Torill og Morten tilbakeførte 200 år gammel seter uten strøm og vann
Setra er over 200 år gammel, men det stoppet ikke Torill og Morten fra å kjøpe den og pusse den opp. Med sauer på beite bidrar de til håp for fremtidens seterkultur.
Høyt over Snertingdal, med langstrakt blåneutsikt over granskogene, helt til Norefjell, ligger ei seter i sydhellinga.
Her blir det raskt grønt om våren, og i fjor kunne lyden av sauebjeller igjen høres rundt seterveggene, etter et halvt århundres opphør.
På den gamle hjemsetra til Ekern gård, Vold seter, tar de nye eierne Torill og Morten Løvstad imot oss, med en hel bøling på slep. De har nettopp sluttført tilbakeføringen av setra, etter fem års møysommelig arbeid.
Ekteparet bor i Oslo og har restaurert mange gamle hus sammen, både privat og på oppdrag fra andre. Torill driver nemlig landets største bygningsvernbutikk, Molo AS, en spesialforretning med utsalg i Oslo, som selger reservedeler til gamle hus.
Se video: Halvor Bakke: - Jeg liker så absolutt ikke mye farger
Morten, til daglig direktør i et IT-firma, hjelper ofte til. De har ikke vist frem sine private restaureringsprosjekter før. Men nå var tiden inne. – Jeg vil vise hvordan jeg tenker når jeg pusser opp. At jeg lever som jeg prediker, sier Torill.
Hun startet å skrive lange, utfyllende oppdateringer om tilbakeføringen på Facebook.
Fra hytte til seter
Da de kjøpte stedet en vinterdag i 2019, var det en ganske annen seter de overtok nøklene til.
De siste tiårene var den blitt brukt som hytte, med svartmalt kledning og rødmalte vinduer og flere påbygg fra åttitallet.
– Det var skøyteis i kjelleren, grunnmuren raste ut og det snødde i uthuset, sier Torill.
Den var ikke alene om å forfalle; slik har det gått med de fleste setrene siden starten av 1900-tallet her til lands. Vold Seter har også en lang historie, som Torill kan fortelle i detalj, fra 1690-tallet til i dag. Der hentet hun ut viktig informasjon i tilbakeføringen.
Kort oppsummert ble setra opprinnelig brukt av de tre Ekern-gårdene Nordre, Midtre og Søndre Ekern fra 1690, men fra 1859-1899 var den hjemseter bare for Midtre Ekern gård.
Dette kaller Torill setertiden, en periode på 200 år, da huset bare hadde én etasje og ble kalt Sør Ekersætra. – I 1899 ble setra et selveid småbruk med 48 mål dyrket mark og skog. Da fikk den også det nåværende navnet sitt, Vold seter.
En ekstra etasje kom til i 1931, men ble revet igjen på åttitallet. Torill snakker om småbrukstiden fra 1899-1956. Siden har det ikke bodd noen fast her. På sekstitallet gikk setra over til å bli hytte. Det er barnebarnet av småbrukerne fra 1931 de kjøpte setra av.
– Vi ville tilbakeføre bygningen til setertiden med laftet kjerne og svalgang bak, slik det sannsynligvis en gang var. Vi fikk tak i et bilde av setra tatt en gang på 1890-tallet.
Det var en stor jobb, og de satte seg raskt i forbindelse med eksperter på ulike områder. Fra arkitekt til tradisjonshåndverkere. Under rivingen og ryddingen ble alt som dukket opp, børstet jord av, studert og spart på. – Hun ville jo bli arkeolog, sier Morten og smiler.
Etter hvert satt de med noen fine hauger av gamle bygningsdeler fra både setertiden og småbruksperioden. Alt fra en bit panel eller ei list til deler av et svalgangsvindu.
De gamle dørene fant de også, både kledd inn i veggene, gjenbrukt på låven og i åttitalls-uthuset. Torill og Morten har tatt vare på absolutt alt de har funnet.
Det gamle seterhuset i tømmer kom langsomt til syne, loftsetasjen og et tilbygg kom til. Innvendig ventet en stor jobb med å bevare, kopiere eller finne gamle materialer til tak, gulv og vegger.
I dag går du fra det gamle seterhuset over i det nye tilbygget, nærmest umerkelig. Veggene er stadig gamle, gulvene har bruksspor, grua er splitter ny, men ser eldgammel ut. Hver eneste detalj ser ut som den alltid har vært her.
– De gamle dørene kom på plass. Alle de gamle, originale dørvriderne fra seteren har blitt tatt vare på, restaurert og brukt på nytt. Gardinstenger og gardinkuler er dreid etter gamle modeller, vindushasper er restaurert og gamle håndsmidde vindusbeslag er kopiert.
Alle veggene er malt med linoljemaling, noe Torill er en stor forkjemper for og som hun også har for salg i bygningsvernbutikken. Fra blått kjøkken til grønne og rosa stuer.
– Flere av fargene er gamle, originale farger fra setra, funnet frem etter avdekking og kopiert.
Uten vann og strøm
Det var ikke mye interiør igjen fra seterperioden, bare litt småtterier, som et bilde av Jesus gjemt bak panelet.
– Det er Torill som er sjefen for innredningen, jeg hører på hun som har ekspertisen, sier Morten. – Men begge må være interessert, om en skal få til et slikt prosjekt, skyter Torill inn.
Hun har gått til anskaffelse av møbler, senger, ovner, bruks- og pyntegjenstander. Nøye vurdert ut fra årstall, og sirlig plassert i stuene. Her overlates ikke en vase til tilfeldighetene. Vann og strøm klarer de seg uten, nå som før. Parafinlamper og stearinlys tennes, og det fyres med ved i ovnene.
Dyr på beite
Morten ser fram til å drive jorda og ha egne dyr på beite, det har han gledet seg veldig til – lenge. – Det har hele tiden vært planen å drive selv. Her er det grasproduksjon, vi har sau på beite som holder kulturlandskapet ved like, da slipper vi alt krattet, sier Torill.
– Her ser jeg sånt som jeg så da jeg var liten. Sommerfugler og stjernehimmelen. Og så hører vi lyden av insekter igjen.