For 55 år siden la de en plan. Nå deler fire venner gård, middager og alderdom

«Når vi en gang er ferdige med jobb og barn, skal vi flytte sammen og ha det gøy igjen.»

Lisbeth Wemmelund smiler mens hun forteller om planen som lå og ventet på å bli realisert i årene det tok venneparene her ved bordet å få barn og gjøre karriere. Det er 55 år siden, og nå sitter de, grå i toppen, og drikker formiddagskaffe med utsikt over Kalø Vig på felleseiendommen sin mellom Rønde og Hornslet på Djursland.

– Vi møtes alltid klokken 10.30 og setter av en halvtime til det, forteller Christian Højlund.

Se video: Halvor Bakke: Unngå å gjøre dette

Med sine 79 år er han den eldste av de fire vennene som bor parvis her på den firelengede gården. Christian og kona Annette, som er fire år yngre, har vært gift i 55 år, mens Sven og Lisbeth, som begge er 73, giftet seg i 1973. Annette og Christian var gjester i bryllupet, så de fire menneskene her ved bordet har en historie sammen som strekker seg langt tilbake.

– Christian og jeg kjente hverandre fra videregående, og vi flyttet sammen til Aarhus for å studere. Vi sang i studentkoret, der vi møtte Lisbeth og Sven, forteller Annette, før Lisbeth skyter inn:

– Og så hadde vi det så gøy sammen og var ofte hos Annette og Christian fordi de hadde så god plass, mens Sven og jeg bodde i en liten leilighet.

Både hun og Sven utdannet seg til leger og har hatt egen praksis i Højbjerg, sør for Aarhus, i mange år. Christian var prest i Silkeborg i mange år, og Annette var lektor på gymnaset.

Selv om ikke alle ble boende i Aarhus, har byen vært deres felles omdreiningspunkt. Da de bestemte seg for å oppfylle drømmen om å bo sammen, måtte det derfor være i nærheten av byen der de i sin tid møttes.

– Vi har gjort det motsatte av andre på vår alder, som nedskalerer. Vi har oppskalert, sier Christian.

Bårebuketter i hagen

Sven, Lisbeth, Annette og Christian har bodd på Ønbjergvej siden 2015, og det var egentlig ikke meningen at de skulle flytte sammen så raskt. Men fordi stedet kom for salg, handlet de «før tiden», som Christian uttrykker det.

Stedet er en restaurert gård med fire fløyer. Den ene er bolig for Annette og Christian, og den andre er for Sven og Lisbeth, som bor i eiendommens opprinnelige hovedhus og har en leietaker i etasjen over.

I en tredje fløy er det et gjestehus som brukes flittig når parenes til sammen seks voksne barn og 19 barnebarn er på besøk. I tillegg har de et stort, felles hobbyrom hvor de blant annet maler, vever og syr.

– Vår eldste sønn ble helt nervøs da han hørte om dette stedet, for han trodde at han måtte komme og overta hele ansvaret, forteller Sven med et smil og legger til:
– Men det har vi tatt hånd om.

Med det mener han og resten av firkløveret at de har tatt høyde for alle – også de verst tenkelige – scenarier.

– Sven og jeg har prøvd både felleskjøp og bofellesskap før, og vår erfaring er at hvis man ser for seg alt som kan skje og får det skrevet ned, skaper det ingen problemer. Man sier gjerne at «det skal vi nok finne ut av», men det bør man ikke satse på, fastslår Lisbeth.

– Vi gledet oss, men i en periode handlet alt om hva som ville skje hvis vi ble uvenner, eller om en av oss skulle falle fra, forteller Annette.

Christian forteller muntert at de har plantet et buskas i hagen som kan levere bårebuketter, for i tillegg til tanken på egen bortgang er de fire i en alder der folk rundt dem går bort.

Nedskrevne avtaler

Økonomi og død er blant temaene som kan splitte selv de beste venner, og derfor er alle avtaler skrevet ned og gjennomgått av en advokat. Sven og Lisbeth hadde mer kapital enn vennene sine og har betalt to tredjedeler av eiendommen. Derfor har de laget en ordning der de bidrar forholdsmessig til de faste utgiftene.

– I begynnelsen, da vi nettopp hadde flyttet hit, hadde vi svært formaliserte møter, men det har vi ikke lenger, sier Annette.

Selv om det kanskje kan høres ut som om de praktiske formalitetene tar overhånd, er poenget til de fire vennene at grundig gjennomarbeidede avtaler har satt dem fri, slik at de i dag har et avslappet forhold:

– Vi har valgt tryggheten sammen, og man kan ikke være enige hele tiden. Noen vil iblant bli skuffet, sier Lisbeth.

– Vi har noe felles, og så har vi hvert vårt liv. Utgangspunktet vårt er at vi hjelper hverandre, i gode og onde dager. Det skjer noe når vi sitter fire i stedet for to rundt middagsbordet. Og det gjør vi ofte, for vi spiser sammen når alle er hjemme og bytter på å lage mat til hverandre. Vi er flinke til å legge ting på bordet og si det som det er, for ellers fungerer det ikke å bo sammen, sier Christian.

Både han og Lisbeth utdannet seg til psykoterapeuter før de flyttet hit, og de holder kurs og tar imot klienter i et lokale i en av fløyene. Det er også de to som steller den store kjøkkenhagen, mens Sven er glad i å spille piano og studere fuglelivet, og Annette broderer og samler på frimerker.

Det var et felles krav til boligen at den skulle ligge i nærheten av vannet, og hver morgen sykler alle – bortsett fra Annette – ned for å ta et morgenbad, selv om Sven med et smil innrømmer at han tok en pause i vinter.

– Det ble litt for kaldt for meg, sier han.

Han og Lisbeth reiser en del med barnebarna og med hverandre, mens Annette og Christian «bruker pengene på kulturlivet i Aarhus», som Annette uttrykker det. De trives med å kunne dyrke interessene sine både sammen og hver for seg, og har ingenting negativt å si om tilværelsen i bofellesskapet.

Som Christian oppfordrende avslutter:

– Det er et godt argument for å bo flere sammen at det gagner både ekteskapet og vennskapet. Jeg vil si at det krever mot og økonomisk beredskap, men aller mest vil jeg si: Gjør det. Gjør det. Gjør det!

Denne artikkelen ble publisert på alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en redigert versjon. 

Interessen for huset var stor, men alle bud ble avslått – helt til familien sikret seg drømmehjemmet