Spritkongens vekst og fall
Avisene kalte ham bare for «Spritkonge», «Supersmugler» eller «Smuglerkonge» og gjorde på mange måter Erik Fallo til en helt. Men så begynte folk å dø.
Åtte flasker Stroh-rom fra Østerrike, gjemt i lasten på et norsk vogntog. Mer var det ikke, den aller første gangen.
Erik Fallo jobbet som langtransportsjåfør på slutten av 1960-tallet og fraktet flaskene uoppdaget over grensen.
Fallo oppdaget raskt hvor enkelt smugleryrket var. Snart ble åtte flasker til hundrevis, deretter til tusener. Spriten ble gjemt i hemmelige tanker, fraktet av en voksende stab medarbeidere og distribuert over store deler av Sør-Norge.
Men katt- og musleken med tollvesen og politi skulle ta en dødelig vending.
Ingen kjent nordmann har noensinne lurt mer ulovlig brennevin inn i landet. Journalist og forfatter Jon Gangdal forteller om storsmuglerens virksomhet i boken «Jeg er født som skurk» som kom ut i våres. Boken er blant annet bygget på brev mellom Fallo og hans nærmeste, som Gangdal har fått tilgang til.
Stolt smugler
Hvor mange hundretusen liter brennevin Fallo smuglet til Norge, visste trolig bare han selv. En dom fra 1985 omfattet 450 000 liter sprit og 50 000 liter vin. Ifølge boken var det reelle volumet dobbelt så stort – nærmere en million liter.
Hver gang tollvesenet slo kloa i ham, spanderte mediene store oppslag – fra tid til annen med fordekt beundring for Oslo-mannen som gjorde alt for å «ta rotta» på myndighetene: En én-manns konkurrent til Vinmonopolet med sine stive priser, begrensede åpningstider, irriterende køer og kjedelig salg over disk.
«Tidenes største i sprit,» skrev en av de store avisene. «Spritkongen som tapte,» skrev Vi Menn under rettssaken i februar 1985, og antydet at det spritsmuglersaken var verdenshistoriens største.
– Jeg er en stolt spritsmugler, utbasunerte Fallo i Se og Hør.
Å skaffe nordmenn billig brennevin så smugleren nærmest som en samfunnsoppgave.
I et brev gjengitt i boken fortalte Erik Fallo om veien fra lovlydig borger til samfunnsfiende:
«Etter realskole og ett år på gymnaset var jeg overkjørt av skole. Begynte i rørleggerlære fordi min far mente det var et greit yrke. Jeg ville helst kjøre bil 24 timer i døgnet, men det var for dyrt. I løpet av 5 år i rørleggerfaget (...) var jeg pumpa. Galningen måtte frigjøres. En gravemaskin ble kjøpt og min første entreprise i 1971 var på 350 000 kroner pluss tillegg på 150 000. Jeg kjørte billøp og var tilfreds, ble gift, fikk datteren Tonje i 1972. Gikk konk 7. februar 1973, og ble satt i min første varetekt 2. april samme år (...) På den tiden hadde jeg 10 mann i jobb (...) I 1970 kjøpte jeg mitt første lass med 75 prosent polsk vodka på 1-liters flasker for kr 40 pr. stk. To år senere kjøpte jeg det første lasset med 5 liters kanner, og ble tatt i 1974.»
Dommen høsten 1974 lød på 20 måneders fengsel.
Spritfabrikker
Mye av smuglingen gikk under tollvesenets og politiets radar, men Fallo var ikke alltid like heldig. Men dommene skremte ham aldri. I 1991 fikk han tre år og seks måneder – denne gangen for å ha produsert spriten selv.
Fallo-gjengen hadde solgt minst 150 000 flasker hjemmebrent, laget på utstyr importert fra Italia.
I tur og orden reiste smugleren og hans folk produksjonsanlegg rundt om på Østlandet. Men politiet kom stadig på sporet etter tips eller egen etterforskning.
Høsten 2002 gikk Fallo tilbake til å smugle ferdigprodusert sprit.
6. september den høsten døde en mann på et sykehus i Østfold etter å ha drukket smuglersprit. To dager senere mistet en annen mann livet på samme måte. Begge var forgiftet av metanol og led en grufull død.
I løpet av september ble 11 personer fra Østfold innlagt med tilsvarende diagnoser. Ni døde. To overlevde så vidt, men fikk varige skader. Politiet i Moss var overbevist om at en profesjonell liga sto bak.
