Stjerneforfatteren gledet seg til rolige dager. Så fikk han sjokkbeskjeden

Jussi Adler-Olsen har solgt tredve millioner bøker som er oversatt til toogførti språk. Samtlige handler om den innesluttede, men likevel så sjarmerende etterforskeren Carl Mørck og hans Avdeling Q som endevender gamle, uoppklarte krimsaker fra fortiden – og løser dem.

Ikke hvem som helst

Lesere verden over elsker Carl Mørck og Avdeling Q. Og mange fryktet for at siste bok var skrevet da beskjeden om forfatterens sykdom ble kjent.

Men den gang ei. Jussi lar ikke sitt publikum i stikken. Han hadde allerede lenge før han ble syk testamentert sin etterforskerhelt til to utvalgte danske damer.

– Og bare så det er klinkende klart, sier Jussi og drikker en slurk vann. Disse damene er ikke hvem som helst. Jeg har valgt dem med omhu etter meget nøye research, sier Jussi. 

– Og de er ikke bare dyktige forfattere, de er også godt kjent i faget og har, både hver for seg og sammen, skrevet meget gode bøker, skryter kongen av krim.

Ros og ris

Line Holm og Stine Bolther, to smilende prisbelønte stjerne­journalister og forfattere ser noe forlegent ned i bordet mens Jussi overøser dem med superlativer.

– De er simpelthen bare så dyktige!

Damene er allerede godt kjent og har skrevet flere suksessrike krimromaner sammen. I juni kom ellevte bok i serien om Avdeling Q, nemlig krim­romanen «Døde sjeler synger ikke». Her er komplottet komponert sammen med Jussi, mens Line og Stine primært har skrevet teksten.

– Men jeg har insistert på vetorett, slik at de ikke kan finne på hva som helst, skyter Jussi inn.

Han er likevel strålende fornøyd med resultatet. Og flere kritikere i media jubler og sier at damene leverer varene, mens andre surmuler og spør Jussi om dette egentlig var nødvendig. Burde han ikke la Carl Mørck og Avdeling Q stilne hen sammen med han?

Elsket lille Jussi

Jussi ble født som yngstemann i en søskenflokk på fire og har tre eldre søstre. Selv er han det som på dansk kalles en efternøler (en attpåklatt) og ble rimelig forkjælet (bortskjemt), medgir han selv.

I Jussis barndom bodde familien på ulike sinnssykehus der faren jobbet som overlege og psykiater.

Jussis beste venn fra barneårene var en mann som hadde myrdet sin kone, men som elsket lille Jussi. Jussi var en skoleflink bokorm som utmerket seg tidlig, særlig i dansk.

Fra han var ti år gammel ble det helt vanlig at alle hans stiler ble lest høyt opp i klassen, og samtlige elever og lærere på skolen visste at unge her Adler-Olsen, ja han kunne kunsten å fortelle gode historier. Siden vant han den ene stilkonkurransen etter den andre.

Vilt begeistret

Likevel skulle det gå nesten førti år før han debuterte med sin første bok, «Alfabethuset» som handler om to britiske ­piloter som blir skutt ned ­under 2. verdenskrig, og som så simulerer at de er, nettopp – sinnssyke i håp om å unngå krigsfangenskap.

I boken avslørte Jussi inngående kunnskap om behandling av sinnslidelser. Og ikke minst spekulerer han i hvor mange psykiatriske behandlingsmetoder og psykofarmaka et normalt menneske tåler før det selv blir sykt på sinnet?

Anmelderne var vilt begeistret. Dette var noe nytt og helt annerledes. Hva ble vel det neste fra denne forfatteren? Ville han klare å skrive den vanskelige nummer to boken?

Gjett om! Jussi slo til med ti nye bøker som samtlige tok verden med storm. I dag er han multi-bok-millionær.

Surmulende helt

Jussi, som i en årrekke hadde jobbet som forlagsmann blant annet med egne tegneserier, bestemte seg for å fortsette skrivingen og planla å lage hele ti bøker om en nesten ­autistisk og tidvis uhøflig ­etterforsker ved navn Carl Mørck.

Jussi tenkte ut handlingen og diktet ferdig hele persongalleriet til alle de ti bøkene før han begynte å skrive på dem.

Les også: 

Torunn gir aldri opp håpet: – Noen der ute vet hva som skjedde

Deretter gikk det slag i slag, romanene om Carl Mørck og avdeling Q ble en kassasuksess som overgikk forfatterens ­villeste fantasier.

Terningkast seks ble trillet i alle land og millionene strømmet inn på Jussis konto. Mange av millionene er i dag vekslet inn i fast eiendom. Jussi elsker å kjøpe gamle hus og gjøre dem vakre igjen.

I Danmark er det laget filmer av bøkene hans. Og Netflix lanserte nylig en britisk mini-serie om Dep. Q, med den britiske skuespilleren Matthew Gooden fra Downton Abbey i rollen som Carl Mørck.

