dømt til døden
Den siste som fikk dødsstraff i Norge
Den 28. august 1948 ble den siste nordmann henrettet etter dom i Norge.
Dødsstraff ble fullstendig avskaffet i Norge i 1979, den siste henrettelsen etter dom skjedde 31 år før det - i 1948. Såkalt sivil dødsstraff, altså straff med døden til følge i fredstid ble avskaffet i Straffeloven i 1902.
Fra 1842 til 1876 ble 20 personer henrettet av totalt 188 personer dømt til døden. I perioden fra 1815 til 1841 ble 23 nordmenn henrettet.
Den siste var Kristoffer Nilsen Svartbækken. Han var opprinnelig dømt til livstid, men ble sluppet fri etter å ha sonet syv år på Slaveriet i Trondheim for postrøveri. Han livnærte seg ved å være kremmer i området rundt Elverum, og i 1875 deltok han på et market i Vestad i Elverum.
Der traff han bondesønnen Even Nilsen Dælien, en 19-åring som hadde solgt korn i Trysil. Dælin forbarmet seg over Svartbækken og ga ham mat og kaffe, samt skyss videre. På turen drepte Svartbækken bondesønnen, og han ble dømt til døden (at have sit liv forbudt, som det het) i Søndre Hedmarken rett den 2.august 1875.
I retten kom det fram at Svartbækken hadde tilbragt 41 av de siste 46 årene før rettsaken i forskjellige straffeanstalter. Fem ganger hadde han blitt dømt for tyveri hvor to hadde gitt dom med livsvarig straffearbeid, men fått benådning. Saken kom helt til Høyesterett som den 20.november 1875 avla enstemmig at han skulle ha dødsstraff.
Han ble halshugget på morgenen den 25.februar 1876. Noen dager før tilstod han mordet.
Fem kvinner
Det var kun fire kvinner som ble henrettet i perioden 1815 til 1876. Den siste (i 1876, henrettet syv dager før Kristoffer Svartbækken) var Sofie Johansdotter, opprinnelig svensk, som drepte to av sine arbeidsgivere samt en annen tjener hun jobbet med. I tillegg prøvde hun å drepe en 16 år gammel pike.
Den andre var Maren Johanne Olsdotter Jektvik. Hun ble dømt for å ha drept sin mann fordi hun hadde en yngre elsker. Hun ble henrettet 11. juni 1849.
Anne Forrestadstuen og Marit Forredstadstuen ble henrettet den 22. september 1832 etter å ha drept åtte barn. Ingeborg Grønli ble henrettet den 5. april 1845 etter å ha drept sin far.
Henrettet uten mord
De aller fleste som ble henrettet under norsk sivillov ble dømt etter mord på andre mennesker. Unntaket er Brede Nord, som ble dømt for postran. Han ble opprinnelig dømt fordi han hadde stjålet utstyr fra brannvesenet, og ranet så posten for å få penger til advokat.
Dommen ble opphevet den 3. februar 1817 av Høyesterett som den 3. juni samme år dømte ham til døden for landeveisrøveri. Han ble henrettet den 28. august 1817.
Jens Amundsen Fenstad ble dømt til døden fire ganger. Først for tyveri og falskmynteri. Han ble første gang dømt 1812, men senere benådet i 1818. I 1820 ble han dømt igjen til døden for falskmynteri, men benådet samme år.
I 1822 ble han for tredje gang dømt til døden etter å ha produsert falske sedler i fengsel, men også denne gangen benådet sammeår. Senere i 1822 rømte han, men ble arrestert på nytt etter en lengre reise finansiert med falske sedler.
Den 28. juni ble han for fjerde gang dømt til døden, og den 11.oktober 1825 godtok kong Carl Johan dommen. Han ble henrettet den 9. november 1825.
Norske bødler
Den mest kjente norske bøddelen var Anton Lædel, som hadde tittelen skarpretter for Akershus Stift (Østlandet). Han var også militær skarpretter for hele landet. Til sammen henrettet han 21 mennesker. Han var skarpretter fra 1803 til 1833, da hans sønn tok over.
Samson Isberg var skarpretter i Bergen stift og Stavanger amt, og ble skarpretter for hele Norge i 1849. Han henrettet 15 mennesker før han ba om å slippe flere etter hans siste henrettelse i 1864.
Den siste skarpretteren i Norge var Samson Isberg, som stod for de fire siste henrettelsene i Norge. Isberg var egentlig laborant ved Rikshospitalet, men hadde jobben som skarpretter som ekstrajobb.
