The Trinity Site i New Mexico, USA:

Atomalderens fødested

Verdens første atombombe ble detonert i New Mexico i 1945. Jeg besøkte Ground Zero, hvor sanden smeltet og dødelig radioaktiv stråling ble slynget ut for snart 65 år siden.

Sist oppdatert
BOMBEN: SLik så den ut, atombomben som ble sprengt på Trinity Site 16. juli 1945.
BOMBEN: SLik så den ut, atombomben som ble sprengt på Trinity Site 16. juli 1945. Foto: Haglund, Johnny
GUTTA: De ser ut som en gjeng veiarbeidere, men det var disse soldatingeniørene som sørget for at bomben ble satt sammen og detonert i New Mexicos ørken.
GUTTA: De ser ut som en gjeng veiarbeidere, men det var disse soldatingeniørene som sørget for at bomben ble satt sammen og detonert i New Mexicos ørken. Foto: Haglund, Johnny
SOPPEN VOKSER: Et velkjent bilde. I midten av ildkula kom forskerne senere fram til at det var 8154 varmegrader.
SOPPEN VOKSER: Et velkjent bilde. I midten av ildkula kom forskerne senere fram til at det var 8154 varmegrader. Foto: Haglund, Johnny

Asfaltstripa strekker seg inn i horisonten, sola steiker og ørkenen omfavner meg på alle kanter. Brått dukker et anonymt skilt opp. Jeg svinger av hovedveien og kort tid etter blir jeg møtt av advarsler og høye gjerder.

- Vi har kameraer også, bedyrer Lisa Blevin, som møter meg i en stor Chevrolet. Hun og kollegaen Jim Eckles representerer US Army, og de skal guide meg til Trinity Site.

Vi passerer sikkerhetsinnstalleringene, og et kvarter senere dukker nok en innhegning opp. Vi går ut av bilen og Jim peker mot en spiss, liten pyramide, som troner midt i innhegningen.

- Ground Zero, forteller han.

En helt vanlig, faktisk ganske kjedelig, tørr ørken midt på en het sommerdag. Likevel må jeg innrømme at jeg får gåsehud. For akkurat her jeg nå står, ble historiens første atombombe detonert 16. juli 1945.

Trinity Site

Brått blir jeg litt engstelig. - Hva med strålingsfaren?

- Det har ikke vært noen forandring i den radioaktive strålingen i område på 22 år, forteller Jim, - og den strålingen som finnes er ikke farligere enn hva du mottar på flyturen hjem til Norge.

Lisa plukker opp noen små steiner og viser meg.

- Da bomben gikk av, ble ørkensanden sugd opp og inn i den 8154 grader varme ildkula, forteller hun. - Her smeltet ørkensanden og ble forvandlet til en grønn, glassaktig substans.

Dette materialet ble kalt Trinity, oppkalt etter kodenavnet på selve testen. Mesteparten ble fjernet i ettertid av Atom Energi Kommisjonen, men noe ble liggende.

Det hviler unektelig en underlig atmosfære her. På gjerdet som omkranser den lille pyramiden henger en rekke bilder fra før, under og rett etter eksplosjonen. På mange av bildene er soldater avbildet. De fleste virker avslappet og ser mer ut som en gjeng veiarbeidere på et lavt prioritert oppdrag, enn soldater i ferd med å rigge opp verdens første atombombe. Jeg undres om disse mennene i det hele tatt ante hva slags monster de var med på å skape?

Manhattan-prosjektet

Historien til Trinity Site begynner i juni 1942, da Manhattan-prosjektet ble lansert. Dette var et rent militært prosjekt og forskere som ble engasjert eller beordret til å delta, måtte underkaste seg svært strenge sikkerhetsbestemmelser. Målet var å slå tyskerne i kappløpet om å bygge verdens første atombombe.

- Etterretningsrapporter slo nemlig fast at nazistene var godt i gang med å bygge sin egen kjernefysiske bombe, forteller Jim. - Og vi måtte selvsagt slå dem!

I byen Los Alamos, nord i New Mexico, ble datidens skarpeste hjerner samlet for å konstruere bomben. Høsten 1944 var prosjektet kommet så langt at soldater ble sendt ut til Trinity Site for å forberede testen.

