Overtroisk? Dette sier det om deg

Halloween er en dag som er sterkt forbundet med overtro. Kelterne mente at grensen mellom de levende og de dødes verden forsvant 31. oktober. Derfor kledde de seg ut som spøkelser, slik at de døde ikke skulle ta dem.

I dag kan vi le av dette. Men det er mange former for overtro som fremdeles lever. Når kaffekoppen knuser fredag den 13., er det tross alt fordi det er ulykkesdagen. Og når du glemte å kjøpe melk, er det vel egentlig den svarte katten som løp over veien som har skylden?

Du krysser kanskje fingrene for at flyet er i rute? Når du sier at du må holde deg frisk i helgen, følger du kanskje opp med «bank i bordet»? Og du åpner vel aldri en paraply innendørs?

Hvorfor tro på overtro?

Innerst inne vet vi at kryssede fingre ikke fikser feil i flymotorer. Og legevitenskapen er ganske klar på at et bank i bordet ikke kan fjerne et virus. Likevel fortsetter vi med disse ritualene. Hvorfor?

Vi spør psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg.

– Følelsene styrer mer enn vi tror, særlig når det handler om mulig fare. Selv når vi vet at det ikke er farlig, kan følelsen av uro dukke opp, sier han.

Hjernen vår er laget for å være føre var: Hvis noe kan være farlig, vil vi heller overreagere enn å ta sjansen på å overse det.

– Det koster oss lite å være litt ekstra på vakt, men det kan koste mye å ignorere en reell trussel, sier han.

Les også: (+) I nesten 80 år hadde søsknene fått være i fred i sin egen lille verden på gården øverst i dalen. Så skjedde det ufattelige

Får bekreftelse

Han trekker også frem det som kalles bekreftelsesfellen.

– Når vi først har lært at fredag den 13. betyr uflaks, vil vi lettere legge merke til alt som går galt akkurat den dagen og samtidig overse alle de gangene ingenting skjer. Det forsterker bare følelsen av at noe er «annerledes» med akkurat denne datoen. Så selv om vi vet bedre, kan følelsene og tankefellene våre dra oss i en annen retning.

De fleste av oss vil iblant oppleve uflaks eller negative hendelser. Da søker vi gjerne etter en forklaring.

– Å si at «det var fordi det var fredag den 13.» er en enkel måte å gjøre det meningsfullt på. Det gir en form for illusjon av kontroll: Hvis vi vet hva vi kan skylde på, tror vi kanskje at vi kan unngå det neste gang. Dette henger sammen med det psykologer kaller attribusjon. Vi leter etter årsaker til det som skjer, spesielt det negative. Det kan være alt fra stjernetegn til dårlig karma eller svarte katter. Vi liker bedre en dårlig forklaring enn ingen forklaring i det hele tatt, sier han.

Til slutt må vi spørre psykologen om han klarer å ha lave skuldre fredag den 13.?

– Ja, jeg er veldig analytisk anlagt. Men det betyr ikke at jeg er helt immun. Jeg kan fortsatt ta meg selv i å tenke «selvfølgelig skjer dette i dag» hvis noe går galt, avslutter han.

Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling