Baren der ingen under 55 år slipper inn: «Her ser vi at de eldre finner hverandre»

Her, midt i Stockholm, kan seniorer møte jevnaldrende for et glass uten å bli ruinert – og de slipper å overdøve bråkete ungdommer, plingende mobiler eller «dunk-dunk»-musikk.

– Ja, det hender absolutt at vi nekter folk som ikke har fylt 55 år. Om de så er 54..! Visst har noen blitt litt irritert, men en regel er en regel, sier Ahmet Özdemir i baren.

Klokken er halv fem, en vanlig tirsdag, og de stockholmere som haster frem langs en av Södermalms mest trafikkerte gater, plages med å ta av og på jakker i det blåsige været. Men her, innenfor dørene på Ölkafé Uven, råder roen.

Belysningen er behagelig, musikk spilles på lavt volum, og ved de tjue småbordene sitter bargjestene og småprater med hverandre. Her i summingen finnes det ikke en ungdom så langt øyet kan se.

Mange ensomme

På bare 3,5 måned har den lille ölkaféen med aldersgrense blitt en liten rikssnakkis i Sverige. 

For etter at man åpnet dørene i januar i 2025, spredte ryktet seg raskt. Eieren Ahmet Özdemir, som også har baren vegg-i-vegg, hadde da fundert en tid på hvordan han skulle bruke lokalet for det som tidligere hadde vært en delikatessebutikk.

– Etter 20 år i bransjen har jeg ofte blitt slått av de mange eldre gjestene som sitter alene ved sine bord – og har noen ganger syntes litt synd på dem. Ensomhet er et stort problem i samfunnet. Så slo det meg: hvorfor ikke åpne en bar med litt bedre priser, der vi innfører aldersgrense - og samtidig gi noe fint tilbake?

Fremme ved baren hilser noen av de køende gjestene gjenkjennende på bartenderen – og på hverandre. 

På en svart veggtavle listes dagens tips: En flaske øl 29 (svenske) kroner, et glass hvitvin for 45 og et smørbrød med roastbiff eller laks, 39 kroner stykk.

Ahmet smiler og sveiper ut mot lokalet og forteller at her en gang i tiden har ligget et klassisk ølsted.

– Dette har blitt som et hellig sted, en fristad. Her ser vi at de eldre finner hverandre. De er alle fra samme generasjon, de har gått gjennom mer eller mindre de samme tingene og de trenger ikke introdusere seg.

Ved et ståbord ved siden av baren står Karl Neuhold med et glass cava. Han har bodd i nabolaget i 47 år.

– Dette er et bra initiativ. Man skal pokker meg ikke sitte hjemme og være ensom når man er gammel. De siste årene i livet skal man ha det bra! sier han.

Billigere priser

Karl Neuhold, som lenge har viet seg til trygghetsskapende arbeid i bydelen, nevner en pub tvers over gaten som etter en renovering nå tar 125 kroner for et glass hvitvin.

– Hvem har råd til det?

Rundt et annet bord sitter Tina Brokmark, Maria Rasmusson og Susanne Schager. Dette er første gang de møtes siden 1978, da de gikk ut av skolen. Den gamle vennegjengen er fornøyd med valget av sted for sin gjenforening.

– Ja, vi ville teste dette konseptet, det føltes lavmælt og bra! sier Tina.

De synes alle stedet virker familiært. Maria forteller hvordan hun tidligere har hørt gjestene ved bordet ved siden av si at man ofte begynner å snakke med hverandre.

– Men litt skuffet er vi jo, at vi ikke fikk vise legitimasjon...! sier Susanne og smiler.

Les også: (+) Jakter på nazi-spor under jorden i Oslo: Et stort kart får nakkehårene til å reise seg

Lav og rolig bakgrunnsmusikk

I baren spilles det bare lav og rolig bakgrunnsmusikk, for det meste blues og jazz. Man vil ikke gjøre det vanskelig for folk å høre hverandre. Ved et bord innerst sitter gjesten Heimo, som har vært her 3-4 ganger for å møte en kvinnelig bekjent. Han har problemer med hørselen og synes det er deilig at man kan snakke normalt.

– Det er deilig å slippe ungdommer. Hvorfor skal jeg omgås med dem? Det beste her, det er aldersgrensen.

– Og 45 kroner for et glass vin, det er bra, sier han og reiser seg for å kjøpe et til.

Å komme inn som gjest på en kro med en rullator, trenge et lett tilgjengelig bord, hjelp med bordservering kan oppleves som at du ikke hører til, mener Ahmet.

– Det er ikke en god følelse, at det påpekes at «nå er du gammel, du klarer ikke det der.» Å være eldre i dag er veldig ekskluderende.

– Men her får du selv stå i kø for å få et bord, gjøre din egen bestilling. Her inne er alle like. Og til slutt, vet du hva som skjer da? Du føler deg ung igjen! Som en i gjengen. Og for en 70-80-åring som får føle seg 20 år yngre - det er en superfølelse! Alle trenger et slikt sted.

Behovet for en bar som utelukkende er til for seniorer virker stort. Ahmet konstaterer videre at det også gir en samholdsfølelse å møte andre som er alene under store høytider.

– Det viser jo at du ikke er den eneste som ikke har noen å være med, for eksempel påskeaften.

Les også: Ole (96): – Hemmeligheten er å ta seg en «kule» av og til

Ryktet spredte seg

Uven har fått mye oppmerksomhet og de første ukene kom hundrevis av gjester daglig reisende fra hele byen, ja hele landet, ifølge Ahmet. Tidvis måtte gjestene stå i kø for å komme inn.

– Folk viste hverandre slik respekt, de valgte å ikke bli så lenge for å også la andre få sitte en stund.

Den positive responsen fra gjestene har overrumplet deg?

– Ja, den takknemligheten jeg har sett i deres øyne, det kan jeg ikke beskrive … Flere ganger har jeg spurt meg selv: hvorfor har jeg ventet så lenge med å åpne et slikt sted?

Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.