- For dette var en test, og mange, selv vitenskapsmennene som konstruerte bomben, var usikre på om den noensinne ville kunne fungere, forteller Jim.

Den 16. juli 1945 klokken 05. 29. 45 om morgenen forsvant all tvil om bombens egenskaper. Historiens første kjernefysiske eksplosjon ble en "suksess", sett fra dens skapers vinkel.

Et sprengt våpenlager

- På denne tiden ante selvsagt ikke folk flest hva en atombombe var, forklarer Lisa. Men i og med at Trinity Site ligger i et enormt militært område kalt White Sands Missile Range, kom militæret seg unna med forklaringen om at et våpendepot hadde gått i lufta. For noen hadde jo sett den enorme skyen, atomsoppen, som vokste opp på himmelen denne morgenen.

Og bomben ble merket mange steder.

- Lyden vekket blant annet folk i byen Gallup, nærmere 40 mil unna, vinduer ble knust 16 mil unna og lyset fra eksplosjonen kunne ses i en radius på 45 mil, forteller Lisa.

VERDENS FØRSTE ATOMBOMBE: Soppen er velkjent. Temparaturen midt i ildkula var 8154 grader. Det er likevel lite i forhold til de senere atombombeforsøkene. Her er temperaturer på flere millioner grader celcius målt.
VERDENS FØRSTE ATOMBOMBE: Soppen er velkjent. Temparaturen midt i ildkula var 8154 grader. Det er likevel lite i forhold til de senere atombombeforsøkene. Her er temperaturer på flere millioner grader celcius målt. Foto: Haglund, Johnny

Hvor mange døde eller ble syke av strålingen?

UNDERLIGE ETTERDØNINGER: Dr. David Townsend, professor i historie ser med undring på hva som skjedde etter bomben. Men også han hevder skadeomfanget etter bomben var ytterst minimalt.
UNDERLIGE ETTERDØNINGER: Dr. David Townsend, professor i historie ser med undring på hva som skjedde etter bomben. Men også han hevder skadeomfanget etter bomben var ytterst minimalt. Foto: Haglund, Johnny

Men, spørsmålene alle stiller er: Hvor mange ble skadet eller drept av den radioaktive strålingen, hvor mange tusen fikk utviklet kreft som følge av radioaktivt nedfall og hva med soldatene som bare sto rundt ni kilometer unna og vitenskapsmennene som sto 16 kilometer unna eksplosjonens sentrum?

Disse menneskene sto så nærme at de følte bomben på kroppen. En militær politimann fortalte i ettertid at heten som oppsto da bomben gikk av, var som å åpne døra på en varm ovn.

- Når en kjernefysisk bombe går av, kommer først den radioaktive strålingen, forteller Jim. - Den går med lysets hastighet og trenger gjennom det aller meste. Men Jim forklarer at som lyset følger de radioaktive bølgene en rett bane. Dukker du under en liten knaus, unngår du derfor strålingen. Deretter kommer lyden som en sjokkbølge.

- Det er denne som slår ut vinduer, forteller han. Til slutt kommer det radioaktive nedfallet, og det kan volde skade i lang tid.

Jim forteller at militæret i forkant evakuerte de få innbyggerne, som bodde innenfor det de trodde var radiusen for det radioaktive nedslagsfeltet. De hadde også satt ut soldater som foretok målinger flere forskjellige steder rundt testområdet.

Målte stråling

- Et av målene med hele testen var nettopp å observere utstrekningen av den radioaktive strålingen og hvilken skade dette kunne gjøre, forteller Jim.

Av den grunn ble mye av kveget som var ute og gresset i området kjøpt opp i forkant av detonasjonen, og de fleste kyrne befant seg ute i ørkenen da bomben gikk av.

- Enkelte av dyrene hadde brannskader og pelsen falt av, men kjøttet var, overraskende nok, spiselig, hevder Lisa.

Hiroshima og Nagasaki

Men hva som skjedde med menneskene i området, ble egentlig ikke noe tema før 6. august samme året. Da ble historiens andre atombombe detonert. Denne gang i et annet land og ikke i et folketomt område.

