Sangen er elsket av en hel nasjon. Alf Prøysen selv syntes at den var hans dårligste

Alf Prøysen har lært oss at vi skal få en dag i morgen, og at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Vi synger om teddybjørnen som drømmer om å kjøre karusell og om alt det rare som skjer i Bakvendtland.

Og vi drømmer oss tilbake til barndommens basarer og ungdomstidens dans i sønnavinden.

Hvordan ble sangene til? Og hva ville Prøysen egentlig fortelle? Vi har samlet noen av hans mest kjente viser og tatt en titt på sangenes opprinnelse.

Se video: Lilli Bendriss: - Døden er ikke noe å være redd for

«Teddybjørnens vise»

Dette er visen om teddybjørnen som loddes ut på tivoli og til slutt ender opp hos lille Mariann. Prøysen fortalte at han fikk ideen til sangen etter å ha vært på tivoli, hvor han vant intet mindre enn tre teddybjørner.

– Mens jeg gikk og tenkte på hva slags vise jeg skulle lage, så snublet jeg i teddybjørner hele dagen. Og plutselig tenkte jeg: Nå skal jeg sannelig lage en vise om teddybjørner, har han sagt.

Jenta som til slutt fikk teddybjørnen i presang, er oppkalt etter en jente som Prøysen møtte i et bryllup. Jenta het Mariann og var brudens niese. Da hun møtte Prøysen, klaget hun på at alle barna i sangene hans het Kari, Mari og Kjell. Hvorfor kunne ingen hete Mariann? Prøysen lovet å bruke navnet hennes, og dette løftet holdt han altså i «Teddybjørnens vise».

«Basarvisa»

I denne visen bestemmer barna seg for å lage basar i Brugata 9. Prøysen har fortalt at han var glad i å gå på basar som barn, for der var det så mye liv. Og en av detaljene i visen er hentet fra hans barndom.

«Og bikkja til Johnsen vant to liter rips», heter det i sangen. I virkeligheten var det katten Knuppen som vant. Knuppen var katten til Prøysen, og han skrev opp navnet til Knuppen på et kaffeservise som skulle loddes ut. Da premien skulle trekkes, var det nettopp Knuppen som ble ropt opp.

– Mor skulle gå fram og ta gevinsten, men tror du ikke at en annen kjerring forta seg over gulvet og sa: – Det er katta vår, hun heter Knuppen. Og vi hadde ikke noe vi skulle ha sagt, har Prøysen fortalt NRK.

Unge Alf glemte ikke den frekke damen og innrømmet at han kastet stein etter katten iblant. På neste basar vant Prøysen et sukkerbrød. Da kom damen bort og sa:

– Du får komme bort til meg med sukkerbrød i morgen, så skal jeg spandere kaffe, jeg har så fine kaffekopper, jeg.

«Æille har et syskenbån på Gjøvik»

De fleste kan kjenne seg igjen i denne sangen som handler om hvordan det alltid er noen som er bedre enn deg. Dette var en følelse Prøysen selv slet med.

NRK-legenden Otto Nilsen har fortalt at han møtte Prøysen i resepsjonen i Radiohuset i NRK. Prøysen var litt nedfo og Nilsen ville muntre ham opp.

– Du vet at du er den største visedikteren vi noensinne har hatt her i landet, sa han, men Prøysen ville ikke høre på det.

– Da sa han at: «Om du er aldri så god, så er det én ett eller annet sted som er bedre». Og da fikk han et lite, rart lys i øynene, sa Nilsen.

Dagen etter var han godt i gang med den nye visen, som skulle bli en av våre fremste viseskatter.

«I Bakvendtland»

Denne barnesangen ble skrevet i 1959, og samme år ble teksten trykket på en timeplan som ble delt ut til barn i Bergen. Første gang den ble utgitt på plate, ble den sunget til melodien til «Julepresangen» (du vet: «Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad»). Bare prøv å synge teksten til melodien og se hvor fint det går!

I 1963 ble det utgitt en ny timeplan i Bergen, og denne gangen hadde visen fått fem helt nye vers. Her er et av versene som ble trykket:

Og kjøper du en kjole og gir 97 for den, leverer du den gamle og får 99 igjen. Og hvis du mister softis på en drakt til frøken Bye, så plikter hun å springe ut og skaffe deg en ny.

«Lillebrors vise»

Det er få som setter ord på ting like treffende som Prøysen. Alle småsøsken kan kjenne seg igjen i «Lillebrors vise», og den er en av hans mest populære viser.

Den ble skrevet til en bok utgitt av Prøysen og komponist Finn Ludt, som inneholdt 12 viser. Begge var enige i at «Lillebrors vise» var den klart dårligste, og de vurderte å fjerne hele sangen.

– Jeg husker Finn og jeg var sammen en kveld etter at boka var ferdig. Så sier Finn at: – Vi får inderlig håpe at ikke «Lillebrors vise» blir en slager, for det er den dårligste jeg har skrevet. Og jeg sa: – Det er den mest elendige jeg har skrevet av disse 12 tekstene. Og så var det den som ble en slager … Men jeg synes den er like dårlig for det, har Prøysen sagt til NRK.

«Du ska få en dag i mårå»

Mange av Prøysens viser har blitt en del av den norske folkesjela. Da er det utrolig å tenke på at enkelte av sangskattene var hastverksarbeid.

«Du skal få en dag i mårå» er basert på livsmottoet til Prøysens mor. Prøysen skrev opprinnelig bare det første verset, som han var veldig fornøyd med. Men han følte at en sang trengte flere vers, og derfor skrev han to til. Dem var han var så misfornøyd med at han angret på at han skrev dem.

Og hastverksarbeidet? Det var melodien. Otto Nilsen har fortalt at Prøysen kom til ham med «papirkrøll han hadde skrevet noen greier på» en kveld. Han lurte på om Nilsen kunne lage en melodi til teksten, og at sangen skulle på luften om en time. Det klarte han, og sangen ble sunget i NRK den kvelden.

Deretter glemte de den, begge to. En stund senere ville Prøysen spille den inn på plate, men hverken han eller Nilsen kunne huske melodien. Til alt hell var TV-episoden arkivert, så de fikk spolt seg frem og lyttet til melodien igjen.

«Sønnavindsvalsen»

Dette er valsen om en ung jente på dans. Opprinnelig het den «Vårstasen» og begynte slik: «Å jinta sa til sønnavind: Send ingen regnskur på stasen min». Men da folk fikk høre det, begynte de å fnise. «Stasen min» kunne tross alt bety noe helt annet enn det Prøysen mente.

Faren ble rasende da han fikk vite hva Erik Bye skjulte

Derfor endret han teksten til «hatten min», og senere ble regnskuren også byttet ut. «Stasen» blir imidlertid fortsatt nevnt, men teksten «og svinse og svænse i stasen sin» kan ikke misforstås.