«Kongen av Oslo»s siste oppdrag

Blant nazieffekter, slanger og våpen, hadde tre menn tatt tilhold ved en trappeavsats i byggets 3. etasje. De var alle bevæpnet med håndvåpen − og livredde. Den ene av dem hadde allerede fått en omgang juling av den uinnbudte gjesten som befant seg nedenunder.

«Gjesten» var en fryktet og illsint pengeinnkrever, en såkalt «torpedo»: Eivind Johansen (30) var ikke snauere enn at han titulerte seg «Kongen av Oslo».

Og nå var han på vei opp til de tre mennene på trappeavsatsen. De tre hadde ropt ned til torpedoen at han ikke måtte komme opp til dem. Ellers, gjorde mennene klart, «ville det smelle».

Smellet skulle en 26-åring stå for, ved hjelp av en revolver. Førjulsettermiddagen i lokalene til en motorsykkelklubb var i ferd med å bli blodig.

− Hendelsene den dagen gjorde noe med styrkeforholdet i torpedomiljøet, sier tidligere politi­spaner Johnny Brenna til Vi Menn i dag, 25 år senere.

Ryktet løp foran

På 1980- og utover på 1990-tallet dukket et nytt fenomen opp i Norge. Et fenomen som i likhet med de kriminelle MC-gjengene (som gjorde sin ankomst fra 1982), var importert fra utlandet.

Skyldte du penger og ikke gjorde opp for deg, risikerte du ikke lenger bare en inkassosak. Du kunne få en pengeinnkrever – en såkalt torpedo – på døra.

− Torpedovirksomheten begynte med Espen Lee og etter hvert Jan Kvalen (mangeårig vekter på Tveita Senter og av mange sett på som en lederskikkelse for Tveita-gjengen og en gudfar i Oslos underverden red.anm.) tidlig på 1980-tallet. Også folk som Hassan Sonbol og Jannik Iversen med flere kom til, sier Brenna.

− Torpedoene var gjerne store og tøffe i utstrålingen. De gikk ikke av veien for å true med og utøve vold som for eksempel brekke fingre eller knuse kne­skåler med slagvåpen når folk som ikke gjorde opp for seg, sier Brenna.

Skyldnerne kunne være for eksempel finansfolk, hvitsnippforbrytere eller andre som hadde lånt penger uten å betale, eller som hadde uoppgjort spillegjeld.

− Ofte var torpedoens rykte og frykten for å skulle bli utsatt for vold, nok til at skyldneren betalte.

Den profilerte pengeinnkreveren Espen Lee skal ha krevd inn over 100 millioner kroner i løpet av sin karriere, etter eget utsagn uten å knuse en eneste kneskål, ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv.

Torpedokrigen

Oslos torpedomiljø hardnet til gradvis utover på 1990-tallet.

− Å knekke fingrene på noen var dramatisk i gamle dager, men det er ingenting lenger, sa tidligere politimann og korrupsjonsdømte Eirik Jensen i et intervju om utviklingen i torpedomiljøet, der stadig grovere vold ble normen og hvor ingen ville tape ansikt.

Sommeren 2000 sydet Oslos torpedomiljø. En konflikt var under oppseiling.

Fire år tidligere, i 1996, hadde en tvist oppstått mellom torpedo Hassan Sonbol på den ene siden og finansakrobat Ole Christian Bach og Espen Lee på den andre over et pengekrav på 590 000 kroner.

− Jeg skal ta ham før han tar meg, sa Espen Lee i Dagbladet som svar på angivelige drapstrusler fra Hassan Sonbol mot Lees familie. Også Bach hevdet seg drapstruet av Sonbol etter angivelig å ha fått et våpen presset inn i munnen.

Sonbol på sin side, hevdet han hadde blitt lurt av Bach under et tidligere forretningssamarbeid.

− Påstand sto mot påstand, oppsummerer Johnny Brenna saken som endte med at Bach og Sonbol høsten 1996 møttes i retten.

Rundt 1997–1998 dukket den såkalte Svenskeligaen opp, forteller Brenna.

− De var store karer som drev med kampsport og jobbet som dørvakter. Derfra rekrutterte de flere torpedoer, sier Brenna.

Svenskeligaen sto bak et overfall på Jan Kvalen høsten 2000, fordi Kvalen skulle ha brutt en avtale, mente svenskene.

Senere ble Kvalen også utsatt for et drapsforsøk i eget hjem. Etter dette trakk Kvalen seg tilbake fra torpedomiljøet, og hans høyre hånd, Eivind Johansen (30) trådte frem som leder for det såkalte Kvalen-laget.

− Han kalte seg kongen av Oslo, husker Brenna i dag.

Men Eivind Johansens tid som selvutnevnt konge av Oslo, ble ikke langvarig.

Forsvunnet

13. desember 2000 fikk politispaner Johnny Brenna og kollegene ved Oslo politidistrikt en forsvinningssak i hendene. Forsvinningen gjaldt nettopp Eivind Johansen.

