F-16 styrtet i Einars hus

Jobben 28-åringen skulle utføre, var å flytte, teste, finjustere og fyre opp motorene på F-16-flyene. Han kjente lyden, lukten og kraften bedre enn de fleste. Men 5. september 1989 var det ikke bare jagerflyet som tok av. For den belgiske flyteknikeren bak stikka hadde åpenbart tatt helt av, han også.

28-åringen etterlot seg kun rom for spekulasjoner rundt hvorvidt årsaken var eventyrlyst, frustrasjon, eller bare et øyeblikks vanvidd.

September-tirsdagen hadde startet programmessig på Ørland flystasjon ute på Fosenhalvøya. En NATO-øvelse med fly fra Norge, Danmark, Nederland og Belgia sørget for hektisk aktivitet i morgentimene. Men ved lunsjtider hadde stillheten senket seg over flyplassen.

Mens resten av pilotene og bakkemannskapet var til spisepause, gjorde Birger Austad seg klar til å fly av gårde med en norsk F-16. Han og wingmannen var i bunkeren og gjorde siste forberedelser da telefonen kimte.

I den andre enden var Ivar Hopen, vakthavende flygeleder.

På Ørland var det sivile flygeledere fra Luftfartsverket som styrte trafikken.

− Han var svært oppspilt, husker Austad.

− Han lurte på hvorfor det hadde vært en uautorisert takeoff, uten klarering.

Jagerpilot Austad ble forfjamset.

− For meg virket det helt meningsløst. Jeg sa: Det er bare tull, det er ingen som har tatt av. Det er jeg som er her, og jeg skal ut og fly nå. Ingen andre flyginger var planlagt.

Han la på røret, småforbannet.

Manglet pilotdrakt

Litt lenger inne på flyplassen sto et Sea King-redningshelikopter som nettopp hadde landet. Rotoren gikk fortsatt.

− Plutselig fikk jeg se en F-16 komme i en voldsom fart. Ikke på rullebanen, men på taksebanen, forteller fartøysjef Morten Verrall Kleven.

− Jeg sa til styrmannen: «Sjekk hastigheten på han som kommer der.» Han svarte «oi, det har du rett i».

Noen sekunder senere var jagerflyet på høyde med helikopteret.

– Vi så med en gang at det ikke var en pilot som satt der, men en kar i kjeledress, uten hjelm. Han jobbet febrilsk med rorene, prøvde å lette, og så plutselig var han i lufta. Han slo på etterbrenneren – og forsvant.

Like etter kalte tårnet opp og spurte om de hadde sett et fly som tok av.

De kunne bekrefte det.

− Et minutt senere var vi klare til å dra, sier Kleven.

− Da meldte tårnet at de allerede så røyk fra Bjugn.

Overlyd og styrt

I bunkeren forsto Birger Austad at noe var alvorlig galt. Han ringte tårnet igjen.

− Kan du si det en gang til, det du sa i stad?

Svaret kom kort:

− Nå har han krasja. Bak Kopparen, rett nord for Ørland.

Det viste seg at flyet hadde sneiet en bil, vært ute av banen og nesten truffet et tysk overvåkningsfly som var på vei inn for landing.

− Han gikk rett opp i skyene med full etterbrenner, og rett ned som en rakett, trolig i overlydshastighet, sier Austad som flyteknikerens manøver.

− Han traff et hus som hadde blitt fraflyttet dagen før. Vi rakk ikke å reagere. Da vi telte opp alle pilotene, var alle der. Da skjønte vi at det var en tekniker som hadde stukket av med flyet.

Austad sukker.

− Dette var under den kalde krigen, og mye av teknikken på F-16 var høyt gradert. Hadde han fått høyde og kurs mot Trondheim, eller enda verre; østover, så kunne det blitt alvorlig. Jeg måtte i verste fall ha skutt ham ned, sier Austad.

Rystet

Denne dagen ble sittende i minnet. Hendelsen rystet hele basen. I løpet av minutter var et toppmoderne jagerfly gått tapt, og en mann var død. Flygeleder Ivar Hopen husker det samme trykket av stillhet: − Tragisk, sier han.

− Men vi var også litt lettet. Vi hadde hatt et enormt problem om vi plutselig hadde hatt et bevæpnet jagerfly i lufta, uten kontroll.

Han så hele opptrinnet fra tårnet:

− Alt så normalt ut da F-16-flyet begynte å rulle. Vi trodde det var en motortest. Så økte farten. Han dro av medvinds på taksebanen. Vi satt der og gapte og lurte. Først trodde vi at vi sto overfor en practical joke. Men så var det alvor. Han fløy rett frem, passerte et maritimt overvåkningsfly og et helikopter, før han gjorde en høyresving og forsvant bak høydedraget.

Røyksøylen som steg etterpå, så de alle.

To minutter og fem sekunder etter takeoff var flyturen over.

Stillhet og flammer

Sea King-mannskapet tok peiling på røykskyen.

− Styrtstedet var som en krigssone, sier Kleven.

− Flyet hadde gått rett i bakken i 70 graders vinkel. Drivstoffet hadde spredd seg utover, små bål brant overalt. Stillheten etterpå var slående.

Et hus sto i brann.

− Vi sendte redningsmannen ut med brannslukningsapparat, men det hjalp ikke. Huset lot seg ikke redde.