FRA HIROSHIMA: Oldefaren til disse jentene ble drept av Hiroshima-bomben.
FRA HIROSHIMA: Oldefaren til disse jentene ble drept av Hiroshima-bomben. Foto: Haglund, Johnny

Samme dag som Hiroshima-bomben ble sluppet, slapp også USAs president Harry Truman nyheten om den vellykkede testen i New Mexico. Tre dager senere, den 9. august, ble bombe nummer tre detonert over Nagasaki.

- Først da folk forsto hvilke skader en atombombe kunne gjøre, og hvor farlig radioaktiv stråling kunne være, begynte historier om unaturlige høye forekomster av kreft og rykter om underlige sykdommer å svirre, forteller Jim og koster på seg et smil.

Et underlig tema å smile av, tenker jeg, men Jim har sine grunner.

- I ettertid er det blitt foretatt en rekke undersøkelser av mennesker og dyr, som både var langt unna og i nærheten av testbomben i 1945, forklarer han.

- Men det er ikke påvist høyere kreftstatistikker eller andre lidelser på grunn av radioaktiv stråling, hevder han.

- Selv soldatene og vitenskapsmennene, som sto og så på eksplosjonen, unngikk senskader fra bomben, slår Jim fast.

Bærer ikke nag

To dager senere er solen på vei ned over New Mexicos hvite ørken like ved byen Alamogordo.

Mathilde, en dromedar importert fra Australia, har fått sin lille fanklubb. En japansk familie smiler bredt ved dens side. Jeg slår av en prat med jentene og deres far.

- Vi kommer fra Hiroshima, forteller han og pirrer min nysgjerrighet. Temaet atombombe er naturlig nok ikke det lystigste han prater om, men han har en historie å fortelle og 6. august 1945 er lenge siden.

- Min bestefar og en rekke andre av mine familiemedlemmer døde den dagen, medgir han etter en liten tenkepause. Han forteller om et inferno av varme, lys og død.

- Det hevdes at i krig og kjærlighet er alt lov, men å skape et våpen som kan drepe 200 000 mennesker ved et trylleslag, er vel egentlig et slag under beltet, sier han. Den japanske familiefaren hevder han ikke bærer nag til USA for hva som skjedde, men han undres om atombombens skapere egentlig visste hva de gjorde.

- For det var de som unnfanget vår tids farligste epoke - atomalderen - og den er langt fra over.

Alamogordo - The Atomic City

Denne byen, som ligger rundt ni mil fra Trinity Site, ble kalt The Atomic City rett etter at atombombeforsøket ble kjent.

Byen slo seg faktisk stolt på brystet og skrøt at det var her verdens første atombombe ble detonert. Men det tok ikke lang tid før pipen fikk en annen låt. Etter hvert som grusomme bilder og historier fra Hiroshima og Nagasaki havnet i media, fikk byen hastverk med å bytte navn. Heldigvis for Alamogordo fikk de senere et annet ben å stå på. Byen ble nemlig en av verdens ledende innen rakettforskning, og navnet ble raskt omgjort til The Rocket City.

Også i Alamogordo oppsto det historier om økte tilfeller av kreft og andre lidelser i kjølvannet av atombomben. Det ble rettet erstatningskrav mot myndighetene og folk var svært sikre i sin sak. Men her hadde militæret sine bevis, og det ble slått fast at Alamogordo mottok absolutt null stråling og ikke noe radioaktivt nedfall etter den kjernefysiske sprengningen. Faktisk gjorde bomben byen en stor tjeneste.

- Alamogordo, som egentlig ikke hadde noe med atombomben å gjøre, annet enn at den var den største byen i nærheten av Trinity Site, ble brått kjent over hele USA, forteller historieprofessoren, Dr. David Townsend.

Dermed økte faktisk tomteprisene, samtidig som byens innbyggertall steg.

- Folk hadde vel lyst til å bo i The Atomic City, da, tror David.

LES OGSÅ:

Her er Bin Laden en helt

Top Gear kjører Porsche 959 mot Ferrari F40

Tidenes 10 mest sette You Tube-videoer

Denne saken ble første gang publisert 29/09 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også