Andre verdenskrig
Etter den andre verdenskrig ble 37 personer henrettet i Norge i landssvikeroppgjøret, 25 av disse var nordmenn. Straffen baserte seg på et supplement til straffeloven av 1902 hvor det ble fastsatt at dødsstraff kunne brukes etter krigens slutt angående forbrytelser mot staten. Dette ble utvidet året etter (22. januar 1942). Lovene ble samlet før jul i 1944 i det som ble kalt landssvikanordningen som igjen ble avløst av landssvikloven i 1947. Bestemmelsene om dødsstraff ble tatt opp i en midlertidig lov av 13. desember 1946.
Les også: (+) Odd (23) skulle slutte seg til kampen mot tyskerne i Norge. Men noe gikk fryktelig galt den natten
Rinnanbanden
Ti av personene som ble henrettet etter krigen var medlemmer av Sonderabteilung Lola, eller Rinnanbanden som gruppen er bedre kjent som. Dette var Per Fredrik Bergeen, Hans Birger Egeberg, Harald Grøtte, Olaus Salberg Petter Hamrun, Harry Arnfinn Hofstad, Bjarne Konrad Jenshus, Aksel Julius Mære, Kristian Johan Randal, Harry Aleksander Rønning og Henry Rinnan.
Man regner med at over 80 mennesker ble drept av gruppen som infiltrerte den norske motstandsbevegelsen.
Vidkun Quisling
Quisling var ministerpresident i Norge fra 1942 til 1945, og prøvde å gjøre statskupp i Norge 9.april 1940.
Albert Viljam Hagelin
Hagelin fra Bergen var en norsk forretningsmann, operasanger og norsk politiker. Hans far var svensk og hans mor var dansk. Før krigen hadde han stort sett oppholdt seg i Tyskland, og ble utnevnt til først handels-og forsyningsminister og senere innenriksminister i Quislings regjering. Han ble anmodet om å søke avskjed fra regjeringen etter mistanke om korrupsjon i 1944.
Les også: (+) De fire fatale feilgrepene som skapte legenden Martin Linge
Reidar Haaland
Haaland fra Stavanger var fabrikkarbeider og butikkarbeider før han ble soldat for tyskerne i kampene ved Leningrad. Da han kom tilbake til Norge, fikk han stilling i Statspolitiet, og ble torturist. Han var den første som mottok en dødsdom under rettsoppgjøret.
Hans Jakob Skaar Pedersen
Pedersen kom opprinnelig fra Stavanger, og var arbeidsledig i flere år før han dro til sjøs. På sine sjøreiser traff han tyske nazister og han meldte seg inn i partiet da han kom tilbake til Norge og Egersund. Han ble først dommerfullmektig i 1941, og senere lensmann i Avaldsnes og ordfører i Kopervik og Stangeland.
Max Emil Gustav Rook
Rook var opprinnelig tysk, men ble norsk statsborger i 1928 (han kom til landet som innvandrer i 1913). Han var opprinnelig murer, han var forhører for tyskerne og torturist.
Holger Tou
Tou ble medlem av NS i 1933 og var politimann og fengselsbetjent. Han ble dømt for tortur.
Ole Wehus
Wehus var fra Kristiansand og var statspolitimann, og ble dømt for tortur.
Andre dødsdømte
Andre dømte etter oppgjøret var Olav Aspheim, Hermann Eduard Franz Dagazz, Einar Olav Christiansen Dønnum, Alfred Josef Gärtner, Johny Alf Larsen, Eilif Rye Pisani og Arne Braa Saatvedt.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden
Ragnar Skancke - den siste dødsdømte i Norge
Den aller siste dødsdømte i Norge var Ragnar Skancke. Han ble født 9. november 1890 på Ås og var en pioner i radarforskningen i Norge. Han ble medlem av NS allerede i 1933, og var utnevnt av Quisling som arbeidsminister i regjeringen under forsøket på statskupp 9. april 1940.
Han ble så kirke-og undervisningsminister i Quislings regjering fra 1942 før han var kommisarisk statsråd før den tid. Den 11. september 1941 avsatte Skancke rektor og Kollegiet ved Universitetet i Oslo, og senere kastet han også studentenes representanter ut av styringen av universitetet. Han gikk langt for å få statskirken og undervisningsvesenet til å innordne seg tysk innflytelse.
Det var overraskende for mange at Skancke ble dømt til døden, og han er den siste i Norge som ble henrettet. Datoen var 28. august 1948.
Denne saken ble første gang publisert 21/04 2012, og sist oppdatert 25/11 2022.
