Maria var sykmeldt i ett år. Dette endret alt

Det er ikke for sent å oppfylle nye drømmer selv om du er godt voksen, sier Maria Almli (45) fra Steigen. Hun har skrevet bok om friåret kjæresten og hun tok da barna ble voksne og forlot redet, «Dagbok fra et friår».

Norsk Ukeblad møter henne på kaia i Sandnessjøen. Over en kopp kaffe tar hun oss tilbake til juli 2023:    

Maria og kjæresten Bjørn Godal (54) satt i en robåt i ferd med å ro rundt Hamarøy i Nordland. Endelig skulle de realisere drømmen. Året lå foran dem, blankt og urørt. Sammen skulle de oppleve frihet og dra hvor de ville. Endelig følge drømmene sine.

En drøm var å være mye på havet, ro i naturskjønne omgivelser, over fjord, forbi fjell og små øyer. Kanskje fiske underveis, se sola gå ned havet. Bare være til, her og nå. Kjenne luksusen av å ikke ha noen faste planer, bare dra dit de fikk lyst til, rundt om i Norge, ta de turene de ikke fikk tid til i vanlige helger og ferier. 

Nå satt de to altså i en liten trebåt og rodde ut mot Vestfjorden. Maria kjente presset stige. Hvorfor hadde de forlatt hverdagen de levde så godt i?

Tusen tanker raste gjennom hodet hennes.

Shit, hva hadde de egentlig gjort? Hvorfor hadde hun ikke tenkt på alt som kunne gå galt før? 

I tillegg til uregjerlig vær, sterk vind, strøm og høye bølger skulle de to fungere godt sammen – et helt år! Helst måtte begge bli fornøyd med valget de hadde tatt og turene de la ut på.

Maria tenkte på huset og den vakre hagen i Steigen, som de hadde leid ut i et helt år. De meningsfulle jobbene de hadde forlatt. Og barna. Selv om de hadde forlatt redet, hadde hun dårlig samvittighet over å leie ut barndomshjemmet deres. Hun tenkte på det gode livet de forlot i hjembygda Steigen, naturen der som hun var så glad i, stiene hun kjente. Nå var det bare henne og Bjørn, i en robåt, og to par årer.

Sykmeldt i ett år

Det var da Maria møtte veggen i 2016 drømmen om å ta et friår begynte å spire. Men det skulle gå mange år før drømmen ble satt ut i livet. Hun hadde rett og slett for mange prosjekter på gang. 

Maria hadde alltid vært handlekraftig: Bygdeforsker, sosiolog, trebarnsmor og en samfunnsengasjert ildsjel. Hun holdt foredrag om friluftsliv og bolyst, var spaltist i Nationen, arbeidet med en doktorgrad og hadde flere nasjonale styreverv. I tillegg løp hun, trente styrke og var mye ute på tur, sanket og høstet.

– Jeg ville nok være en som mestret mye, «I can do it», tenkte jeg, grep muligheter, kjørte på. Det funket lenge – helt til det ikke gjorde det lenger.

Til slutt sa kroppen stopp. Maria fikk smerter i ryggen, ble utmattet, flat i humøret og en mer bekymret utgave av seg selv.

– Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Jeg som alltid hadde hatt overskudd og energi, begynte å grue meg mer til ting, måtte kalkulere og spare på energien. Det var vondt å ikke kjenne igjen seg selv.

Maria var engasjert i lokalmiljøet og brant for å få folk til å bli boende i bygdene. 

– En dag merket jeg at jeg ikke var like glad lenger. Selv om jeg har tre nydelig barn, bodde på verdens vakreste plass og hadde møtt mannen i mitt liv. 

Hun ble helt sykmeldt i ett år. For første gang på lenge hadde hun tid til å puste – og til å tenke.

– Jeg innså at livet er for kort til å haste rundt for å levere og prestere mest mulig. Jeg ville leve saktere, oppleve på ekte og se hva som skjedde om vi ga oss selv mye fritid, ute i naturen.

Først i 2020 fikk hun diagnosen Hashimotos sykdom, en autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen som ofte utløses av langvarig stress. Sykdommen forekommer over fem ganger hyppigere hos kvinner sammenlignet med menn. Den rammer omtrent fem prosent av voksne, og har ingen spesifikk behandling, skriver snl.no.

– Da falt alt på plass. Jeg forsto hvorfor jeg var så sliten og alle symptomene som fulgte med. Det var en lettelse, men også et varsko. Jeg måtte gjøre endringer, sier hun.

Sparte til et friår

Maria ville ut av hamsterhjulet.

– Barna var blitt store, og vi hadde friheten. Vi satte en dato i kalenderen og bestemte oss for å spare til et friår.

