Landet uten pilot

Marerittet startet etter ti minutters flyging. Pensjonisten John Wildey (77) var på en hyggetur med en kompis over Nord-England en kveld i oktober 2013 da pilotvennen plutselig følte seg dårlig og sank sammen bak stikka.

Wildey hadde på tross av 24 år bak et skrivebord i Royal Air Force, aldri styrt et fly på ordentlig. Nå kjente han angsten ta grep mens han samtidig forsøkte å vekke kameraten og holde flyet på kurs.

Piloten våknet snart til liv og fikk rettet opp kursen til flyet. Men etter fem minutter svimte han av igjen. Denne gangen for godt. John Wildey visste at han var i livsfare. Men han gjorde to ting riktig: Bevarte fatningen, fant radioknappen og ropte «mayday».

Les også:  På 318 meters dyp gjorde Marinen et mystisk funn

Fløy stabilt

Flykontrollen på Humberside Airport varslet brannvesen og ambulanser, og scramblet et Sea King-helikopter fra RAF. Imens klarte Wildey å holde flyet på stabil kurs. Han var godt nok kjent i området til å følge landemerkene.

Da han fikk øye på den enorme Humber-broa, styrte han mot den, og fikk beskjed om å svinge til høyre og følge hovedveien mot flyplassen.

− På det tidspunktet hadde flyplassen fått tak i to flyinstruktører som kjente flyet, en Cessna 172, godt, forteller Wildey.

− De loset meg videre, og snart fikk jeg beskjed om å se etter helikopteret på venstre side. Jeg fikk øye på det litt lenger fremme, og fulgte etter, legger han til.

Bevarte fatningen

Imens hadde solen gått ned og mørket begynte å senke seg. Wildey visste ikke hvordan man slo på lysene på instrumentpanelet, men fortsatte ferden bare ved å se ut av vinduet.

På grunn av vindretningen ble John guidet ned mot den korte tverrbanen.

− Men jeg klarte ikke å få øye på den i mørket, så vi måtte gjøre et nytt forsøk, denne gangen på hovedbanen, sier han.

− På andre forsøk kunne jeg se rullebanelysene forut, men instruktøren sa at jeg lå for lavt til å nå frem.

Heldigvis bevarte John fatningen og klarte å gi gass for å gjøre både forsøk to og tre nye forsøk.

− På fjerde forsøk var høyden riktig, og da instruktøren ba meg om å dra av gassen, var det bare å gjøre som han sa.

Setet hans var stilt for langt tilbake til at han kunne nå brems og siderorspedalene. Likevel var farten lav da flyet dreiet mot venstre, dro av rullebanen ut på gresset og stoppet av seg selv uten nevneverdige skader. Selv kom John Wildey fysisk uskadet fra det timelange dramaet, men var lenge preget av sjokket og tapet av vennen.

John Wildey er langt fra den første som har kjent på livstruende ensomhet i en cockpit et par tusen fot over bakken.

Landet med én motor

I april 2012 ble 80 år gamle Helen Collins brått enke i lufta på vei hjem til Wisconsin fra Florida da mannen hennes, John, døde bak spakene på familiens tomotors Cessna 414. Også hun klarte å bevare fatningen selv om hun ikke hadde flysertifikat.

Et fly ble sendt opp for å guide henne ned mens pilotsønnen hennes instruerte og beroliget den 80 år gamle kvinnen over radioen. Ifølge ham var hun roligere enn alle nede på bakken.

Mens flyet sirklet over flyplassen, stoppet den ene motoren på grunn av bensinmangel. Utrolig nok klarte Helen å utføre landingen på bare en motor, noe som er krevende selv for erfarne piloter.

Men hvordan ville det gått i et større passasjerfly?

Gode odds

Så hva om du befinner deg i et fly der begge pilotene har spist bedervet fisk, og passasjeren i sete 33B får sin store drøm oppfylt når flyvertinnen spør om det finnes noen om bord med flysertifikat?

Den tapre hobbyflygeren med flere timer med Cessna 172 sier ja, setter seg i kapteinssetet, lander trygt og blir dagens helt − kan man forestille seg.

