Slik forklarer meteorologen «spøkelsessnøen»

SISTE: Torsdag har Meteorologisk institutt sendt ut gult farevarsel for 10 til 25 cm snø på Sør- og Østlandet fredag 6. februar. Dette kan gi utfordrende kjøreforhold, særlig vest av Oslofjorden, melder de. Les mer lenger nede i saken.

---

Står opp. Ser ut vinduet. Konstaterer nye fem centimeter med fjærlett snødryss utenfor vinduet.

Klør seg i hodet. 

«Var det meldt da?»

Spol frem. Neste morgen skjer akkurat det samme ...

Vinterværet 2026 i østlandsområdet har i det hele tatt fortonet seg veldig annerledes enn det Klikks journalist kan huske å ha opplevd.

Ikke har det vært typiske tunge nedbørsskyer. Ikke har det vært lavtrykk å se på værkartene – og ikke har det vært meldt noe særlig nedbør.

Likevel har det taktfast kommet millimeter for millimeter med kald og fjærlett snø som nærmest har minnet om «falsk» snø i en lavbudsjetts julefilm.

Eller som en kollega sa: Den minner om det mystiske, aske-aktige støvet som svever rundt i scifi-skrekk-thriller-serien «Stranger Things» (for de som tar den referansen).

På den positive siden: Sjelden har snømåkingen gitt deg større selvtillit!

På den negative: Sålen i skiløyper rundt forbi i lavlandet er fortsatt nokså skrinn (mer om det helt til slutt i saken).

Forklarer «spøkelsessnøen»

Dersom man bor på Sør- eller Østlandet og har sjekket værmeldingsappene de siste dagene og ukene, er sjansene gode for at varselet du har sett på telefonen ikke har stemt helt overens med virkeligheten. 

Selv om det snør, har det gjerne vært varslet oppholdsvær på for eksempel Yr.no. Hva skyldes så dette «mystiske» vinterværet? Vi ringer vakthavende meteorolog hos Meteorologisk institutt:

– Det er fint å se at maskinene ikke vil erstatte meg helt ennå, humrer statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis.

Han forteller at de digitale værmodellene ikke helt klarer å ta høyde for at vind fra øst erfaringsmessig kan gi noe spredt snøvær i sør og øst av landet når værsituasjonen er slik den er nå. 

– Vi får veldig tynne skyer som er så lite synlige at værmodellene sliter med å fange de opp. De ligger dessuten såpass lavt at radaren sliter med å fange de opp. Derfor dukker ikke snøen nødvendigvis opp i varselet i appene, sier Sarchosidis og understreker at han i dagens tekstvarsel har lagt inn at man må regne med spredt snø innimellom på Østlandet.

– Akkurat som nå, sier han plutselig:

– Nå ser jeg at det snør litt i Oslo, men det ligger ikke inne på Yr.no. 

Og ganske riktig. Utenfor vinduet til Klikks kontorer i Nydalen danser det mikroskopiske, uvarslede snøfnugg. 

– Kan vi kalle den mystiske snøen for «spøkelsessnø»? 

– Ja, man kan godt kalle den «luresnø» eller «spøkelsessnø», sier meteorologen.

Været fremover: Venter «måkbar» snø

Sarchosidis forteller at værtypen vi er inne i er litt uvanlig og at den er ventet å fortsette i flere uker fremover. 

– Slike høyttrykk vi har hatt nå er kjent for å vare lenge, men det har kanskje vart litt uvanlig lenge denne gangen. Vi har hatt minusgrader i to uker og det er ventet minusgrader i de neste to ukene. Det er en lang periode. I en mer «vanlig» vinter, ville jeg forventet noen flere dager med plussgrader innimellom, slår han fast. 

I grove trekk vil været de neste 10-14 dagene se ut omtrent slik det gjør akkurat nå, onsdag 4. februar, med et kaldt og stabilt vær, forteller meteorologen.

– Men torsdag blir det en fin dag med sol på Østlandet, sier han.

Gult farevarsel

Solens visitt blir ikke langvarig: På fredag kan man for en gangs skyld vente seg et snøfall av en litt mer merkbar karakter i Sørøst-Norge.

– På fredag venter vi en mer «måkbar» snø fra Agder og opp til Oslo-området, forteller meteorologen. 

SISTE: Torsdag har Meteorologisk institutt sendt ut gult farevarsel for 10 til 25 cm snø på Sør- og Østlandet fredag.  Langs kysten vil det blåse nordøstlig stiv til sterk kuling.

