Stefan ble verdenskjent da han nødlandet et fly og reddet 129 menneskeliv – men det kostet ham dyrt

– Har dere tid?

Spørsmålet er retorisk, for Stefan G. Rasmussen har allerede trykket "Enter" på datamaskinen, som nå spiller av sangen han har komponert.

Musikk har alltid spilt en stor rolle i den tidligere pilotens 78 år lange liv, og i tillegg til å skrive tekster og komponere melodier, spiller Stefan både saksofon, munnspill, kontrabass og trompet. Og han synger. Mer og mer, faktisk.

– Da jeg var pilot i SAS i 1979, gikk jeg ofte forbi konservatoriet, som lå på min vei. Jeg har mange ganger ergret meg over at jeg gikk forbi og ikke inn, erkjenner Stefan.

Han elsker å jobbe her i musikkrommet sitt i rekkehuset i Ry, hvor han har bodd i et års tid.

– Jeg flyttet hit fordi dette er det vakreste området i Danmark, konstaterer han smilende, mens han ser ut over sjøen og golfbanen som ligger foran stuevinduet hans.

Hjemmet er fylt med minner fra et langt liv, og her inne i musikkhulen er det et klistremerke med teksten "Kun den som er godt forberedt, er fri til å improvisere". Setningen innkapsler de minuttene av Stefans liv som endret alt.  

For det var nettopp det han gjorde da han nødlandet et SAS-fly på en snødekt eng utenfor Stockholm i 1991. Flyets motorer stanset, men luftkaptein Rasmussen reddet livet til de 129 menneskene om bord.

– Kall meg ikke en helt, fordi jeg landet flyet. Jeg følte at jeg skulle dø, og bestemte den dagen, på enga, at jeg skulle slutte å fly. Hendelsen ble mitt livs mareritt, for det er grunnen til at jeg sitter her alene i dag, og i mange år følte jeg meg som en gutt som var blitt satt utenfor døren, forteller han.

Angrer på at han reddet 129

Et bittersøtt minne

I manges øyne var og er Stefan likevel en helt, og den dag i dag blir han gjenkjent i den lokale butikken, der folk sier, "Er det ikke...?"

– Og så sier jeg, "Jo, det er flykaptein Rasmussen, og jeg gjorde det ikke med vilje!" - og så ler vi.

Nå smiler Stefan også, for slik er det i dag med det bittersøte minnet om den spektakulære nødlandingen for alle de årene siden. Den kostet ham karrieren og et par års venting i skammekroken, før han ble frikjent for enhver skyld. 

For sent, sier han selv, for de årene var ganske harde for både ham og hans familie.

– Hadde det ikke vært for den forbanna ulykken, hadde jeg sittet med familien min nå, men jeg er ikke bitter. Jeg kjenner mer på en sorg over at jeg mistet noe dyrebart, erkjenner han.

Familielivet tålte nemlig ikke det presset som oppsto da skyldspørsmålet hang som en tung sky over Stefan. Selv fikk han PTSD, er i dag skilt og sliter fortsatt med angst. Heldigvis har han fått det mye bedre, og det takker han oppveksten sin og særlig tonene for:

– Musikken har vært min redningsplanke, erklærer han.

Når den tidligere piloten og nåværende musikeren, foredragsholderen og forfatteren forteller om livet sitt, veksler han mellom tårer og smil, tilsatt en god porsjon humor. Da han fanger en flue i luften, bemerker han med et smil at:

– Man skal ikke fly for tett på en pilot.

Solgt til skyene

At latteren fyller mest, tilskriver Stefan musikken. Gutten fra Randers begynte nemlig å spille munnspill som femåring og trompet da han ble 12. Musikk fylte barndomshjemmet i Randers.

– Min fars plater lå på den ene siden av grammofonen og min mors på den andre, men de var flinke til å lytte til hverandres musikk, og på den måten ble jeg også presentert for en bred musikksmak, forteller Stefan.

At han ble pilot forklarer han med at «det kom et jagerfly forbi», og da var Stefan solgt til skyene.

– Når jeg ser opp i dag, husker jeg tydelig hvordan jeg dyttet til dem og fløy gjennom dem, sier han.

Stefan ble utdannet til pilot i Arizona og minnes spesielt én episode som ikke har noe med fly å gjøre, men derimot med musikk:

– Jeg dro til New Orleans med en av de andre fra kullet, som var derfra, og vi var ute og hørte de svarte jazzmusikerne spille rå, gammel blues. En av dem spurte om jeg kunne lage lyd, og kastet et munnspill over til meg. 

En slik hadde jeg jo spilt på i mange år, så jeg spilte, og det ble den mest fantastiske opplevelsen, forteller han.

Før han ble pilot, spilte Stefan bass i et piggtrådband og trompet i et jazzorkester, og etter tiden som pilot har han funnet stor glede i å opptre både som solist og med andre musikere. Stefan har sunget og spilt på jazzfestivaler og sykehjem, og i fjor ble han engasjert som sanger i Aarhus Swingband, som har 22 musikere.

– Det er en stor glede å komme tilbake til det musikkmiljøet som jeg ferdes i da jeg var ung, og til og med med noen av de samme menneskene. Jeg har en selvoppholdelsesdrift som har hjulpet meg, og jeg har lært at det er i orden å rekke ut etter andre mennesker - og musikken.

Jeg har ikke bitterhet i meg, for jeg tenker som i sangen 'Always Look on the Bright Side of Life'.

Stefan holder en liten pause og sier så:

– Når jeg ser tilbake på livet mitt, synes jeg at det har beriket meg at det har vært noen humper i veien. 

Det har utviklet meg, og jeg har blitt bedre til selv å tro at jeg er god nok. 

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.