Et veddemål ble vendepunktet for Robin: – Reddet livet mitt
Før var det champagne og kokain. Nå er det garn og strikkepinner. Et veddemål ble vendepunktet for tidligere rusavhengige Robin Semming.
– Jeg blir inspirert av naturen. Sånn har det alltid vært, sier Robin Semming og smiler som en sol over strikketøyet.
Vi sitter på kafé, en av flere utesteder i Sandefjord som er blitt Robins kombinerte arbeids- og favorittkafé. Det klirrer i strikkepinnene og kaffen er servert. Her er det lykke i hver maske. Strikkepinnene ble en slags redning og Robin bærer plaggene sine med stolthet.
Det har han all grunn til. Det har tatt lang tid og kostet mye å komme dit han er i dag.
Video: Sondre Sundby: - Målet er at Norunn skal vinne et realityprogram
Strikkeprinsen
Den 35 år gamle Robin har verdens herligste smil. Øynene lyser når han snakker om strikking og mønstre, pinner og garn. Det er i det myke og kreative strikkeuniverset at Strikkeprins'n fra Sandefjord trives best. Endelig er han kommet på rett hylle.
Han designer, strikker og selger sine egne strikkeoppskrifter. Følgerskaren vokser stadig på sosiale medier, samtidig som oppskriftene hans går unna som varmt hvetebrød. Livet er i fin flyt, men slik har det ikke alltid vært.
Bak Robin ligger år med rus og opphold på behandlingssteder i kampen for å bli rusfri, og enda flere år med den evinnelige følelsen av aldri å passe inn. Den følelsen ble bare sterkere da han i tenårene innså at han var homofil.
Luer og Marius-genser
– Strikkingen begynte med et veddemål i 2019 da jeg var på slutten av en langtidsbehandling for rusavhengighet i Kragerø. Der var det en som strikket, og da jeg viste litt interesse, mente en venn av meg at jeg aldri ville klare å strikke så mye som en lue en gang. Det ville jeg selvfølgelig motbevise, ler Robin. Da han kom hjem på perm en helg, spurte han mamma om å få litt garn.
– Jeg strikket to luer i løpet av den helgen, og deretter ville jeg ha garn til en Marius-genser men da sa mamma nei. Hun var overbevist om at dette bare var en fase som ville gå over, og det hadde hun ikke lyst til å bruke penger på.
Etter mammas avslag dro Robin til Nille og kjøpte noe billig garn. Så strikket han seg en mangefarget genser i flere deler og sydde dem sammen. Siden gikk det slag i slag og mamma ble den reneste velgjører og kjøpte en garnpakke til en Marius-genser som Robin fullførte. Dermed var han i gang. Men det å bare følge en oppskrift har aldri vært Robins greie. Han må gå sine egne veier.
Motefotograf
– Drømmen var egentlig å bli motefotograf, sier Robin.
Han begynte i lære hos en lokal fotograf da han var femten år, og ble der til han var tyve. Han var god, og vant sågar en pris i en større fotokonkurranse.
Som 21-åring dro han til Oslo og følte seg klar for nye fotooppdrag, helst innen mote og skjønnhet. Men Robin var en sjenert og usikker gutt, og helt uten de spisse albuene han følte måtte til i den tøffe konkurransen i moteverden.
Da oppdragene uteble, tok han seg heller en jobb i restaurantbransjen. Der likte han seg veldig godt, men miljøet bød på mange fristelser. Etter hvert viklet Robin seg i en farlig runddans med hardt arbeid og mye festing.
– I begynnelsen hadde jeg kontroll, jobbet hele uka og festet bare i helgene. Snart ble helgen lenger og lenger. Jeg gikk på en blanding av alkohol, helst champagne, og kokain. Jeg løy både for meg selv og andre og sa at det bare var alkohol, og at jeg hadde full kontroll. Men det stemte jo ikke, medgir Robin.
22 år gammel ble han lagt inn på avvenning første gang. Siden har det blitt mange innleggelser.
– Jeg hadde egentlig aldri lyst til å bli rusfri. Jeg la meg inn til avvenning mest for familiens skyld, men det holder jo ikke. Skal man bli rusfri, må man ville det selv.
Hvem er jeg
Til tross for solid støtte hjemmefra og gode behandlingstilbud, gikk det galt flere ganger. Robin ble avruset, kom ut og begynte igjen.
– Jeg har slitt veldig i mange år med å finne ut av hvem jeg egentlig er. Da jeg sto frem som skeiv, føltes det som en lettelse, men så begynte jeg å slite med spørsmålet om hvem og hva slags type jeg var i det skeive miljøet.
– Ikke misforstå, avbryter Robin seg selv. Jeg støtter hundre prosent Pride, men jeg klarte aldri å finne min plass i det miljøet heller. Jeg følte meg så usikker. Rusen ga meg frihet fra alle disse tankene. Den ga meg selvtillit og lykkefølelse. Men det varer jo ikke.
På rett vei
Både psykisk og økonomisk førte rusbruken til at Robins liv gikk mot avgrunnen.
