Anniken har ikke handlet klær etter at hun møtte de som lager dem

(dt.no): Hun vandrer mellom stativer av kjoler på kjoler inne på Hennes & Mauritz på Torget.

– Det er så innmari mye klær. Det er så store mengder! Og ofte finnes de samme plaggene i forskjellige butikker – plagg som er sydd av de samme menneskene, sier Anniken Englund Jørgensen fra Solbergelva til dt.no.

Dødsbillig mote

I januar dro hun og to andre ungdommer sammen med et TV-team til Kambodsja for å dokumentere forholdene i tekstilindustrien. Dette resulterte i TV-serien Sweatshop – dødsbillig mote på Aftenposten.no.

– Dette er den største serie-suksessen Aftenposten-TV noen gang har hatt, opplyser produsent og leder av TV-avdelingen, Jonas Brenna.

Og både artikler og filmer er delt av tusenvis på sosiale medier.

For Anniken Englund Jørgensen ble reisen til Kambodsja en øyeåpner. Helt fram til desember i fjor var hun en av landets mest populære bloggere, med 10.000 lesere hver eneste dag. Men så sa det stopp.

Orket ikke mer

Hun orket ikke mer og har satt bloggen på vent. Likevel har hun nærmere hundre tusen følgere på Instagram og hun har stor påvirkningskraft. Og den har hun blant annet tenkt til å bruke på å fortelle om opplevelsene sine fra Kambodsja.

– Jeg visste ingenting om landet før jeg dro. Ikke hvor det lå en gang. Vi skulle heller ikke lese oss opp før turen. Jeg trodde at masseproduksjon av klær betydde at de var laget av maskiner. Men nå vet jeg hvordan tekstilindustrien fungerer – jeg har vært der og sett det med mine egne øyne. Jeg har sovet på et gulv, spist enkel mat og dratt til fabrikken og sittet på en vond stol uten vifte i taket i flere timer for å sy den samme sømmen om igjen og om igjen til jeg var så sliten at jeg bare hadde lyst til å begynne å grine.

– Vi fikk vann og litt mat. Men de fleste får ikke lov å spise eller drikke av frykt for at de skal søle på klærne. Og hvis de er for lenge på do risikerer de å få sparken, forteller hun.

Helt sykt

Ti dager blant tekstilarbeiderne har satt spor.

– Det rare var at jeg glemte mye etter at jeg kom hjem. Jeg tror jeg fortrengte, jeg orket ikke ta alt innover meg. Men da jeg fikk se filmen på premieredagen kom tårene. Plutselig forsto jeg at jeg hadde sviktet jentene der nede. Jeg hadde jo lovet å fortelle og prøve å påvirke, sier hun.

Hun skal ikke glemme igjen.

– Akkurat nå, mens vi står her, så sitter arbeiderne og syr og syr og syr. Fjorten personer lager en T-skjorte. De syr den ene sømmen sin og sender den videre. Det skal de fortsette med i 30–40 år til. Og det til en luselønn på 18 kroner dagen. Det er helt sykt! De har knapt nok til mat og husleie. Og da mener jeg hus som er mindre enn badet vårt hjemme, uten seng eller kjøkken. De har ikke råd til legehjelp, for eksempel. Hvis det hjelper unge folk å forstå: De har ikke råd til o.b. en gang. De er fattige fordi vi er rike.

Stress dem

Nå ønsker Anniken å legge press på de store kleskjedene. Hennes håp er at flere skal få øynene opp for urettferdighetene.

– Jeg tror ikke det hjelper å slutte å handle. Det ønsker heller ikke tekstilarbeiderne at vi gjør, for da mister de jobben sin. Men vi kan påvirke på andre måter. Hvis de store kleskjedene som Hennes & Mauritz merker at folk deler saker og filmer på nettet og at vi kanskje spør de bak disken hvor klærne er sydd og om de som jobber med dette har gode arbeidsforhold så vil stresset og presset forplante seg oppover i systemet. Klesgigantene har alt å vinne på å forbedre forholdene, sier hun.

Inviterer Annikken

I en e-post til Drammens Tidende i går skriver Hennes & Mauritz at de ønsker å invitere deltakerne i Sweatshop-serien over til Sverige. Men hva sier Anniken?

– Det er veldig bra at ungdom blir engasjert i, og bevisst på, produksjonen i tekstilindustrien, skriver presseansvarlig for H&M Norge, Kristin Fjeld.

Ikke i mål

Hun skriver videre at de tre ungdommene i TV-serien ikke har besøkt noen av H&Ms leverandører eller H&Ms lokale produksjonskontor i Kambodsja i forbindelse med reisen, og at de derfor ikke kan kommentere direkte på forhold de har opplevd.

Videre i mailen står det at «H&M har gjennom flere tiår jobbet med å bedre arbeids- og lønnsforhold i vår produksjon. Selv om vi langt fra er i mål, er ikke kritikken som oppstår mot H&M i forbindelse med Sweatshop-programmet riktig. For eksempel er H&M tydelig på at lønnsnivået i produksjonsland som Kambodsja er for lavt. Derfor lanserte vi i 2013, som første moteselskap, en konkret plan for å muliggjøre en rettferdig levelønn via våre leverandører. Tiltakene inkluderer blant annet revisjon av egen innkjøpsstruktur, å bidra til forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, å legge til rette for fagorganisering, samt opplæring i rettigheter».

Typisk!

Avslutningsvis sier Fjeld at tekstilgiganten ønsker å invitere de tre ungdommene over til hovedkontoret og treffe avdelingen som jobber med lønns- og arbeidsforhold ute i produksjonsleddet til daglig.

Anniken Engholm Jørgensen må smile litt når DT ringer og forteller om invitasjonen.

– Er det ikke typisk. Dette er fordi dere har ringt og ville ha en kommentar. Jeg har akkurat fått en mail fra dem hvor de skriver at de lenge har prøvd å få kontakt. Rart at alle andre har greid det, bare ikke H&M.

Hun er imidlertid klar for å reise over.

– Jeg har ganske mye å spørre dem om. Jeg lurer veldig på hvordan de skal svare opp dette her. Nei, jeg var ikke inne i fabrikkene deres. Det er fordi de ikke ønsker besøkende inn. Men jeg har møtt folk som syr for H&M. Og jeg tror ikke på noe før jeg ser det med mine egne øyne.

I dagens Drammens Tidende og i en tidligere utgave på nettet sto det at Annikken ikke var velkommen i Hennes & Mauritz sine butikker. Dette stemmer ikke ifølge Hennes & Mauritz. Drammens Tidende beklager.

Les flere saker her på dt.no