Dette skjer med klærne du leverer til gjenbruk

Enorme mengder klær leveres til gjenbruk hvert år. Klærne puttes i plastposer, videre opp i ulike leverandørers tekstiltårn, og forsvinner ut av syne for forbrukerne. 

I 2025 kom en ny lov som av mange har blitt misforstått. Overskrifter som «nå er det forbudt å kaste klær i restavfallet» har ført til at mange klesinnsamlingsbokser fylles opp av alt fra møkkete undertøy til hullete sko.

– Vi ønsker fremdeles klær som er rene, tørre og hele. Det er ikke slik at det er forbudt for forbrukerne å kaste klær i restavfallet, men kommunene er forpliktet til å ha et tilbud for ødelagt tekstil, sier Hege Stenmarck, daglig leder hos Kirkens Bymisjon Miljø.

Dermed kan du ikke kaste hva som helst.

– Kirkens Bymisjon har også egne avtaler med gjenvinningsstasjoner. Der kan man levere ødelagte tekstiler. Men i tekstiltårnene som finnes i nærmiljøet kan ikke ta imot klær som ikke kan gjenbrukes, sier hun.

Må være rent

Alt som leveres i tekstiltårnene må være rent.

– Det er fremdeles mye som må gå i restavfallet. Skitne, ødelagte og nedtråkka sko, skitne tekstiler, tekstiler med malingsflekker og kjemikaler som ikke går av i vask. Truser og sokker må gå i restavfallet. Det er det utrolig viktig at folk forstår, for hvis vi får mye som er møkkete eller lukter, kan det smitte over på de andre klærne.

Hun forsikrer om at tekstilene som kommer inn til sorteringsanlegget, blir sett på.

– Men vi er overrasket over hvor mye som kommer inn, og hvor mye som er av dårlig kvalitet. Vi har over 40 prosents økning, men når det blir for mye skitne, våte og tilgrisete tekstiler og klær, ødelegger det markedet vårt. Vi er avhengig av å kunne sende mye av det ut av Norge for gjenbruk, sier hun.

Les også: Maten som kan forebygge kreft

Det meste går til Polen

Felles for alle vi har snakket med, er at de fleste klærne som kan gjenbrukes, havner i butikker i Polen. Underleverandører distribuerer klærne til butikker, og markedet er nesten umettelig, og mye større enn i Norge. Mens nordmenn helst kjøper nytt, er det i Polen og landene rundt et stort marked for gjenbruk.

– Klærne sendes til profesjonelle sorteringsanlegg i Polen og videre i butikker der. De har et stort system og en mye større gjenbrukskultur enn oss, forteller Stenmarck.

Hvor du leverer klærne handler dermed mer om hva pengene for gjenbruket går til, som er ulikt fra aktør til aktør.

Størst på gjenbruk

Fretex er Norges største for klesgjebruk, og har rundt 3600 tøyinnsamlingsbokser fordelt over hele landet. Av dette går det meste til gjenbruk.

– 81 prosent går til gjenbruk, 14 prosent til materialgjenvinning og 5 prosent til energigjenvinning,. Klærne som kan brukes om igjen, blir enten solgt i de rundt 40 Fretex-butikkene i Norge, eksportert til utlandet eller delt ut via Frelsesarmeens sosiale arbeid, forteller Kristin Hareide, direktør for Fretex Miljø.

Markedet for gjenbruksklær er ikke så stort i Norge, men det blir likevel solgt en del gjennom Fretex sine butikker.

– Omtrent 12 prosent av klærne blir solgt i Norge, tilsvarende rundt en million plagg i året. Resten, cirka 88 prosent, blir eksportert, hovedsakelig til Europa. Målet vårt er å selge mest mulig i Norge, men etterspørselen etter brukte klær er fortsatt større i andre land enn her hjemme, sier Hareide.

I land som Polen blir plaggene gjennomgått og solgt videre i bruktbutikker eller nettbutikker.