Men om det hadde gått bra i virkeligheten, er vanskelig å si.

− Oddsene bør nok deles i to kategorier; før og etter passasjeren sjekker inn på radioen, sier mangeårig flykaptein Jan Tore Bjørge i Norwegian.

Les også:  Dette er hva flypersonalet egentlig ser etter når du går om bord i flyet

Han snakker med over 15 000 flytimers erfaring, en tredel av dem som instruktør.

− Hvis passasjeren sjekker inn på radioen for hjelp, er oddsen faktisk rimelig bra. Det betyr at han kontrollerer flyet noenlunde bra, og til og med har funnet frem til radiomikrofonen. Alternativet er nok panikk idet pilotene bikker over.

Bjørge er også arkitekten bak et kurs den amerikanske Pilatusorganisasjonen tilbyr ledsagerne til eierne av privatfly.

− Pilatus PC-12 er et enmotors turbinfly som er populært som privatfly i USA. Det er et av de få tyngre avanserte flyene som kan flys av kun én pilot, og mange av kundene er fedre som flyr med familien på tur. Nettopp derfor er det lurt at mor kan ta over og få flyet noenlunde trygt ned hvis det skulle skje noe, forteller han.

Kurset besto av noen timers teori på bakken og innebar både manuell flyging og å kunne gi input til autopiloten. Det fungerte utmerket, og alle elevene fløy på autopilot, snakket med tårnet og gjennomførte selvstendige landinger med Bjørge ved siden av.

Bruk autopiloten

− En B-737 er så annerledes å fly at det egentlig ikke er noen fordel med småflyerfaring. Derimot kan alle timene man har tilbrakt foran PC-en med simulatorspill bedre oddsene, sier Jan Tore Bjørge.

Siden flyet sannsynligvis allerede går på autopilot, gjenstår bare prosessen med å sette autopiloten opp for en automatisk landing. I computeren vil ruten flygerne la inn før de dro fra gate, føre flyet til ankomstflyplassen.

Det som gjenstår er å legge inn en lavere høyde, den som innflygingsglidebanen skal treffes på, så flyr flyet resten av turen selv.

Vi Menn har tidligere beskrevet opplevelsen av å lande en B-737 med autolanding i simulator. Instruktøren satt med hendene i fanget og instruerte skritt for skritt hvordan man skulle stille høyde og radiofrekvensene. Flyet tok bakken og bremset opp av seg selv uten at noen av oss rørte stikka.

− Da er det bare å rette seg opp og fikse på sveisen i påvente av NRK og VG. Forutsatt at du har klart å bevare fatningen hele veien. Nesten alle kan klare å lande med en instruktør. Å sitte der helt alene, er noe helt annet, sier Bjørge.

Dødelig utfall

Passasjerer har aldri måttet ta over passasjerfly med begge pilotene indisponert. Det nærmeste man kommer var i 2005:

Helios Airways 522, en B-737 styrtet etter at samtlige, inklusive pilotene, mistet bevisstheten på grunn av svikt i trykkabinen. Rett før motor­ene stoppet av drivstoff­mangel klarte en purser med flysertifikat å ta seg inn i cockpiten, men lyktes ikke i å foreta en kontrollert nød­landing i Aten uten motorkraft. 122 omkom.

Til gjengjeld skjer det relativt hyppig at én av flere flygere er blitt indisponert.

I småfly er det tettere mellom heltedådene.

1985: En passasjer som hadde fløyet kun én gang tidligere, klarte å få ned en Cessna trygt i Michigan, USA etter at piloten døde av hjerte­infarkt.

2002: En kvinne med 48 timers erfaring måtte både slåss mot piloten og lande en tomotors Cessna etter at han fikk insulinsjokk i lufta. Hun klarte å krasjlande på gresset ved flystripa i Cape Cod, USA, og reddet alle om bord.

2009: Doug White (56) klarte å lande en tomotors King Air med hele familien om bord i Florida etter at piloten døde etter avgang. White hadde 130 timers erfaring, men aldri på et såpass komplekst fly.