og lar jobben vente. Heldigvis får vi nå betalt selv om vi må avbryte arbeidet. Lenge gjorde vi ikke det.

Det farligste stedet

Robert Haidar (40) er fra Innervillgraten i Østerrike, på grensen til Italia. Han er vant til høyder og bratte forhold. Hjemme ligger huset hans på 1400 meters høyde. Broren Stefan (34) har gjort tjeneste i en militær bataljon som opererte i fjellene i Bosnia. Begge er vant til å ferdes bratt og ulendt.

Utstyret deres er produsert i Østerrike eller Italia. Gjerdene de er i ferd med å sette opp i fjellsiden over Eitrheimstunnelen i Odda, er konstruert av folkeslag som også må leve med snøskred, jordskred og steinras.

– Av alle steder jeg har jobbet, vil jeg påstå at dette likevel er det farligste, sier Robert Haidar og peker oppover fjellsiden hvor han har jobbet i flere uker allerede.

<b>TOPP-TRENT:</b> Robert og Stefan Haidar fra Østerrike er eksperter på bratt lende. Norsk Bergsikring AS har 12 ansatte fra Østerrike.
TOPP-TRENT: Robert og Stefan Haidar fra Østerrike er eksperter på bratt lende. Norsk Bergsikring AS har 12 ansatte fra Østerrike.

Steiner som dreper

Haidar har vært her før. For ti år siden klatret teamet fra Norsk Bergsikring AS til sammen 42 000 høydemeter i et par hundre meters bredde. De rensket fjellsiden for stein som hadde rast fra toppen. Sikringsgjerdene som ble satt opp den gangen er i dag mange steder usikre og ødelagt. Nå skal nye gjerder settes opp.

Usikre fjell

Skred i fast fjell har forårsaket mer enn 250 dødsfall i det 20. århundre, og dette er det nest høyeste dødstallet knyttet til massebevegelser i Norge.

Steinsprang skjer ofte (daglig og månedlig) over hele landet, mens steinskred er sjeldnere (opptil flere hvert år), mens bare noen få fjellskred inntreffer hvert hundreår. 

Det er pr. 2010 identifisert mer enn 260 ustabile fjellsider i Norge. Fire av disse er utstyrt med systemer for fortløpende overvåking og varsling. Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er de mest utsatte fylkene. Odda er øverst på faretoppen i Hordaland. (Kilde: Fjellskredgruppa Norges vassdrags- og energidirektorat)

I 2018 falt det stein ned i kjørebanen nærmere 2500 ganger Norge. Noen ganger større skred, andre ganger mindre steinsprang. Men selv små steiner kan drepe: Mellom 10 og 15 mennesker dør hvert år som følge av steinskred. Og det er tilfeldigheter som avgjør hvem.

– Du kan jo ikke være redd for å gjøre denne jobben, men jeg har kjent på frykten av og til, sier Robert Haidar, og forteller om en dag han og en kollega hugget trær og fjernet steinmasser som hadde samlet seg bak sikringsgjerdene. De hørte det buldre høyt oppe i fjellet og så store mengder stein løsne fra fjellet over dem. Ned ville de ikke rekke å komme seg før raset kom. I stedet forsøkte de å skjerme seg bak de største trestammene de så.

– Da det ble stille og vi så opp, var det som en tyfon hadde herjet. Trærne var knekt, alt var bare ei steinrøys. Vi var heldige, konstaterer østerrikeren nøkternt.

<b>LØFTERIKT:</b> Helikopteret løfter master til skredgjerdet opp i fjellsiden. Operasjonen kan være både vanskelig og risikabel. Norsk Bergsikring AS har 40 ansatte som jobber med fjellsikring i Norge.
LØFTERIKT: Helikopteret løfter master til skredgjerdet opp i fjellsiden. Operasjonen kan være både vanskelig og risikabel. Norsk Bergsikring AS har 40 ansatte som jobber med fjellsikring i Norge.

Tar aldri sjanser

Helikopteret fra Airlift har ankommet. Piloten Mats Larsen får sine instruksjoner. Det er snakk om å flytte de blytunge gjerdestolpene opp i ei stupbratt fjellside. Du skal være helt stø på hånda. Det er snakk om centimeterpresisjon for å få stolpene ned i hullene som er klargjort. Terrenget er utfordrende. Været kan være en trussel. Men akkurat i dag er det gode arbeidsforhold.