De opprettet en egen konto i banken og kalte den «Friår». Hver måned satte de inn et beløp. De varslet arbeidsgiverne sine og begynte å glede seg.

– Vi ville ikke planlegge noe. Hele året skulle ligge åpent. Vi måtte kunne dra dit vi ønsket etter årstidene, været og lyset.

Våren 2023 pakket de ned huset og leide det ut. 1. juli sto de klare med det de trengte i sekk og bager.

De hadde satt opp hver sin forventningsliste for året, type turer og varighet, men ingen konkrete turmål.

– Vi kom oss heldigvis rundt Hamarøy i robåten sier Maria og ler.

Livet på havet ga mersmak, og mot slutten av året spontankjøpte paret en seilbåt. Maria tok båtførerprøven. Så seilte de fra Fredrikstad til Steigen. 

Før det gikk de også over den vide Finnmarksvidda. Det gikk over all forventning. 

Maria kjente tidlig i året at hun hadde behov for alenetid, at hun fikk å reflektere rundt nye inntrykk, og hva det gjorde med henne å være på tur. 

– I starten var jeg litt engstelig for hvordan turene ville gå og ble raskt sliten om vi gikk for fort, bar for tungt. Jeg trengte mer hvile enn Bjørn, tid for meg selv og begynte å skrive dagbok. Egentlig skrev jeg for min egen del, men etter hvert ble det klart at andre kanskje kunne ha nytte av mine refleksjoner og erfaringer. Vi fikk mange spørsmål og tilbakemeldinger på livsvalget. Planen ble å gi ut bok når hun kom hjem.

Kollapsen i Børgefjell

Kollapsen Maria hadde fryktet, kom da paret var midt inne i Børgefjell.

– Vi var på den første lange vandreturen og befant oss flere kilometer fra leirplassen, helt uten dekning på telefonen. Brått satte problemer med stoffskiftet inn, ryggen verket, hele kroppen bremset, ville ikke mer.

– Bjørn måtte leie meg tilbake til teltplassen. Han tok meg i hånden og gikk ett skritt av gangen. Heldigvis gikk det fint. Hun lærte mye av den turen. For eksempel at hun måtte holde dag tre hellig, ha den som hviledag på turene fremover. 

Maria hadde også behov for å dra på tur alene. 

– Bjørn kan mer om teknisk friluftsliv enn meg, og han vil som regel både høyere og brattere.

Maria dro på rideturer alene i Rondane og på Dovre.

– På de turene kjente jeg mestring på en egen arena, og at jeg ble en i gruppa som kunne mye om friluftsliv.

Den aller fineste turen var allikevel å gå Fosen på langs. Hun har mye slekt i regionen. Bjørn har vokst opp i Rissa og var mye på tur der i barndommen.

– Det var en spesiell følelse å vite at jeg gikk i slektas fotspor. Jeg reflekterte over hvordan bestemor og oldeforeldres liv hadde vært akkurat der, i den samme utsikten, flere tiår bakover. 

Underveis i friåret besøkte Maria og Bjørn barna sine som bor spredt i hele landet. Noen av dem ble med på deler av turen. 

Skiftet jobb

Etter turen følte Maria seg mer som den hun var før årene med utmattelse og sykdom. Både hun og Bjørn fikk ny innsikt og inspirasjon som følge av friåret. 

Bjørn fant ut at han trengte et skifte og fikk en ny jobb i Bodø, mens Maria skulle tilbake til sitt gamle liv på Steigen.

– Jeg ble overrasket over hvor liten lyst jeg hadde til å dra tilbake til det gamle livet mitt. Jeg ble nok redd for å falle tilbake i gamle tankemønstre.

Etter et år hvor hun forsøkte å lande i Steigen, og samtidig skrev ferdig dagboka fra friåret, søkte hun en kommunikasjonsjobb i Sandnessjøen. Kjæresteparet pendler nå mellom Sandnessjøen og Bodø. 

– Livet må ikke være A4. Det er aldri for sent å lete frem nye drømmer og oppfylle dem – selv om man er godt voksen. 

Marias tips: Slik kan du forberede et friår

• Marker en realistisk startdato i kalenderen.

• Fortell om plan og oppstartsdato til andre. Det gjør ideen konkret. 

• Begynn å spare. Opprett konto og legg inn faste trekk på kortet. 

• Lei ut boligen. 

• Fortell folk at du skal på tur og hvor du har tenkt deg. Mange er stolte over hyttene sine og låner gjerne ut. 

• Pakk og reis så lett som mulig. Man greier seg med mindre enn man skulle tro. 

• Ikke planlegg for mye. La lyst, modus og lokale tips få rom til å styre veien. 

• Vær forsiktig med å binde deg til avtaler, «bare» en bursdag, et bryllup, en konferanse i friperioden din. Ett år går fort. La deg selv ha helt fri og åpen tid.