Forbrukerøkonom Silje Sandmæl: - Mange barn tror penger bare kommer ut av et hull i veggen
- Dårlig økonomisk sans er noe man gjerne arver fra foreldrene sine, sier «Luksusfellen»-eksperten.
(SIDE2): Forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl har hjulpet flere titalls nordmenn på randen av personlig konkurs i TV-serien «Luksusfellen». Deltakerne har alle ulike forklaringer på hvorfor de har mistet kontrollen på økonomien, men veldig ofte har de én ting til felles:
- I de aller fleste tilfellene så har Luksusfellen-deltakerne fått lite eller ingen opplæring i personlig økonomi hjemmefra. Dårlig økonomisk sans er noe man gjerne arver fra foreldrene sine, og ofte har foreldrene gått på en økonomisk smell selv, sier Sandmæl.
Impulskontrollen må trenes
I samarbeid med frilansjournalist Randi Fuglehaug har Sandmæl nylig gitt ut boka «Pengekarusellen», som handler om hvordan man som foreldre lærer barna om fornuftig pengebruk.
- De fleste Luksusfellen-deltakerne har dårlig impulskontroll. De brenner av tusenvis av kroner på én dag, på ting de har lyst på og egentlig ikke trenger. Men det som er viktig å huske på at impulskontroll er som en muskel, den må trenes opp.
Sandmæl mener det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna får trent impulskontrollen sin.
- I dagens kontantløse samfunn er det mange barn som ikke har noe forhold til penger. Mange barn tror penger bare kommer ut av et hull i veggen. Hvis du som barn ikke har lært deg å vente med å kjøpe ting, men i stedet har fått alt du har lyst på i hendene med én gang, så har du et dårlig utgangspunkt.
Tiltak for å få mindre masete barn
Sandmæl oppfordrer foreldre å snakke med barna sine om penger fra de er relativt små.
- Jeg anbefaler å komme med små drypp av læring til barna. La de få ta del i husholdningsøkonomien, og snakk med dem om hvor mye penger som kommer inn og hva ting koster.
- Men bør man involvere små barn i familiens økonomi på den måten?
- Ja, det er utelukkende positivt. Hvis man har dårlig råd så bør man forklare barna hva som kommer inn og hva som går ut. Sier man bare «det har vi ikke råd til», så skjønner ikke barna hva det betyr. Dessuten er det et preventivt tiltak for å få mindre masete barn.
Hun anbefaler foreldre å begynne med lommepenger når barna er gamle nok til å få ansvaret for enkelte utgifter.
- Kanskje kan de betale sin egen mobilregning, eller betale for egne sosiale aktiviteter som for eksempel kino. Dette kan man bli enige med barna om. Og så må de få oppgaver tilknyttet utgiftene.
(artikkelen fortsetter under bildet)
- Folk har ikke god nok økonomisk kompetanse
Sandmæls erfaring er at menn og kvinner bruker penger på ulike ting. Mens menn svir av tusenvis på bil, bruker kvinner mye penger på alt fra klær til interiør, og de handler mye på impuls.
LES OGSÅ: Forbrukerøkonom: - Man kan kjøpe seg til lykke
Problemene starter når folk handler på kreditt, i stedet for å spare og vente til de har nok penger til å kjøpe det de ønsker seg.
- Rentene vokser fort når du bruker kredittkort og ikke betaler til frafall. Du kan jo vente med på kjøpe den TV-en til du faktisk har råd, kanskje trenger du bare å spare i et halvt år. Men i stedet velger folk å kjøpe på avbetaling fordi de vil ha TV-en med én gang.
Nesten ingen av Luksusfellen-deltakerne har oversikt over hvor mye de betaler i renter, sier Sandmæl.
- Og dette gjelder ikke bare dem. Generelt sett har ikke folk god nok kompetanse når det kommer til personlig økonomi. Jeg holdt nylig et foredrag der over halvparten av de i salen trodde forbrukslån hadde høyere rente enn kredittkort. Og dette er voksne mennesker, altså!
Man må lære før man bruker
Sandmæl har lenge jobbet for å få mer personlig økonomi inn i skolepensumet. I samarbeid med Røde Kors lanserte DNB nylig et digitalt undervisningsopplegg for femte til syvende klasse kalt «Lærepenger».
- Tanken er jo at man må begynne å lære om fornuftig pengebruk før man faktisk begynner å bruke penger, sier hun.
Hun er overbevist om at nordmenn ville hatt bedre økonomisk sans hvis man lærte mer om privatøkonomi på skolen. Ikke alle har foreldre som evner å lære dem god økonomisk sans, og da er det ekstra viktig at skolen kan gi barna den kunnskapen de trenger for å kunne få et sunt og fornuftig forhold til egne penger, mener Sandmæl.
- Den norske velferdsmodellen er bygd på at alle skal ha et mest mulig likt utgangspunkt, uavhengig av foreldrenes posisjon. Når skolen da ikke lærer opp barna i privatøkonomi, vil jeg si at vi ikke bygger opp under den grunnleggende plattformen som politikerne mener vi bør ha.
LES OGSÅ: Annika har ikke handlet klær siden hun møtte de som lagde dem
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2016.