«Der ingen skulle tru»-Tor-Evert deler stor nyhet

Mange nordmenn har blitt kjent med Tor-Evert Grøndal gjennom NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» for noen år siden. Nå er han aktuell i en ny sesong som slippes på NRK TV fredag 12. desember. 

(Se en spesiell julehilsen fra Tor-Evert fra julen 2024 i videovinduet under:)

I 2018 tok han over en falleferdig ødegård langt fra folk på Øvre Brekkebakkane 600 meter over havet i Valdres. På denne tiden var Tor-Evert langt nede personlig og prosessen med å renovere småbruket bød på flere utfordringer. I 2019 var han i ferd med å gi opp hele prosjektet.

Men et opphold på et meditasjonssenter i Sverige i februar 2020, skulle snu opp ned på livet hans. Der møtte han danske Line, som han havnet i koronakarantene sammen med.

– Vi kysset på en torsdag, fikk korona på lørdag og måtte i 10 dagers karantene på 20 kvadratmeter samme dag. Da ble vi mer enn godt kjent, vi ble kjærester, har Line sagt om hvordan de møttes. Her kan du lese hele historien.

Deler stor gladnyhet

Sammen har Tor-Evert og Line skapt nytt liv på Øvre Brekkebakkane der de bor sammen med barna Emil (4,5) og Sofie (3).

Når vi ringer Tor-Evert før jul i 2025 og spør hvordan det går med familien, blir det raskt klart at han har en stor gladnyhet han vil dele.

– Vi er i gang med familieforøkelse og venter barn i mai-juni! Så nå er vi i gang med å forberede huset som jo er på bare 52 kvadratmeter. Vi planlegger å lage en hems der Emil kan bo mens mamma og to barn kan bo på hovedsoverommet. Så da må jeg ta stuen. Til sammen får vi fem 10 kvadratmeter hver å leve på, sier Tor-Evert Grøndal med en smilende tone til klikk.no.

 Til tross for at det kan bli trangt, har de ikke planer om å bygge ut noe med det første, men han utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt. 

– Og så har vi jo låven. Det går an å bo der om det blir for trangt til tider.

Om kjærligheten: – Har funnet hverandre

Tor-Evert forteller at familien gleder seg stort over nyheten om at de skal bli flere, men at de ikke vet – og ikke vil vite – hvilket kjønn barnet har.

Han forteller at de er klare for en ny runde med bleieskift og nattevåking og at forholdet mellom ham og kona Line er bedre enn noen gang.

– Det går veldig bra med kjærligheten. Jeg tror aldri vi har så fint som nå og vi har funnet hverandre og forstår hverandre bedre. Vi har jo ganske forskjellige personligheter, men nå vet vi mer hvordan den andre tenker og setter større pris på den andres kvaliteter. Hun er mer et ordensmenneske som organiserer hverdagen, mens jeg er mer visjonær og ikke så flink til å fokusere på det praktiske hjemme. Jeg liker store prosjekter og er kanskje litt mer en drømmer, sier Tor-Evert.

Nettopp store prosjekter, er han travelt opptatt med om dagen. Etter all snekringen og sjauingen, har han de siste årene oppdaget hvor stor pris han setter på å sitte foran en dataskjerm og drive med prosjektledelse.

Han har siden høsten 2023 jobbet som energirådgiver og prosjektleder i Valdres Næringshage. 

Les også (+) Laila og Joachim forlot storbyen og dro hit: – Folk mente vi var crazy

Drømmer om å skape et moderne klyngetun

Et av prosjektene han bruker mest tid og krefter på om dagen er planene om å realisere et bo-konsept han kaller for «Klyngetunet».

Rundt 30.000 gårdsbruk står i dag tomme rundt om i landet. Mange av dem er ikke til salgs, men står bare og forfaller. Samtidig går mange mennesker og drømmer om det landlige livet.

Dette var en av grunnene til at ideen om klyngetun-prosjektet oppsto: Å skape et slags småbruk i en mer moderne og tilrettelagt form med flere boenheter.

Tor-Evert håper og tror at dette kan gjøre det mer attraktivt for folk å flytte til bygdene.

