Torill og Morten tilbakeførte 200 år gammel seter uten strøm og vann

Setra er over 200 år gammel, men det stoppet ikke Torill og Morten fra å kjøpe den og pusse den opp. Med sauer på beite bidrar de til håp for fremtidens seterkultur.

I SØRHELLINGEN: Setra er over 200 år gammel og ligger omgitt av grønt beitegress. Det nye treverket skal ikke males eller beises – det skal sakte, men sikkert, grånes av seg selv. Trebordene på taket kommer fra Alvdal Skurlag og er impregnert med rå linolje under høyt trykk.
Publisert Sist oppdatert

Høyt over Snertingdal, med langstrakt blåneutsikt over granskogene, helt til Norefjell, ligger ei seter i sydhellinga.

Her blir det raskt grønt om våren, og i fjor kunne lyden av sauebjeller igjen høres rundt seterveggene, etter et halvt århundres opphør.

FERDIG RESTAURERT: Ekteparet Morten og Torill Løvstad tok over Vold seter i Øvre Snertingdal i 2019 og restaurerte den frem til i 2024. Det er driveplikt på setra, og sauer fra Ekern gård koser seg på setervollen. Paret bor i Oslo, men drar ofte opp til setra i Snertingdal.
TILBAKE PÅ SETERVOLLLEN: Torill og Morten driver grasproduksjon. Her nyter sauene det friske gresset og pleier på nytt kulturlandskapet.

På den gamle hjemsetra til Ekern gård, Vold seter, tar de nye eierne Torill og Morten Løvstad imot oss, med en hel bøling på slep. De har nettopp sluttført tilbakeføringen av setra, etter fem års møysommelig arbeid.

Ekteparet bor i Oslo og har restaurert mange gamle hus sammen, både privat og på oppdrag fra andre. Torill driver nemlig landets største bygningsvernbutikk, Molo AS, en spesialforretning med utsalg i Oslo, som selger reservedeler til gamle hus.

Se video: Halvor Bakke: - Jeg liker så absolutt ikke mye farger

DET GAMLE SETERHUSET: Den grønnmalte stua ligger i det gamle seterhuset, og har blitt møblert med både sofa og seng. Vinduet har utsikt mot tilbygget med svalgang, bad og en rosamalt stue.
KLEDNING UTEN MALING: Låveveggen har stått flere hundre år i sola, og har derfor blitt solbrent. De nye materialene på det gamle seterhuset skal få grånes naturlig.

Morten, til daglig direktør i et IT-firma, hjelper ofte til. De har ikke vist frem sine private restaureringsprosjekter før. Men nå var tiden inne. – Jeg vil vise hvordan jeg tenker når jeg pusser opp. At jeg lever som jeg prediker, sier Torill.

Hun startet å skrive lange, utfyllende oppdateringer om tilbakeføringen på Facebook.

HUSGERÅD: Størhuset er fra 1700-tallet, og har ikke innlagt vann og strøm. Det ønsket de heller ikke å legge inn. Innredningen i dagens størhus er fra småbrukstiden etter 1898, og bevares også som den er. 
VEDFYRT MATLAGING: Kjøkkenovnen med forniklede detaljer er fra 1920-tallet, støpt på Ulefos Jernværk. I småbrukstida sto det en stor kjøkkenovn her med ilegg til ved på to sider, og med plass til å steke tre brød samtidig. En kobberkjele fylt med vann sto oppå og ga varmt vann. Faspanel fra starten av 1900-tallet er bevart.

Øvre Snertingdal

Gjøvik kommune i Innlandet

700 moh.

Fra hytte til seter

Da de kjøpte stedet en vinterdag i 2019, var det en ganske annen seter de overtok nøklene til.

De siste tiårene var den blitt brukt som hytte, med svartmalt kledning og rødmalte vinduer og flere påbygg fra åttitallet.

– Det var skøyteis i kjelleren, grunnmuren raste ut og det snødde i uthuset, sier Torill. 