Større frihet

I ettertid spekulerte mange mye på hvorfor teknikeren stjal flyet. Noen mente flystyrten var selvmord. Andre trodde styrten var et uhell. Ingen kom til bunns i saken. Den belgiske teknikeren var en erfaren motormann. Han kjente F-16-systemene ut og inn, men hadde aldri fått opplæring i å fly. 

Belgierne på Ørland hadde større frihet enn de norske teknikerne: de kunne starte og takse fly for testing og flytting.

− Han kunne motorene, sier Austad.

− Men selve avgangen var ikke hans jobb. Avgangen gikk dårlig. For ikke å snakke om landingen. Jeg går ut fra at han ikke var våken i det øyeblikket flyet gikk ned med så mye G-krefter i sving. Han manglet hjelm og den nødvendige pakningen. I så høy hastighet ble han nok kastet voldsomt rundt.

Etter eksplosjonen ble området sperret. Militærpolitiet kom, og belgiske etterforskere tok over. Belgierne tok med seg vrakdeler, og saken ble aldri formelt avsluttet i Norge. Rapportene forsvant til Belgia. Norske kopier lot seg aldri finne.

− Høyst sannsynlig makulert, som mye annet fra den kalde krigen, sier historisk arkivar i Forsvaret, Mathias Høgemo.

Dermed forsvant også forklaringen, stille, ut av historien.

Finger med ring

I det grisgrendte landskapet ved Barset der flyttet styrtet, lever fortsatt minnene om dramaet i 1989.

Raymond Barseth, som vokste opp like ved, husker hendelsen godt.

– Maskingeværet fant vi oppe i veien et stykke unna. Restene av flyet hang som et tivoli i trærne. Som guttunger lette vi etter vrakrester i årevis, men nesten alt var sprengt i filler.

– Faren min fant en finger med en ring på ute i åkeren. Det var omtrent det største fragmentet som ble funnet av flygeren.

I Dagbladet dagen etter sto overskriften med fete typer: «Huset knust av selvmordspilot». Avisen fortalte om huset som ble truffet og brant ned, og siterte pressetalsmann Gullow Gjeseth i Forsvarets overkommando på at teknikeren «trolig hadde psykiske problemer».

Saken ble raskt omtalt som et selvmord – uten bevis. På Ørland reagerte flere på at pressen gikk så langt etter bare ett døgn.

− For å konstatere selvmord må du ha et skriftlig notat, sa en offiser senere.

− … og det hadde vi ikke.

Stille mysterium

Utenriks-området på flystasjonen var «annet» NATO, et annet Norge. Basen var underlagt streng taushetsplikt.

− Hadde en lignende episode inntruffet i dag, ville Forsvaret sendt ut melding med en gang: «Ingen fare for sivilbefolkningen.» Den gangen sa ingen noe, sier den for lengst pensjonerte flygelederen Ivar Hopen. 

Om vrakdeler og rapporter fant veien ut av Norge, ble minnene om dramaet værende.

− For oss fremsto årsaken umulig å finne ut av, sier jager­pilot Birger Austad.

– Ingen tegn til depresjon, ingen­ting. Historien var bare en tragedie.

Han trekker pusten.

− Historien er egentlig så enkel: En tekniker startet et fly – og prøvde å fly.

NRK-team ble vitner

Legendariske Jan P. Jansen gikk glipp av et scoop av de sjeldne.

Den profilerte Dagsrevyen-reporteren og resten av NRK-teamet hadde vært ute på tokt med et Sea King redningshelikopter.

− Rotoren var i gang, husker fartøysjef Morten Verrall Kleven på redningshelikopteret.

− Å få NRK-folkene ut tok litt tid, for Jansen var dårlig til bens. Mens dette pågikk, kom en F-16 i en voldsom fart, på taksebanen. Jeg ropte at de måtte få Jansen ut med én gang. Her skjer det noe!

Sekunder senere lettet jagerflyet, rett foran nesen på NRK-teamet.

De oppfattet ikke dramatikken, og kameraene var allerede pakket ned. Bildene som kunne blitt et av Norges mest spektakulære filmopptak, ble aldri tatt.

− Ikke mer enn et minutt gikk før vi var klare til å dra. Da meldte tårnet at de allerede så røyk fra Bjugn, sier Kleven.

− Ironisk nok ble det ingen story på Dagsrevyen den kvelden.

Andre teknikere tok av – og landet

Den belgiske teknikeren fikk ikke sjansen til å fortelle hva han tenkte idet F-16-en forsvant opp i skyene. Men han er ikke den første flyteknikeren som prøvde seg på vingene.

Allerede i 1956 stjal den norske flymekanikeren Arne Storli et T-33-jagerfly fra Sola flyplass. Uten flysertifikat, men med stålkontroll på prosedyrene, fikk han klarering, tok av – og holdt seg i luften i nesten 50 minutter. 

Han fløy i lav høyde over Jæren og Stavanger. Da han forsøkte å lande, kollapset understellet og flyet ble ødelagt, men Storli selv kom fra det uten skader.

Han ble dømt for tyveriet, men gikk inn i historien som mannen som klarte det belgieren ikke gjorde: Å ta av, og ikke minst; lande igjen.

Les den utrolige historien under.