– Tanken er at man skal ha 7 til 15 boliger på et tun med noen fellesfunksjoner som for eksempel et verksted eller en stall. At man både skal ha mulighet til å trekke seg tilbake og å ha et skikkelig fellesskap. Det er kjempestort behov for å få folk til å bo i bygdene for at man skal ha nok kvalifisert arbeidskraft. Særlig vil det bli et stort behov for helsearbeidere, så å få dem til å flytte til distriktene, vil bli veldig viktig for neste generasjon, sier Tor-Evert tydelig berørt.

Han forteller at Norges forskningsråd og Husbanken støtter prosjektet og at de er i dialog med kommuner i flere landsdeler for å prøve å finne egnede steder for å skape slike klyngetun. Enten ved å bygge rundt eksisterende gårder, eller å bygge nytt. 

Prosjektet er fortsatt i idéfasen og han regner med at det minst går to år før man kan starte med noe bygging.

Les også: (+) 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot

– Slik kan du realisere småbruk-drømmen

Dersom noen går med en drøm i magen om å følge i hans fotspor og flytte til et småbruk, har han følgende råd på veien:

– Hvis man er interessert i å finne et småbruk, vil jeg anbefale deg å velge et sted man har et forhold til eller en tilknytning til. Man må finne en plass man har troen på og kanskje sted der man kjenner noen andre. Hvis man flytter dit så kan man flagge at man er interessert i et småbruk. Da vil folk få med seg dette. Ofte vil eierne av småbruk som har vært i familien lenge ikke selge til hvem som helst – de ønsker gjerne å selge til noen man vet hvem er og har tro på kan drive stedet videre.

– Det går også an å ringe rundt til landbrukskontorer og høre om de vet om de vet om noe som er til salgs. Det er ikke alltid gårdene ligger ute på nett eller er enkle å finne, råder Tor-Evert.

– Hva er de største «hakene» ved å flytte til et småbruk i distriktet?

– Det er noen haker, og det er nok det som gjør at en del gir opp og flytter igjen. Mange har et «postkort-bilde» av hva det livet innebærer, men det er ikke sikkert at det stemmer. Man kan for eksempel fort bli litt ensom. Jeg har kjent på ensomheten her oppe. Kanskje er det ikke så lett å komme inn i lokalsamfunnet. Kanskje har man ikke besteforeldre i nærheten til å passe ungene. Dessuten er det strevsomt å pusse opp, men samtidig er det lærerikt og gjør at man blir veldig «handy».

Tror folk kjenner på meningsløshet

– Tror du det er en trend i vår moderne og høyteknologiske tid at folk søker seg mot det litt enklere livet litt borte fra storbyen?

– Ja. Jeg tror samfunnet vårt for mange har utviklet seg til å bli veldig meningsløst. Jeg tror noen heldige har veldig store og «gode» jobber, men at mange synes at livssituasjonen de har handler mer om å tjene penger for å få hjulene til å gå rundt enn om å ha et godt liv. Kanskje kjenner folk litt på en meningsløshet. 

– Jeg drømte selv om det det å bo nær naturen og bygge opp noe eget og jeg tror mange går med en lignende drøm og en drøm om å være med i et lite samfunn. Jeg leser ukentlig historier i mediene om mennesker som har hoppet ut av hamsterhjulet og for eksempel flyttet til et småbruk eller et eldre hus, fortsetter han.

Les også: (+) Alma bar på en grusom historie

Dansk julefeiring

Nå jobber Tor-Evert med å lande de mange prosjektene sine før han og familien retter kursen mot Lines hjemby i Danmark. 

I år som i fjor står and med brun saus og brunede kartofler (dansk for poteter) på menyen på julaften.

– Det blir veldig kjekt. Jeg har måttet krangle meg til at vi skal ha and og ikke bare medisterpølser på julaften. Å spise and er en utrolig god juletradisjon som man burde innføre i Norge også. Jeg har tatt ansvaret med å tilberede anden, mens familien fikser det andre. Julemåltidet er veldig viktig for meg, så jeg liker å bruke litt ekstra tid på maten på julaften.