Den var ikke alene om å forfalle; slik har det gått med de fleste setrene siden starten av 1900-tallet her til lands. Vold Seter har også en lang historie, som Torill kan fortelle i detalj, fra 1690-tallet til i dag. Der hentet hun ut viktig informasjon i tilbakeføringen.

Kort oppsummert ble setra opprinnelig brukt av de tre Ekern-gårdene Nordre, Midtre og Søndre Ekern fra 1690, men fra 1859-1899 var den hjemseter bare for Midtre Ekern gård.

Dette kaller Torill setertiden, en periode på 200 år, da huset bare hadde én etasje og ble kalt Sør Ekersætra. – I 1899 ble setra et selveid småbruk med 48 mål dyrket mark og skog. Da fikk den også det nåværende navnet sitt, Vold seter.

En ekstra etasje kom til i 1931, men ble revet igjen på åttitallet. Torill snakker om småbrukstiden fra 1899-1956. Siden har det ikke bodd noen fast her. På sekstitallet gikk setra over til å bli hytte. Det er barnebarnet av småbrukerne fra 1931 de kjøpte setra av.

– Vi ville tilbakeføre bygningen til setertiden med laftet kjerne og svalgang bak, slik det sannsynligvis en gang var. Vi fikk tak i et bilde av setra tatt en gang på 1890-tallet.

TRADISJONEN TRO: Torill fant et panelbord på setra, som hun børstet støvet av. Det ble mal for ny panel, spesialhøvla og med ulik bredde på bordene. Det er malt i linolje. Døra reddet hun en gang fra en container i Oslo, hun er så glad i den naturlige patinaen. Skjehåndtaket på døra er håndsmidd.
PÅBYGD STUE: Hvem skulle tro at dette rommet er nybygd? Selv grua er ny, murt av Geir Henning Solbakken. Grindovnen er fra Ulefos Jernværk. I hele tilbygget har det blitt lagt gamle gulv fra 1700-tallet og slutten av 1800-tallet, noen gulvbord kommer fra et 1700-talls hus på Toten og noen fra et gammelt hus i Snertingdal.

Det var en stor jobb, og de satte seg raskt i forbindelse med eksperter på ulike områder. Fra arkitekt til tradisjonshåndverkere. Under rivingen og ryddingen ble alt som dukket opp, børstet jord av, studert og spart på. – Hun ville jo bli arkeolog, sier Morten og smiler.

Etter hvert satt de med noen fine hauger av gamle bygningsdeler fra både setertiden og småbruksperioden. Alt fra en bit panel eller ei list til deler av et svalgangsvindu.

HISTORIE: Alt fra senger til gardinstenger har sirlig kommet på plass i stuene, hver med sin lange historie. Gardinene har Torill sydd av farmors broderte overlaken.

De gamle dørene fant de også, både kledd inn i veggene, gjenbrukt på låven og i åttitalls-uthuset. Torill og Morten har tatt vare på absolutt alt de har funnet.

Det gamle seterhuset i tømmer kom langsomt til syne, loftsetasjen og et tilbygg kom til. Innvendig ventet en stor jobb med å bevare, kopiere eller finne gamle materialer til tak, gulv og vegger.

GJESTEROM: Stue og soveværelse i det gamle seterhuset. Det er plassert senger overalt, for å kunne ta i mot barn og barnebarn. 

I dag går du fra det gamle seterhuset over i det nye tilbygget, nærmest umerkelig. Veggene er stadig gamle, gulvene har bruksspor, grua er splitter ny, men ser eldgammel ut. Hver eneste detalj ser ut som den alltid har vært her.

– De gamle dørene kom på plass. Alle de gamle, originale dørvriderne fra seteren har blitt tatt vare på, restaurert og brukt på nytt. Gardinstenger og gardinkuler er dreid etter gamle modeller, vindushasper er restaurert og gamle håndsmidde vindusbeslag er kopiert.

