De to hundene på Gardermoen har en helt spesiell jobb

 Gardermoen Norges første flyskrekk-hunder patruljerer til ulike tider på Gardermoen. De har den samme eieren og føreren, som også har på seg en oransje vest.

– En vennlig og kjælen hund gjør noe med oss. Jeg vet fra eget liv at det gjør meg ­roligere og mer avslappet, sier Henrik Bergvin (43). Han er hundeeier og ansatt i 30 prosent stilling som den tobente lederen for de firbente hjelperne Lilla og River.

Kort fortalt: Han ble ansatt i Avinor for 13 år siden. For fem år siden møtte han veggen og fikk diagnosen bipolar ­lidelse type 2. Da hadde han hatt lange perioder med depresjoner og kortere perioder med hypomani.

– Det resulterte i uførhet. Å være åpen om utfordringene er viktig for meg. Jeg ser nå at jeg har vært syk nesten hele ­livet. Det gikk mange lys opp for meg da jeg endelig fikk en diagnose. Nå føler jeg at min nye jobb er terapi både for andre og meg selv, forteller han åpent.

Han har Lilla på armen, en liten, søt og vennlig hund med et nydelig blikk. Mens han prater, klapper og klør han henne. Det er tydelig at de to er nært knyttet til hverandre.

– Hun er ikke sertifisert ­terapihund, men er trent av meg og kona. Vi har drevet med hunder i mange år og er oppdrettere av shetland sheepdog og australien shepherd. Begge rasene kan med riktig trening egne seg som terapihunder. Jeg har brukt flere av våre når jeg rusler rundt på Gardermoen. Der fanger jeg lett opp personer som gruer seg til flyturen. De signaliserer med holdning, blikk og kroppsspråk at de sliter.

Les også: Anders og Myrtel solgte hytta og kjøpte leilighet. Så ombestemte de seg

Ønsket å bidra

For mange er det uaktuelt å fly på grunn av flyskrekk. Når du ikke er i stand til å bli med på familieferiereller jobbreiser, kan det skape sosiale ­problemer og yrkesmessige hindringer. 

Noen med flyskrekk klarer å presse seg til å fly likevel. Og det er overfor dem Henrik forsøker å være en ressurs sammen med hundene Lilla og River. En hyggelig ­avsporing og nær kontakt med dyr er nøklene til en bedre flytur. Foreløpig finnes tjenesten bare på Gardermoen. 

Det er forsket på hva som skjer med mennesker når de får klappe og kose med en hund. At pulsen senkes og tunge tanker dempes, er dokumentert. Henrik ser det hver gang han er på jobb.

– Jeg blir møtt med smil og glede, og jeg ser at hundene ­liker å møte folk. River legger seg på ryggen og vil kløs på magen. Lilla stikker den spisse snuten inni hendene til de hun møter. Slik jeg ser det, blir hundene en avledning for dem som gruer seg til flyturen. De får noe annet å tenke på, en god distraksjon som de ­forhåpentligvis tar med seg ­videre på reisen, sier han.

Han bor sammen med kona Caroline, datteren Elanor på fem år – og til sammen ni hunder. I lang tid ønsket han å bruke familiens firbente til noe som gagner andre. Fordi han jobbet på Gardermoen og selv sliter psykisk, kom ideen om å hjelpe folk med flyskrekk nærmest av seg selv.

– Jeg var delvis uføretrygdet og jobbet 20 prosent på ID-kontoret. Selv om forholdet til alle kollegene var bra, følte jeg at jeg ikke passet helt inn i bildet i den travle hverdagen med høyt tempo. Jeg var ikke på plass hver dag og følte at jeg ikke fikk bidratt ordentlig. Dessuten ønsket jeg å jobbe mer, forteller han.

Les også: (+) Leserne forteller: Mamma har ikke tid til å være bestemor

Ideen som kom

En biltur til Larvik ble til drodletid for Henrik. Han spurte seg selv: Hva kan jeg gjøre med hundene for å holde meg i gang? En flyplass-­maskot, som kan berolige folk med flyskrekk?

– Jeg skrev en melding til en kollega, som sendte meg ­videre til lufthavnpresten Torbjørn Olsen. Han tente på ideen, og vi møttes og snakket gjennom den. To uker senere var vi i gang med et prøve­prosjekt på frivillig basis. Den første hunden jeg hadde med meg, var Iata, en shetland sheepdog. 

Henrik smiler mens han forteller. Det tok ikke lang tid før han fikk beskjed om at innsatsen ikke skulle være frivillig. Han ble tatt ut av vaktene på ID-kontoret og sendt ut for å patruljere avgangshallene med hund.

– Vi hadde et spørreskjema som folk besvarte etter å ha møtt oss, og fikk bekreftet at folk med flyskrekk følte seg mindre bekymret etter å ha hilst på oss. Svarene ble sendt til ledelsen, og rett før jul i 2023 fikk jeg beskjed om å fortsette fast. Etter et halvt år gikk stillingsprosenten opp til 30 prosent. Fra da av har Lilla vært den mest brukte hunden, men niårige River får også bli med iblant, forteller han.

Les også: «Der ingen skulle tru»-Tor-Evert deler stor nyhet

Hund er terapi

Jobben på Gardermoen er en vinn-vinn-situasjon, slik Henrik ser det. For den er også blitt hans terapi og mentale og sosiale batteri. Han føler at han håndterer livet bedre og løftes av å kunne være til nytte. 

– En hund er lojal, en alltid tilstedeværende venn. Den gir deg svarene du ønsker. I min hverdag med hund får jeg ­pratet meg ut av tankekjøret gjennom å snakke med dem, forklarer han.

Man antar at mellom 15 og 20 prosent opplever angst og ubehag ved flyreiser. Rundt fem prosent av befolkningen har så mye flyskrekk at de ­aldri reiser med fly, ifølge  Store Norsk Leksikon.

Når Henrik rusler rundt, peiler han raskt ut hvem som trenger en avledningsmanøver. Hunden skal være et tilbud til passasjerer som gruer seg til flyturen. Håpet er å berolige folk før de går om bord, slik at frykten ikke oppleves som altoverskyggende.

– Jeg har sett effekten av Lilla mange ganger. En gang kom jeg gående forbi en kø til en flight til London. Det hadde blitt fortalt på nyhetene om voldsom turbulens og et dødsfall på et fly i forbindelse med det, og jeg så at folk var stresset og hadde høye skuldre. Da Lilla viste seg, var det som om alle skuldrene sank litt. All oppmerksomhet ble rettet mot henne. Det ble en hyggelig avsporing, hverken mer eller mindre.

I julehøytiden er det ekstra travelt på Norges hovedflyplass, og Lilla har vært på jobb. Men hun koser seg også hjemme med hele flokken på både to og fire ben. Og matfar håper det blir flere patruljer­ende flyskrekk-hunder rundt om i Norge.