– Kombinasjonen snø og vind gir snøfokk og utfordrende kjøreforhold, så vær obs om du skal ut i trafikken! Det er i vest av Oslofjorden vi venter størst konsekvenser, skriver Meteorolisk institutt på Yr.no.

Sarchosidis advarer også mot sterk vind fra torsdag og inn mot helgen. 

– Det kan gi utfordringer med snøfokk på fjellovergangene, sier han. 

Han ser nær sagt ikke noe mildvær i Norge de neste 10-14 dagene. 

– Det er kun på kysten på Vestlandet at det kan komme noen få plussgrader i løpet av perioden, mens resten av landet vil oppleve minusgrader i lang tid fremover. Det er gode nyheter for alle som liker vintersport!

Onsdag er det for øvrig Finnmark som har de varmeste temperaturene i landet. I Alta er det målt fem plussgrader, noe som gir snøskredfare. Men mildværet lengst i nord vil ikke vare i mange dagene før det blir kaldt igjen. 

– Ellers blir det mye fint vær i Nordland og Midt-Norge i helgen, mens det blir mer gråvær i nord og sør. 

Dersom du bor i Sørøst-Norge kan du dermed fortsatt risikere å bli «hjemsøkt» av spøkelsessnø fremover. Kanskje akkompagnert av østavinden som blåser «uhuuu»?

Les også: (+): Det er lenge til vi besøker min mor på hytta igjen etter det som skjedde

Uvanlig kald januar

Meteorologisk institutts månedsrapport for januar, viser i klartekst at måneden vi har lagt bak oss var helt utenom det vanlige værmessig:

Januar var hele 4,4 grader kaldere enn normalen og den kaldeste vi har hatt i Norge siden 2010. Måneden brøt dermed en rekke på 20 måneder på rad over temperaturnormalen.

StormGeos langtidsmeteorolog traff med andre ord svært bra på sitt langtidsvarsel her på Klikk.no i midten av januar om at det ville bli kaldt og tørt ut januar og inn i februar.

Forklaringen på det kalde været, som strakk seg over store deler av Skandinavia, var at måneden ble preget av luftmasser fra øst. Den samme værtypen ser ut til å fortsette inn i februar, skriver Meteorologisk institutt.

Aller kaldest var det i Folldal der det ble satt ny kulderekord for januar med 39.3 grader. Måneden er dessuten den 9. tørreste som er registrert siden 1901 på landsbasis.

 Selv om januar har vært unormalt kald, avviser klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt at det betyr at klimaendringene har stabilisert seg. 

– Nei, den langsiktige klimatrenden viser fortsatt økning i temperaturen. At vi får kalde måneder og perioder betyr ikke at vi ikke har klimaendringer.

Han sier videre at selv om vi fortsatt vil oppleve kalde dager og kalde vintre i Norge, vil de komme sjeldnere og være mindre kalde enn før.

Les også: (+) Like over norskegrensen står verdens eldste tre

Snøstatus i Oslo-marka

Klikk.no har spurt Bymiljøetaten i Oslo om den beskjedne januarsnøen gir utfordringer for snødybde og sålen i skisporet i Oslo-marka. 

Dette svarer seksjonssjef for skog og landskap, Knut Johansson, i Bymiljøetaten:

– Det er riktig at snøen er «lett», det vil si lavt volum vann per volumenhet snø. Dette som følge av luftige snøkrystaller med mye volum luft. Når sålen nå er pakket og frest i flere omganger, så er den relativt slitesterk siden snøpartiklene binder seg godt sammen i den kulden vi opplever for tiden. 

– Videre dannes det dugg/kondens mellom bakken og snøen, som gjør at det blir en hardere ishinne nederst i snølaget, og det forbedrer muligheten for prepping uten at vi så lett støter på grus. Tilsvarende dannes det også rim på overflaten i minusgrader, så det bygger seg gjerne på med et par millimeter i døgnet bare via termofysikken.

Johansson forteller imidlertid at de gjerne skulle hatt mer snø for å fått skogsløypene optimale.

 – De løypene som er mest utfordrende er skogsløypene. Det er ikke nok snø til å dekke røtter, steiner og ujevnheter, og lite snø til å fylle igjen grøfter og bekker. Der hvor det er mulig er en del skogsløyper kjørt, stort sett med skuter og lett utstyr, men for å få en skikkelig markavinter må det mer snø til. Løypene på plant underlag, det vil si løyper på skogsvei, fungerer til gjengjeld nokså greit. Får vi langvarig mildvær og regn vil det gå hardest ut over skogsløypene, samt snøen på siden av løypene.