Den topper seerlisten på Netflix, og ivrige seere etterspør allerede en sesong to.

Dyp kjærlighet

– Jeg bestemt meg tidlig for at det kun skulle bli ti bøker om Carl Mørck og avdeling Q, sier Jussi plutselig mens han holder den ellevte boken i hånden foran seg.

– Hva skjedde?

– Jeg synes det var trist å si farvel til Carl Mørck, og direkte synd å legge ned hele hans avdeling og ikke minst trist å si farvel til alle de dyktige menneskene i de ulike for­lagene verden rundt som har jobbet så flittig med mine ­romaner i over femogtyve år, begynner han.

Jussi forteller at flere av forlagene var avhengige av de inntektene serien genererte. 

– Nå ville kanskje noen av de minste forlagene bli nødt ti å legge ned fordi jeg ikke ville skrive mer. Det mente jeg var ganske så egoistisk gjort av meg.

– Man kjenner jo på en dyp takknemlighet og kjærlighet til medarbeidere som har jobbet på og lagt ting til rette for markedsføring og salg av ens bøker. Det er så mange dedikerte forlagsfolk der ute, jeg ville nødig at de skulle bli uten arbeid, smiler Jussi som dermed begynte å planlegge handlingen til bok nummer elleve sammen med Stine og Line.

Kreftdiagnosen

– Planen var å trekke seg tilbake og nyte sitt otium, sier han med et skjevt smil.

Han har fylt femogsytti år, og synes tiden er inne for å nyte rolige dager med sin ­billedkunstner-kone Hanne gjennom femti år.

Sammen skulle de reise og drive med helt andre ting enn hardt ­arbeid. Han hadde allerede kontaktet Stine og Line og spurt om de kunne tenke seg å overta hele hans avdeling Q, da sykdommen rammet og snudde livet opp ned.

– Jeg har benmargskreft og kommer til å dø av det. Jeg står på bena kun takket være femten piller hver morgen og sement i mine knokler, sier han nøkternt.

– Det er forferdelig slitsomt, tidvis direkte utmattende. Men jeg har mange snille kvinner som passer på meg. Og jeg er glad for at de nå også skal se til at Carl Mørck og hans medhjelpere Rose og Assad i avdeling Q ­lever videre.

En stor ære

Da den berømte thrillerkongen Jussi Adler-Olsen spurte damene om de var interessert i å overta hans krim-univers, ble Line og Stine fullstendig tatt på sengen.

– Kan du tenke deg, sier Stine og medgir at det var et voldsomt sjokk for dem begge. Men for en ære det er når en av verdens mest leste krimforfattere ringte deg med spørsmål om du ville overta. Aldri hadde vi vel kunnet forestille oss at noe slikt kunne skje, sier Line.

Les også: 

De vanligste krefttypene – og symptomene du ikke bør ignorere

Det er jo som om Agatha Christie skulle ha ringt og bedt dem om å overta historie om Hercule Poirot.

– Men vi bestemte oss ganske fort for å takke ja, selv om det har ført til store forandringer i livene våre, sier Line.

– En ting er selve skriveprosessen, den synes vi har gått fint, men siden bøkene om Carl Mørck og Avdeling Q selger over hele verden, krever det jo også en del reisevirksomhet og at vi stiller opp for media og på ulike eventer, legger hun til.

– Det er helt fantastisk å få en slik mulighet, men også et skummelt stort ansvar, føyer Stine til.

Hun har selv skrevet både en egen krimroman, flere true crime-bøker, samt tre best­selgere sammen med Line. Line på sin side har jobbet i tyve år som gravejournalist i Danmarks største avis, samt skrevet fire krimbøker alene, og mottatt flere priser.

De utgjør et fullblods krim-team og har inngående kunnskap om Carl Mørcks tidligere bragder, og ikke minst hans personlige utfordringer og problemer.

– Men vi gleder oss over å kunne dikte videre på dette universet, medgir Line som har sagt opp sin faste jobb og virkelig kaster seg ut i det.

Helten blir forfatter

I den tiende og siste boken om avdeling Q, bestemte Jussi at hans helt Carl Mørck skulle slutte som etterforsker og stå mer på sidelinjen som en ­rådgiver mens han begynte å skrive krimbøker som Jussi selv?

Et snedig knep, blir det ­neste en slags selvbiografi?

– Nei, overhodet ikke, ler Jussi. Jeg ville bare han skulle være mer fristilt og dessuten gir det både meg selv og de nye forfatterne større frihet. Planen var jo å skrive ungdomsbøker og kan hende ­skulle han dukke opp der, sier Jussi som har bestemt seg for å donere en del av sin formue til forskningen på benmargs­kreft.

– På det området skjer det mye om dagen. Det jobbes nå med en helt ny type medisin, og man kan jo håpe, sier den populære krimforfatteren.