Her kan beboerne puste lettet ut

I den stupbratte skrenten ruver den 30 meter høye grana over boligene rett nedenfor. Trærne i skogfeltet i Dale i Sunnfjord står ikke støtt. Arne Strand i Fjaler kommune har lenge fryktet at uvær kan føre til at trær velter over husene og i tillegg skape skredfare.

Gregor Kamosinsky er fagmann med stål i ben og armer − og i hendene i form av en motor-sag, og inngår i arbeidslaget til skogentreprenør Geir Holstad med hugst i krevende terreng som spesiale. Han har fått oppgaven rydde opp i skrenten, der vestlandske regnbyger har gjort skråningen såpeglatt.

Mye kan gå galt når tonnevis med trevirke skal styres i trygg retning på et sted der folk flest vil ha mer enn nok med å holde seg på beina. Rom for feilvurderinger eksisterer ikke her oppe blant granene, rett over bebyggelsen.

– Jobben her er vanskelig når det er vått, sier Kamosinsky.

Før motorsagen settes inn i den velvoksne grana, vurderer Kamosinsky nøyaktig hvordan treet står.

– Først sjekker vi treet. Hvis det heller feil vei, må vi sikre at det ikke faller nedover, forklarer han. En liten feil kan få store konsekvenser. 

Utfordrer tyngdekraften

Skogsdriften i fjellsidene på Vestlandet er blant arbeidsplassene i landet med høyest ulykkesrisiko. Antallet registrerte skader og dødsulykker er høyt. Antallet nesten­ulykker er ukjent, men utvilsomt stort.

Tøffe utfordringer som i denne fjellskråningen går igjen over hele Vestlandet, der et titalls tømmer- entreprenører er i full sving med å hente ut milliardverdier av hugstmodent tømmer fra fjellsider det er svært krevende å komme til. Entreprenør Kjetil Grodås, som driver hugst i Nordfjord, forteller om den verdifulle og brattlendte ressursen av tømmer som ble plantet ut i forrige århundre:

– Ekstremt mange kubikk med gran står i fjellsidene rundt oss, sier han.

Tusenvis av kubikkmeter hugstmodent tømmer over hele Vestlandet som er plantet i så utilgjengelig terreng at mye ikke blir drevet ut. Selv med tømmerpris på rundt 1000 kroner per kubikkmeter er hugsten både altfor risikabel og ulønnsom.

I fire år har Grodås utfordret tyngdekraften med hugstmaskiner og motorsager. 

– Jeg skulle hugge et granfelt på egen eiendom, sier Grodås om bakgrunnen for at han er blitt tømmerentreprenør med betydelige investeringer i tungt redskap. I hjembygda Hornindal driver han bensinstasjonen, er musiker og helikopterpilot. I tillegg har han startet produksjon av flis av trevirke som ikke går til sagtømmer. I våres innviet han en diger hall ved E39, der han produserer flis til bio­energi og møter økende etterspørsel.

Ifølge den statlige landsskogtakseringen fra biologiinstituttet Nibio står rundt 253 millioner av landets totalt 800 millioner kubikk­meter hugstmoden skog i terreng med over 33 prosent helling.

Små marginer

Gregor Kamosinsky manøvrerer motorsagen på en velvoksen gran.

Ved siden av ham jobber Jan Egil Lunde med å feste stropper rundt stokkene og dirigere løftene opp til kran og maskin. Arbeidet handler om presisjon og samarbeid:

– Marginene ikke store her, sier han. Hele grana kan veie et par tonn, og stokkene veier flere hundre kilo. Faller grana feil vei, kan stammen knuse taket på bolighuset rett nedenfor.

Etter felling venter neste utfordring: å få tømmeret ut av skrenten.

– Vi kan ikke dra dem ned i hagene til folk, forklarer prosjektleder Arne Strand i Fjaler kommune og peker opp i skråningen der arbeidet pågår.

Hvis stammene slepes oppover skrenten, øker motstanden og risikoen dramatisk.

– Da blir de mye tyngre enn de egentlig er i møte med stubber, kvister og lauv, forklarer Lunde.

Derfor må løftene skje mest mulig rett opp i luften, kontrollert og koordinert.

Lunde og kollegaene er i konstant kommunikasjon.

– Vi er på telefonen hele dagen, sier han, og forklarer at små misforståelser ikke er noe de har råd til.

Hardkjør

Brått må fellingen av en diger gran stoppes. En bolt i blokken som strammet sikringstroppen har knekt − til alt hell før fellingen ble satt igang. Arbeidslaget er forberedt; jobben i fjellsidene går hardt ut over utstyr og maskiner.

Alternativ løsning for sikring av grana må ordnes, og den krevende fellingsoperasjonen blir satt på pause.