– Klær fra Norge er kjent for å ha høy kvalitet. Tall fra en samlerapport i 2024 viste at hele 80 prosent av tekstilene vi eksporterte faktisk ble gjenbrukt, forteller hun.

De mest populære markedene er Polen og Baltikum.

– Forbrukerne der er mer vant til å kjøpe store deler av garderoben sin brukt.  Vi skulle gjerne solgt alt i Norge, men det volumet norske kunder ikke ønsker å kjøpe, selges videre til land der det finnes et større bruktmarked. Alternativet ville vært energigjenvinning, altså forbrenning, og det er dårlig ressursbruk, bekrefter Hareide.

Les også: (+) Leserne forteller: Svigermor henter i barnehagen uten avtale. Hva skal jeg gjøre?

Får ikke for mye

Til tross for inntrykket mange har, får Fretex ikke inn mer enn de klarer å håndtere.

– Vi har kapasitet til å ta imot mye mer. Fretex er faktisk den eneste aktøren i Norge med egne anlegg for finsortering av klær til butikkene.

En viktig del av inntektene fra eksporten går til Frelsesarmeens sosiale arbeid.

– Ti prosent av alle bruktinntektene, også fra eksport går til å støtte mennesker som sliter med rus, ensomhet, fattigdom eller som trenger hjelp i hverdagen. Klærne bidrar derfor både til miljøet og til mennesker i sårbare situasjoner, sier Kristin Hareide.

Hvis du vil gi klær til Fretex, kan du bruke en av de mange innsamlingsboksene, sende med Fretexpakken på Posten eller levere i Fretexbutikkene.

– Vi tar imot klær, sko, belter, vesker, smykker, sengetøy og gardiner til gjenbruk. Det viktigste er at det er helt, rent og tørt.

Mest gjenbrukskvalitet

Røde Kors Tøy og tekstil AS, et heleid datterselskap av Norges Røde Kors, samler inn klær til inntekt for humanitært arbeid.

– For å få mest mulig verdi ut av hvert plagg som samles inn via våre innsamlingsbokser og henteordning hjemme, selges tøyet videre til oppkjøpere, hovedsakelig i Polen. Overskudd fra tøyinnsamlingen går til det humanitære arbeidet til Røde Kors, sier Kristin Voll, daglig leder for Røde Kors tøy og tekstil.

Røde Kors estimerer at 79 prosent av tøyet som samles inn har gjenbrukskvalitet, 15 prosent går til gjenvinning til industriformål, og 6 prosent til energigjenvinning.

– Gjennom tøyinnsamlingen bidrar Røde Kors til flere av FNs bærekraftsmål, spesielt mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, ved å forlenge levetiden til hvert plagg og redusere avfallsmengden.

Bring kan hente tøyet

I prosessen kan du enten levere tøy via innsamlingsbokser på utvalgte steder på Østlandet, eller bruke en egen henteordning. Bring henter tøyet og leverer det til et eget lager.

– Røde Kors i Norge har ikke egne fasiliteter for sortering av brukte tekstiler. Innsamlet tøy fra innsamlingsboksene og henteordingen selges derfor videre usortert til oppkjøpere, som hovedsakelig er hjemmehørende i Polen. Det er overskuddet fra dette salget som skal gå til Røde Kors’ humanitære arbeid, forklarer Voll.

– Vi har klare avtaler med de som kjøper innsamlet tøy av oss om at de skal etterleve grunnleggende krav til ivaretakelse av mennesker og miljø. De fleste oppkjøperne har egne sorteringsanlegg og bruktbutikker.

Hun forteller at noe av tøyet går videre til andre markeder utenfor Polen.

– Normalt selges ditt tøy i bruktbutikker dersom det er helt og pent, og får nye heldige eiere. Andre plagg får et forlenget liv ved å bli til nye produkter som pussefiller, møbelfyll og isolasjon. En liten del av tekstilene som verken kan gjenbrukes eller gjenvinnes blir destruert eller går til energigjenvinning.