– Vi tar aldri noen sjanser. Jeg har en familie jeg vil hjem til jeg også, sier Mats Larsen.

Men fjellklatrerne som står under helikopteret og tar imot utstyret, har opplevd at værforholdene noen ganger kan true liv og helse. Det har skjedd før at helikopteret har måttet kutte tauet og slippe lasten for å unngå ulykker. Da er det ikke bare å løpe unna når fjellsidene er både glatte og bratte.

Valgets kval

Kriterier for når en vei skal sikres kan være:

* Sikringskostnader

* Skadepotensial

* Skredfare og ryddetid

* Kostnader til drift og vedlikehold

* Sårbar transport – som skolebuss

* Samfunnsøkonomiske kostnader ved stengt vei

– Tusenvis av fantastisk flinke folk jobber hver dag på norske veier, sier statssekretær i samferdselsdepartementet, Tommy Skjervold (Frp).

<b>KLAR FOR KLATRING:</b> På vei opp til arbeidsplassen, høyt over der bilistene kjører bekymrings­løst forbi.
KLAR FOR KLATRING: På vei opp til arbeidsplassen, høyt over der bilistene kjører bekymrings­løst forbi.

I verdensklasse

– De rydder farlig fjell, sikrer tunneler, legger ny asfalt, bygger nye og sikrere veier. Mange av dem har oppgaver som både er fysisk krevende og som kun kan utføres når gode sikkerhetsrutiner er på plass. Sammen med ingeniører i verdensklasse gjør de en innsats jeg har enorm respekt for, sier Skjervold.

Men bevilgningene til rassikring har gått ned de siste årene. Tilbake i 2014 ble det bevilget 300 millioner kroner mer til rassikring av norske veier enn i 2019. Risikoen for skred bare vil øke i årene som kommer. Derfor lover regjeringen prioritere tiltak som skal gjøre det trygt å ferdes på norske veier.

– Vi bor i et land som ikke er skapt for enkel veibygging. Både geografi og geologi er krevende. Vi har tatt i bruk hele landet vårt, det bor folk i alle landsdeler og vi har et næringsliv som skaper store verdier på steder en kanskje ikke skulle tro at «nokon kunne bu». Mange veier ligger – og må ligge – der det er fare for skred, det kommer vi ikke unna. Da er det viktig å gjøre alt vi kan for å verne om liv og helse, sier Skjervold. Han sier det er bevilget 10 milliarder kroner til skredsikring av riks- og fylkesveier i årene fremover. Men er det nok?

– All transport innebærer en risiko for at noe kan gå galt, og vi vil aldri klare å fjerne absolutt alle muligheter for at ras og skred tar liv, sier han.

<b>RISIKABELT:</b> Gjerdestolpene flys opp med helikopter, senkes ned i trange hull og gjerdet trekkes ut. I mellomtiden kan store steiner rase ned fjellsiden.
RISIKABELT: Gjerdestolpene flys opp med helikopter, senkes ned i trange hull og gjerdet trekkes ut. I mellomtiden kan store steiner rase ned fjellsiden.

Trenger mye mer

Ordfører i Odda Roald Aga Haug, er lite imponert over Regjeringens innsats når det gjelder skred­sikring. 10 milliarder kan høres mye ut, men det er bare en femtedel av hva som er nødvendig:

Koster og dreper mest

Skred er den naturhendelse i Norge som har forårsaket flest tap av liv og mest økonomisk tap. Skred forekommer nesten hver dag i fjellområder. De fleste skred blir ikke registrert fordi de ikke forårsaker noen skade. Men et skred kan ødelegge jordbruksområder, skade infrastruktur og i verste fall føre til personskade eller død for mennesker. I Norge har det siden 1900 vært mer enn 33 000 registrerte skred, som har tatt livet av mer enn 1100 mennesker.