Maskinfører Robin Skaar på toppen av skrenten må også ta en pause før han med kran løfter stokkene rett opp i luften og bukserer den på plass ved siden av veien.

– Det er mye å tenke på. Steiner og terreng, og at det som ligger her oppe ikke begynner å bevege seg, sier han.

Dobbel risiko

Mennene i fjellsiden jobber for Geir Holstad. Han har bygget virksomheten Holstad Hugst på oppdrag andre kvier seg for. Han har ti håndplukkede karer i arbeid, og har gjort betydelige investeringer i tung maskinpark og verksted i Vik i Sogn.

De store investeringene har Holstad klart etter en årrekke i en av landets andre store risikonæringer, arbeid på oljerigger i Nordsjøen.

– Vi driver hovedsakelig med skoging i utfordrende terreng, sier han.

Spesialiteten er å hente ut tømmer ved hjelp av taubane. Maskinparken er avansert og kostbar å drifte, og kompetansen er veldig viktig. I enkelte områder er terrenget så bratt at maskiner må vinsjes opp, og arbeiderne må kombinere maskinarbeid med ren klatring. Hele tiden er risikoen til stede.

Holstad forteller om hendelser der det har gått galt. En arbeider fikk knust kjeven da et tre traff ham, og en annen gang havnet en traktor med tømmerhenger i elva etter å ha kjørt utfor en bro. Begge kom fra det uten livs­truende skader, men historiene illustrerer hvor krevende arbeidsplassen er.

Også hos Grodås i Hornindal har uforutsette hendelser oppstått, blant annet da en stor gran falt over en maskin:

– Sånt skjer. Å gardere seg helt, er umulig.

Terrenget og naturforholdene spiller en avgjørende rolle. Vestlandsværet skifter raskt, og regn kan gjøre arbeidet både tyngre og farligere.

– Du må utnytte finværsperiodene, sier Grodås.

I tillegg kan skogen i seg selv utgjøre en finansiell risiko.

I 2025 ble rekordhøye 13,5 millioner kubikkmeter tømmer hentet ut av skoger i hele landet, de siste fem årene er tømmer for anslagsvis 50 milliarder kroner avvirket, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet. Men store økonomiske svingninger er velkjent i tømmernæringen på Vestlandet.

Med høye tømmerpriser de siste årene har flere maskinentreprenører kommet til og gjort betydelige investeringer. Men marginene presses i takt med vanskelighetsgraden i de bratteste skogteigene.

Maskiner, vedlikehold og drivstoff koster store summer, én skade kan bli svært dyr. Reparasjoner på flere hundre tusen kroner er helt normale. Samtidig kan ikke all skog utnyttes. Noen områder er rett og slett så utilgjengelige at det blir ulønnsomt å hente ut tømmeret.

– Driftsinntekten står ikke i stil til arbeidet, sier Grodås.

Fremtid i sau

Døds- og ulykkestallene fra Arbeidstilsynet taler sitt tydelige språk: Jordbruk og skogbruk ligger på toppen av dødsstatistikken i arbeidslivet. Fredag 26. september 2025 omkom for eksempel en skogsarbeider fra Hardanger da han jobbet med trefelling i Eidfjord.

Ifølge politirapportene forsøkte arbeidskollegene livredning, men ambulansemannskapet som kom til konstaterte av livet sto ikke til å redde.

Ifølge Arbeidstilsynet ble 121 ulykker og to arbeidsskadedødsfall i næringen «02 Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk» innrapportert i fjor. Ikke alle ulykker skjedde i forbindelse med skogsdrift, men tallene omfatter heller ikke eventuelle ulykker der arbeidsgiver er registrert i annen næring.

Arbeidstilsynet peker på en viss underrapportering av arbeidsskadedødsfall innen jord- og skogbruket. Statistikken skjerper mer enn den skremmer karene i de bratte vestlandsskrenter.

– Dette er kjekt arbeid, sier lærlingen Stein Halvard Lunde (19), godt i gang med en karriere i skogbruket.

Entreprenør Geir Holstad har alltid vært interessert i både maskiner og skogsdrift. Han hugget sine første tømmerstokker hjemme på gårdsbruket i Vik som 10–11-åring.

– Jeg kjenner jeg lever når jeg jobber slik ute i naturen. Litt lopper i blodet hører også med, sier Holstad.

– Arbeidet er risikofylt hvis man ikke har en god plan for jobben og passer på at utstyrer fungerer som det skal. Å kjøre bil og ikke følge med på veien innebærer risiko også!

Men Geir Holstad ser frem til et roligere liv som sauebonde på gårdsbruket der han har vokst opp, når han en gang vil jobbe mindre risikabelt. Sauer som breker er mindre farlige enn grantrær som brekker.

Gåten i Isdalen: Hvem var Isdalskvinnen?