Tilbehør er velkomment

– Vi tar gjerne imot klær og sko til dame, herre og barn, tilbehør som belter, smykker, og vesker, og tekstiler som duker, gardiner, sengetøy og håndklær. Vi kan dessverre ikke ta imot dyner, puter og gulvtepper. Heller ikke leker, bøker, kofferter eller andre ting utover klær, sko, tilbehør og tekstiler, forteller hun.

Røde Kors håndterer også ødelagte og slitte tekstiler, så lenge de er rene og tørre.

– Vi ønsker mest mulig klær, sko og tilbehør som er helt og pent - og som dermed kan gjenbrukes av andre.

Les også: «Alle» foreldre har gjort det, men: – Håper vi kan slutte med dette nå

Internasjonal gjenbruk

UFF Norge samler inn klær og tekstiler fra husholdninger over hele landet, og de fleste klærne ender opp i internasjonalt gjenbruk.

– 2023 samlet vi inn 7527 tonn klær. Klærne og skoene som kan brukes igjen, sendes til relevante finsorteringssentre i Europa, hvor de resorteres til spesifikke kategorier, slik at hvert plagg plasseres på et relevant marked, som butikker i Europa og markeder i Afrika, forteller Heidi Furuseth i UFF Norge.

UFF har ikke sorteringsanlegg i Norge, etter at anlegget i Bodø ble lagt ned på grunn av liten lønnsomhet. Sjåførene sorterer kun ut det som ikke er tekstil.

– Plagg som er i god stand, pakkes i containere og sendes til våre partnere, mens klær som ikke kan brukes, blir resirkulert til isolasjon, filler eller energiutnyttelse, forteller Furuseth.

Per i dag kan alle tekstiler leveres, så lenge de er hele, rene og tørre.

Støtter humanitære prosjekter

– Nøkkelen er at overskuddet fra salg av klærne i Europa gir økonomisk støtte til humanitære prosjekter, som utdanning, helse og vannprosjekter. UFF tar i mot klær, sko, accessoirer og lettere husholdningstekstiler; som duker, håndklær, gardiner, puter, sengetøy og myke leker.

– Midlene som genereres gjennom innsamling og salg av det brukte tøyet, brukes til UFFs humanitære arbeid. 2023 kunne vi bidra med 30 millioner kroner til 27 utviklingsprogrammer i Afrika og Asia. Programmene omfatter stort sett alle FNs 17 bærekraftsmål om å avskaffe fattigdom, gjennom utdanning, bedre helse, likestilling, tilgang til rent vann, bruk av fornybar energi og så videre.

Bistandsprosjekter

Også Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har gjenbruksstasjoner rundt omkring i Norge.

– Misjonssambandet har i dag 1350 Gjenbruken innsamlingsbokser som driftes av NLM Miljø AS, og 35 Gjenbruken second hand- butikker. I tillegg har vi butikken Bærekraftig gjenbruk på Ulven i Oslo, THRIFT på Tøyen torg i Oslo og i Nygata i Stavanger, og Secondhand Outlet på Kvadrat i Stavanger, forteller Bent Udnesseter, daglig leder i NLM Miljø.

Gjenbruken er en kjede av bruktbutikker fra Tromsø i nord til Mandal i sør, drevet av frivillige. Butikkene eies av Misjonssambandet, som har et stort arbeid med mange prosjekter og utsendinger i Afrika, Sør-Amerika og Asia, i tillegg til Norge.

Han forteller at NLM har bistandsprosjekter i det globale sør.

– Vi samler for egne butikker i Norge, og i Polen spesielt, der markedet er stort. Det vi eksporterer går til fullskala sorteringsanlegg i Polen. Sorteringsanleggene i Polen har selv omlag 70 egeneide butikker.

Det er flere landsdels- og distriktsbaserte klesinnsamlingsbokser, som for eksempel Norge Gir. Også her havner klærne i Polen, mens pengene går til humanitært arbeid.