Fallo ble tidlig koblet til de dødelige drikkevarene. Politiet pågrep ham i slutten av oktober, men etter tre måneder i varetekt ble Fallo løslatt: To lokale personer tilsto at de sto bak smuglingen av nærmere 7000 liter brennevin fra Portugal, men politiet i Østfold greide ikke knytte Fallo til giftspriten.
Men metanolskandalen var langt fra over.
Smertefull død
Både i 2002 og 2003 ble flere mennesker forgiftet andre steder på Østlandet. Nå rammet giften ikke bare eldre og alkoholiserte personer.
En 31 år gammel kvinne – mor til en 11-åring – var på helgetur med sønnen, mannen og svigermoren. Svigermoren hadde fått tak i en kanne med sprit. Den unge moren døde i voldsomme smerter, blant annet fordi hun kom for sent til behandling.
Oslo-politiet slo raskt fast at de fleste sporene pekte mot Fallo og hans nettverk.
Politiet pågrep «spritkongen» i juli 2004.
Mannen som i årevis hadde kalt smuglingen en samfunnsgagnlig gjerning, opplevde nå hva virksomheten kunne føre til. At skruppelløse produsenter i Portugal hadde lurt ham, spilte liten rolle. Fra varetektscellen skrev Fallo til søsteren Inger Lise:
«Jeg føler meg ikke stor her jeg sitter. Jeg skulle gjort hva som helst i livet for å slippe det som nå skjer. Den dagen politiet går ut og stempler meg som HOVEDMANN, vet jeg ikke hva jeg gjør.»
Etter flere runder i rettsvesenet ble Fallo dømt til åtte års fengsel, fem millioner i erstatning og flere millioner i oppreisning. Minst 18 mennesker hadde mistet livet.
Da Fallo ble løslatt, reiste han til Portugal for å konfrontere leverandøren og agenten. Begge hevdet at alt hadde gått normalt ved produksjonen. Portugisisk politi avdekket senere at tresprit var blandet i deler av spritpartiet Fallo tok til Norge.
− Født skurk
Under soningen hevdet Fallo overfor VG at smuglerkarrieren var over. Han signerte en håndskrevet lapp på at han var ferdig med denne delen av livet.
Hverken fortvilelsen eller den skriftlige bekreftelsen holdt. Ikke før var soningstiden over i januar 2012, var han i gang igjen. I et brev til sin fetter, også han en del av gjengen, skrev Fallo:
«I mitt sinn er jeg født skurk, alt fra guttedagene var jeg først i kampen. På skolen var jeg sterkest og galest, men samtidig alltid en av de beste elevene. Å kjefte på meg er som å snakke til en vegg.»
Kort tid etter løslatelse fra metanoldommen, dukket Fallo opp på TV Norge, der han demonstrerte hvor enkelt det var å frakte billig brennevin fra Tyskland.
Programmet utløste kraftig kritikk. Bistandsadvokat Arne Seland representerte en mor som mistet datteren i metanolskandalen.
– Han er en av de mest kyniske kriminelle Norge noen gang har hatt. Han bare fortsatte å selge sprit selv om mennesker døde, én etter én, tordnet Seland.
Siste jakt
Et halvt år etter løslatelsen havnet Fallo igjen i politiarresten: 24. juli 2012 var 65-åringen på vei fra Sverige i en varebil.
Tollerne vinket ham til side, men den gamle rallykjøreren nektet å stoppe.
Etter en lang biljakt tok de ham. Tollerne fant 567 liter vodka og en sliten sjåfør som ble beordret ned på kne, påsatt håndjern og fraktet til arresten i Halden.
I september 2013 falt Fallos siste dom: 14 måneders ubetinget for smuglerforsøket, vold mot offentlig tjenestemann og grove brudd på veitrafikkloven.
Smugleren levde sine siste år på minstepensjon i en liten leilighet nær søsteren og fikk i 2017 plass på et omsorgshjem. I november 2021 trådte Fallo feil under et familiebesøk på Kongsberg og falt tre meter ned fra en murkant. Han brakk ryggen på fire steder og mistet etter hvert taleevnen.
Fallo døde 75 år gammel med de nærmeste rundt seg første påskedag 2022.
– Han hadde veldig mye kjærlighet for familien, selv om han ikke alltid klarte å rigge livet deretter. Han levde hver dag til det fulle, sa datteren Tonje til Dagbladet.
Erik Fallo ble bisatt 29. april på Alfaset gravlund, like ved Kalbakken der han vokste opp. Solen skinte, og mange hadde funnet veien – til en siste avskjed med mannen som var akkurat det han selv hevdet: født skurk.