TØRKET LIN: Avlingen fra den lille linåkeren på setra henger Torill til tørk på takbjelken i låven. Denne bunten fikk pryde svalgangen inne. Hun kan holde hele foredrag om dyrking av lin, linoljemaling og hvilken fantastiske bruksområder denne planten har.  

Alle veggene er malt med linoljemaling, noe Torill er en stor forkjemper for og som hun også har for salg i bygningsvernbutikken. Fra blått kjøkken til grønne og rosa stuer.

– Flere av fargene er gamle, originale farger fra setra, funnet frem etter avdekking og kopiert.

ENKELT BAD: Toalettkommoden er kjøpt brukt, med hylleplate og bordplate i marmor, og rosa keramiske fliser i bakkant. Den har en gang stått i et pikeværelse på en større gård. Den er nok for fin for ei enkel seter, men en sjelden gang unner Torill seg noe, bare fordi hun liker det så godt. Dessuten ligger badet, som ikke har innlagt vann i tilbygget. Utedoen er fortsatt i bruk, men et lite båttoalett er satt inn på badet. Panelet på veggene er gjenbruk fra et 1700-talls bygg som ble revet på Toten.

Uten vann og strøm

Det var ikke mye interiør igjen fra seterperioden, bare litt småtterier, som et bilde av Jesus gjemt bak panelet.

– Det er Torill som er sjefen for innredningen, jeg hører på hun som har ekspertisen, sier Morten. – Men begge må være interessert, om en skal få til et slikt prosjekt, skyter Torill inn.

SØMLØS OVERGANG: Den nye svalgangen markerer et skille mellom det gamle seterhuset til høyre og påbygget til venstre. Setras yttervegg mot nord går dermed et nytt liv i møte med tak over hodet, og fortsatt med husmose som isolasjon mellom stokkene. Rundt vinduer og dører isolerte de med linstry, og trefiberisolasjon i yttervegger og gulv. Gulvet i det gamle seterhuset er isolert med husmose plukket lokalt, som før.

Hun har gått til anskaffelse av møbler, senger, ovner, bruks- og pyntegjenstander. Nøye vurdert ut fra årstall, og sirlig plassert i stuene. Her overlates ikke en vase til tilfeldighetene. Vann og strøm klarer de seg uten, nå som før. Parafinlamper og stearinlys tennes, og det fyres med ved i ovnene.

Dyr på beite

TID FOR Å YSTE: – Jeg vil yste og har derfor kjøpt en gammel takkeovn, sier Torill. Den gamle ystekjelen fant hun på låven. Nå som restaureringen er ferdig, kan det bli tid til både ysting og dyrking av lin. Svalgangen er nyoppført, men siden de har gjenbrukt gamle materialer både på vegger og gulv, smelter den umerkelig sammen med det gamle seterhuset.

Morten ser fram til å drive jorda og ha egne dyr på beite, det har han gledet seg veldig til – lenge. – Det har hele tiden vært planen å drive selv. Her er det grasproduksjon, vi har sau på beite som holder kulturlandskapet ved like, da slipper vi alt krattet, sier Torill.

– Her ser jeg sånt som jeg så da jeg var liten. Sommerfugler og stjernehimmelen. Og så hører vi lyden av insekter igjen.

ORIGINALFARGEN: På kjøkkenet er veggene malt i blått med linolje. - Denne fargen har dette rommet hatt originalt. Fargen har vært vanlig i Norge under historismen fra cirka 1850, opplyser Torill i sine utfyllende facebookinnlegg som hun har delt gjennom restaureringen.
SETERDØR: Den gamle varedøren til inngangsdøra med alle hesteskoene har fått bli, i selskap med en ekstra todelt seterdør, som Torill ønsket seg.
KOSELIG INNREDET: Kanskje flere kunne greid seg med utedo, om alle var like koselige som denne?
MINNER FRA EN SVUNNEN TID: Låven fra 1800-tallet er ryddet og satt i stand, og gamle bruksgjenstander er bevart.
UTEDO: Utedoen er flyttet og nyoppført i bindingsverk, men det føles unektelig ut som den har stått der lenge.