– Rykter gikk i miljøet om at noe hadde tilstøtt ham under et torpedooppdrag dagen før. Vi var ute i miljøet og på flere adresser og forhørte oss.

Kunne Eivind Johansen ha blitt angrepet av de samme som hadde overfalt og senere beskutt sjefen hans Jan Kvalen? spurte Brenna og kollegene seg.

Sannheten var en helt annen.

Mobbeofferets hevn

Eivind Johansen (f. 1970) vokste opp i Oslo-bydelen Torshov og ble av venner fra oppveksten senere beskrevet som hyggelig og vennlig.

− Han hadde vært mobbeoffer under oppveksten, og hadde vært tynn og hengslete. Dette tok han igjen, sier Johnny Brenna.

− I takt med at han trente mye samtidig som han inntok anabole steroider, ble han etter hvert svær og fryktinngytende. Johansen ble utagerende og høy på seg selv, og inntok både kokain og andre rusmidler og sentralstimulerende stoffer.

Topptrente Eivind Johansen var med sine 110–115 kilo og 191 centimeter ikke en man ønsket legge seg ut med.

– Han var kjent for å bruke grov vold og tortur, som å bruke drill mot kneskålene til den som skyldte penger, sier Brenna.

– Derav tilnavnet «Makita-Eivind». Ofte var rus inne i bildet når torpedoer som han var ute på oppdrag.

Eivind Johansen hadde på få år rukket å bli en beryktet torpedo i Oslos underverden, og tok gjerne oppdrag for både finanstopper og MC-klubber som Hells Angels.

I 1999, året før han forsvant, var Eivind Johansen ferdig med soningen av en dom på 4,5 år for å ha skutt en annen kriminell med flere skudd. Men småbarnsfaren Eivind Johansen skal angivelig ha besluttet å endre kurs.

– Fengselsoppholdet endret ham. Han ønsket å leve et normalt liv, sa Eivind Johansens samboer i et intervju med VG.

Torpedoens siste oppdrag

Men Eivind Johansen hadde likevel ikke tatt sitt siste oppdrag som voldelig pengeinnkrever.

Om ettermiddagen 12. desember 2000, dro 30-åringen ut for å hente inn utestående penger fra et medlem av MC-banden Untouchables. Derfor reiste store politistyrker ut til MC-bandens lokaler på Alnabru for å finne spor etter den savnede torpedoen, husker Brenna.

Men hos Untouchables lot ingen lot til å vite noe om saken.

I alle fall ikke med en gang.

Men alt dagen etter, 14. desember 2000, meldte en 26-åring som skal ha vært en lederskikkelse i Untouchables, seg for politiet. Ikke bare visste 26-åringen hva som hadde skjedd med Johansen:

− Han tilsto også å ha skutt og drept Eivind Johansen, men hevdet drapet hadde skjedd i nødverge, sier Brenna.

Neste kveld ble liket av Eivind Johansen funnet i en uregistrert, hvit kassebil på Roa på Hadeland.

− Selvforsvar

Foranledningen for Johansens besøk hos Untouchables var å kreve inn en angivelig gjeld fra 26-åringen. Johansen kan ikke ha fryktet for egen sikkerhet under oppdraget. Han var i motsetning til under mange andre oppdrag hverken bevæpnet eller iført skuddsikker vest.

Kort tid etter at Eivind Johansen klokken 14:30 12. desember 2000 ankom Untouchables’ lokaler på Alnabru i Oslo, skal en krangel ha oppstått.

Tema: Hvem som egentlig skyldte hvem penger.

26-åringen forklarte politiet at han var blitt slått hardt i ansiktet av Eivind Johansen under krangelen. Mens han lå nede, ble han slått og sparket flere ganger.

Eivind Johansen skal ha truet med å rive ut adamseplet på 26-åringen. Men etter at flere personer kom til, roet situasjonen seg en liten stund.

26-åringen søkte tilflukt sammen med en 28 år gammel kamerat i klubbhusets tredje etasje, der flere av medlemmene også bodde. 28-åring skal ha forklart 26-åringen at Eivind Johansen ikke anså seg ferdig med oppdraget.

Tvert imot; Eivind Johansen skulle ha sagt til dem at det skulle «bli mye blod på stedet», og at plassen utenfor måtte ryddes.

− Preg av henrettelse

Eivind Johansen kom etter hvert løpende opp mot tredje etasje der de tre mennene hadde tatt tilhold, angivelig «helt vill i ansiktet». 26-åringen rettet etter egen forklaring sin revolver mot Eivind Johansen og avfyrte ett skudd.

Da skuddet ikke stoppet Johansen, avfyrte 26-åringen to eller tre skudd til i rask rekkefølge. Johansen falt baklengs nedover trappen. Der ble han liggende urørlig.

De tre mennene konstaterte at Eivind Johansen var død.

De tapet hendene og føttene hans, trakk sengetøy over hodet hans sammen med en søppelsekk, og bar liket av den storvokste torpedoen ned trappen. Siden plasserte de liket i en hvit kassebil som senere ble kjørt til Roa på Hadeland og etterlatt.