Arbeidet med rassikring er dessuten et farligere arbeid enn annet arbeid. Men utviklingen er ifølge Statens vegvesen positiv. Hittil i 2019 har det ikke vært noen personskader som har ført til fravær. I 2015 var det 10 skadetilfeller. Antall kritiske hendelser, som riktignok ikke har ført til skader, er derimot fremdeles for høyt. Siden 2015 har det vært 32 slike hendelser.

– Regjeringen setter av 1,9 milliarder kroner til rassikring pr. år. Dette må økes til 4,25 milliarder årlig i 12 år, til sammen 51 milliarder i neste Nasjonal Transportplan (NTP). Det er i tråd med nasjonal rassikringssgruppe sin konklusjon om hva som er nødvendig for å sikre alle skredpunkt med middels og høy skredfaktor, sier Roald Aga Haug. Han viser også til at Odda er den kommunen i landet som er mest utsatt for skred.

– Likevel har Odda ikke fått et eneste prosjekt inn i neste NTP. Dette er en ren skandale, tordner Aga Haug.

<b>− FOR LITE:</b> Ordfører Roald Aga Haug i Odda synes nasjonale myndigheter bruker altfor lite penger på rassikring. 
− FOR LITE: Ordfører Roald Aga Haug i Odda synes nasjonale myndigheter bruker altfor lite penger på rassikring. 

Ofte stengte veier

Siden år 2000 har 40 000 skred og nedfall endt på norske veier. 9000 av rasene kom i Sogn og Fjordane. Hordaland har de nest farligste veiene. Der raste det 6500 ganger. Deretter kommer Nordland. Østfold og Akershus er naturlig nok omtrent ikke registrert med skred eller nedfall i det hele tatt.

« Av alle steder jeg har jobbet,
er dette det farligste.

Steinskred er det som hyppigst kommer ned på vei med 63 prosent av alle registrerte tilfeller. De aller fleste hendelsene omfatter så lite stein at det ikke innebærer stengte veier. Men én prosent, eller 40 steinskred, var på mer enn 1000 kubikkmeter stein. I 13 prosent av de registrerte tilfellene, mer enn 500 ganger, ble veien stengt for all trafikk som følge av skred.

Norsk Naturskadepool registrerte i perioden 1980 til 2010 4500 erstatningssaker knyttet til skred. Det ble registrert skader for 1,4 milliarder kroner i samme perioden.

<b>VEIER STENGT:</b> Særlig Sogn- og Fjordane og Hordaland er ut­satt for ras, som her på E16 mellom Voss og Bergen i august i år. 
VEIER STENGT: Særlig Sogn- og Fjordane og Hordaland er ut­satt for ras, som her på E16 mellom Voss og Bergen i august i år.  Foto: NTB scanpix

Nære på

– I alle rassikringsprosjekter starter vi med å sikre området der arbeidet skal utføres. For Norsk Bergsikring er sikkerheten til gutta som skal jobbe i fjellet er viktig. Alle er godkjent og sertifisert for å jobbe med sikring i tau, sier markeds- og HR-sjef i Norsk Bergsikring, Roy Sævik.

Han føyer til at fjellsikrerne ikke bare lærer å jobbe i tau, men også får opplæring i bruk av førstehjelp i tau:

– Vi er også innforstått med at det er risiko på alle områder vi jobber. Det er jo derfor vi er der.

Utenfor Eitrheimstunnelen blir barske menn heist opp den loddrette fjellveggen med elektriske wirer. De er fra Norge, Østerrike, Litauen, Ungarn, Polen. En liten røykfull brakke er pauserommet. Arbeidsdagene kan bli lange. En lørdag i september ba Robert Haidars kolleger om å få jobbe ekstra. Det hadde ikke noe for seg å dra til et hotellrom og sitte der. De ba om å få fortsette arbeidet. Men været var ikke det aller beste, og Robert Haidar som er prosjektleder, sa nei. Det var ikke nødvendig å ta noen sjanser.

Før de siste hadde forlatt stedet, kunne de høre steinmasser dundre nedover fjellsidene.

– Kanskje det ville gått bra denne gangen også, kanskje ikke. Du har ikke noe å stille opp med når naturen viser krefter, sier Robert Haidar.

Denne saken ble første gang publisert 17/10 2019.

Les også