– Champagne og kokain er ikke akkurat billig. Pengene rant ut, og ikke hjalp det på selvtilliten heller. Til slutt gikk det så langt at jeg ikke lenger så noe poeng i å leve, medgir Robin, som etter en overdose ble funnet med brukket rygg på gulvet i leiligheten sin. Hva som hadde hendt, ante han ikke. Men han innså at nå gikk det ikke lenger – han måtte gjøre noe.
– Strikkingen hjalp meg på rett vei. Og en god psykolog, legger han til. Mye handler om å lære å bli litt mer glad i seg selv.
Skriver oppskrifter
– Det hjalp da jeg oppdaget at jeg klarte å skrive oppskrifter. Nå trener jeg på å tegne nye mønstre og skrive ned oppskriften før jeg begynner å strikke. Da får jeg også gjort mye mer. Drømmen er å designe mer. Ideene står i kø, smiler Robin, som akkurat nå holder på med en større eventyrkolleksjon.
– Eventyr har alltid fascinert meg. Det er en helt annen verden, der det gode kjemper mot det onde, og der det gode alltid vinner. Jeg har designet et sett med gensere, skjerf og votter som jeg har kalt «Eventyr», mens det i «Ekkon»-serien min er det grafiske som står i sentrum. Jeg liker veldig godt begge deler, sier Strikkeprins'n som jobber med å bli fortrolig med firmanavnet sitt.
– Nå eier jeg det, men det har tatt tid å vende seg til logoen og navnet Strikkeprins'n. Det var ikke et navn jeg fant på selv, det bare dukket opp. Jeg tror det var noen som begynte å kalle meg det, og så ble det bare sånn, forteller Robin.
Lenge lå han ute på sosiale medier kun med strikkeplaggene sine under navnet Strikkeprins'n uten å vise ansikt.
Farger og tekstur
Robin er opptatt av grafiske mønstre, farger og tekstur, og han liker å blande ulike garntyper. Ideene til fremtidige kolleksjoner kommer til ham som perler på en snor. Han tenker gjerne i serier, elsker å kombinere et mønster og tilpasse det både til en jakke, en genser, knestrømper, skjerf og votter.
– Eventyrkolleksjonen har jeg planlagt i 14 varianter. Jeg skal få strikket dem alle, og deretter skal de fotograferes med tusser og troll, smiler Robin.
Han ser for seg en tur til Dovre, siden naturen der er som skapt for bakgrunnen til eventyrkolleksjonen hans. Og selvfølgelig tar han bildene selv.
Drømmen om å bli motefotograf har han faktisk realisert. Robin behersker til fulle kunsten å ta vakre bilder.
– Jeg har en 1970-tallsidé bak i hodet, også. Og en idé som er ganske cowboy- og westerninspirert, legger han til.
Det aner oss at vi har mye godt i vente fra Strikkeprins'n. Her skorter det hverken på ideer eller strikkeferdigheter.
Syv timers arbeidsdag
Det er syv år siden Robin vant veddemålet som ble starten på en ny karriere. Siden da har han strikket nonstop og overalt.
– Jeg strikker rundt syv timer hver eneste dag, og jeg strikker uansett hvor jeg er. Fortrinnsvis på kafé, men også på bussen, på toget, på legekontoret, ja, hvor som helst. Jeg kan i dag nesten ikke huske hvordan livet var uten strikketøy. Strikkingen lar meg få utløp for den kreativiteten jeg har inni meg hele tiden. Det er bare så deilig, synes Robin. Han har større ro i kroppen nå enn før strikkingen ble en del av hans liv. Men fremdeles er det skjøre dager, det har han ingen problemer med å innrømme.
– Jeg følte lettelse da jeg åpent fortalte at jeg var homo. Den samme lettelsen har jeg også følt etter at jeg åpnet opp om angst- og rusproblematikken i livet mitt.
Å dele gjør godt
– Å dele det som er vanskelig, har gjort det vanskelige litt lettere, men angsten har sittet i lenge, og noen dager er den fremdeles til stede på full styrke, medgir Robin.
Åpenhet på Instagram-profilen hans har imidlertid vært til god hjelp. Flere av innleggene Robin har lagt ut om angst og rus, har ført til tusenvis av klikk og veldig mange kommer med støttende kommentarer. Det synes Robin er oppmuntrende.
Å leve av det
– Og så er det selvfølgelig veldig oppmuntrende når noen velger å kjøpe strikkeoppskriftene mine.
Det var først i fjor Robin våget å stå frem som Strikkeprins'n på videoene han la ut med ferdig strikkeplagg og oppskrifter. Responsen skuffet ikke. Nå har han solgt mange oppskrifter og er stadig mer populær.
– Drømmen er selvfølgelig å leve av dette, medgir Robin, samtidig som er han er realistisk.
Det er mange flinke designere og strikkere der ute, akkurat som det er mange flinke motefotografer, men trolig få som behersker begge deler. Robin stiller med noen fortrinn.
Strikk Robins genser
Når han skal navngi genserne sine, vender Robin seg gjerne til den norrøne mytologien og de norske eventyrfigurene. De gamle navnene klinger så godt, synes Stikkeprins'n. Både Askeladden med fletter, Frostagard med stjerner og stolper, Voktergenser, Søljagenser og Ekkonserien er mønstre som frister.
Familien har sikret seg oppskriftene på flere av dem, som vi vil presentere utover høsten.