I den senere rettssaken hevdet 26-åringen som avfyrte de dødelige skuddene at drapet hadde skjedd i nødverge og av frykt for egen sikkerhet. Retten mente drapet bar preg av å være en henrettelse.

Domstolen kom likevel til at 26-åringen og de to andre hadde handlet i «berettiget harme», noe som medførte redusert dom. 26-åringen ble dømt til seks års fengsel, de to andre til henholdsvis fire og to års fengsel for medvirkning.

Etterspillet

Etter drapet på Eivind Johansen, oppsto et maktvakuum i torpedomiljøet, sier tidligere politispaner Johnny Brenna.

− Med både Jan Kvalen og Eivind Johansen borte, tok Svenskeligaen over.

Men etter hvert kom en annen tankemåte inn, noe som medførte en endring i måten torpedoer opererte på.

− De etniske gjengene som kom inn utover på 2000-tallet, som A-gjengen og B-gjengen, hadde en annen mentalitet. De tenkte heller at «vi er mange, det er antallet som teller», refererer Brenna.

− Da forsvant de store, enslige torpedoene gradvis, sier Brenna.

– Nå rekrutteres jo barn under 16 år til oppdrag via Internett, sier Brenna og tenker blant annet på de kriminelle nettverkene som har stått bak flere granatangrep mot Oslo og østlandsområdet høsten 2025, både mot forretninger og privatboliger. Formålet har vært å skremme angivelige skyldnere til å betale, enten ved å gå på dem direkte eller på familiemedlemmene deres.

MC-klubbene

Også de kriminelle MC-­klubbene var et fenomen som kom til Norge på 1980-tallet.

Også disse hadde sine torpedoer, sier tidligere politi­spaner Johnny Brenna.

− MC-gjengene bar hver sin vest. Vesten innga frykt. I tillegg innga MC-medlemmene frykt gjennom sin fysiske størrelse. Torpedooppdragene de tok på seg ble gjerne gjennomført av mindre definerte personer selv om enkelte av de profilerte torpedoene tok saker også for dem.

MC-krigen på 1990-tallet er et godt eksempel, der folk gjerne kjøpte gjeld og man hadde brøker på hva ulike personer skulle ha som andel av pengene som kom inn. Folk kunne bli bøtelagt for å ha sagt eller gjort noe feil.

− Et samlingspunkt

Ikke bare Eivind Johansens samboer mente at bildet av Eivind Johansen som en livsfarlig og nådeløs pengeinnkrever var unyansert. Flere pekte på at han også var en kjærlig familiefar.

− Vi som kjente Eivind kjenner oss ikke igjen i medienes fremstilling av ham som en voldsmaskin. Vi vil huske ham som en unik personlighet, et samlingspunkt, en familiemann med et stort hjerte og en lojal venn som alltid stilte opp, sa Eivind Johansens venn Morten Strømberg til VG.

− Slik jeg husker Eivind Johansen, var han aldri ufin eller truende mot oss i politiet, sier eks-spaner Johnny Brenna.

− Vi hadde en god dialog med flere av torpedoene, også torpedoene fra MC-klubbene, sier Brenna.

«Versting» ble hjelper

Shahid Rasool var på 90-tallet en av Oslos meste beryktede torpedoer.

Da Rasool slapp ut av fengsel i 2009 etter soning av en dom på 12 år for flere titalls forhold inkludert vold og frihetsberøvelse, besluttet han å legge livet med kriminalitet bak seg.

− Jeg var heldig og fikk jobb som kampsportsansvarlig på Partner Gym på Grønland, sier han til Vi Menn i dag.

Noen av ungdommene han kom i kontakt med i sin nye jobb, hadde kommet på kant med loven eller hatt befatning med gjenger. Nå søkte både ungdommene og deres foreldre hjelp hos Shahid. Shahid Rasool besluttet å kombinere lidenskapen for kampsport med å hjelpe andre ut av et liv i kriminalitet.

− Fra 2012 begynte jeg å jobbe med kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom kampsporten, sier han.

− Jeg har også meglet mellom flere gjenger og i uenigheter i kriminelle miljøer.

Fra 2021 ble hans nye lidenskap permanent. Da fikk han jobb i en organisasjon som har som mål å bygge åpne, trygge fellesskap, der barn og unge kan være seg selv og leve og utvikle seg som hele mennesker.

− Jeg fikk fulltidsstilling i Forandringshuset der jeg jobber med avhopperprogram og forebygging av kriminalitet. Det kjennes godt å kunne utgjøre en forskjell, sier Shahid Rasool, mannen som en gang var en fryktet torpedo i Oslos underverden, men som snudde sin mørke fortid til noe positivt.

Kilder: Aftenposten, NRK, Wikipedia.org, Vi Menn nr. 21/2005, Oslo tingrett, Vi Menn nr. 8/2006, VG, Sandefjords Blad, Dagens Næringsliv.