Ny gullalder for gamle gruver:
På skattejakt med monsterantenne
Ved hjelp av en diger sonar under buken skal dette helikopteret finne gull og mineralskatter dypt under bakken.
Vi befinner oss i et småfly over Rørosvidda. I det fjerne skimter vi Kongens gruve og slagghaugene ved Røros. Begge minner fra 350 års drift inntil Røros Kobberverk gikk konkurs i 1978.
Men nå skal nye letemetoder finne fram til hittil uoppdagete skatter dypt ned i jorda i det samme området.
Under oss passerer et lite helikopter. Turbinen jobber jevnt og trutt mens det arbeider seg oppover mot snaufjellet ved Hessjøen.
Høyden over terrenget er ikke mer enn 300 fot, eller 80 meter. Fra en 25 meter lang kabel under buken henger en snodig utseende antenne. Den er formet som en ring med 26 meters diameter.
Akkurat som en sonar kan se under vann, kan antennen "se" flere hundre meter ned i bakken ved å måle ørsmå elektromagnetiske forandringer under jorda.
Metoden ble faktisk utviklet for å kunne oppdage neddykkede fiendtlige ubåter fra luften. Nå er monsterantennen blitt et effektivt redskap i den nye skattejakten fra luften.
Les også:
Flyr sakte
Helikopterpilot Daniele Signo fra Trento i Nord-Italia er hyret inn til den krevende oppgaven med å holde konstant høyde over det kuperte terrenget mens han følger en forhåndsprogrammert kurs med meterpresisjon.
- Jeg er verdens mest sakteflygende pilot, men ikke si det til noen, fleiper han.
Mens han flyr i 100 km/t blir informasjonen fra bakken lagret på harddisken i utstyrskassene bak pilotsetet.
- Dataene blir sendt til Johannesburg i Sør-Afrika for kvalitetssjekk før vi utarbeider et geologisk kart, forteller Hermann Müller. Han legger til at antennen er så følsom at selv et vanlig nettinggjerde vil bli avtegnet som en synlig strek på kartet.
- Det er de store forandringene i jordmagnetismen, såkalte anomalier, vi ser etter.
Sveitseren er teamleder for den internasjonale gjengen som har inntatt Røros flyplass i jakten på viddas gull. Leteselskapet Geotech Air har baser over hele verden mens oppdragsgiver er det australske mineralselskapet Drake resources Limited.
Risikosport
Både Müller og pilot Daniele er vant med å reise rundt på eksotiske steder for å finne gull. Mens oppdragene tidligere har hatt hovedtyngde i Afrika, har de to vært både på Svalbard og i Nord-Sverige de siste årene.
Etter Rørosvidda, hvor helikopteret skal kartlegge 600 linje- kilometer, gjenstår etter planen 3000 kilometer totalt rundt Løkken verk og Sulitjelma gruver.
- Hvorfor er nedlagte gruveområder så interessante? spør vi den eneste nordmannen, Finn Hansen, som er hyret inn som konsulent for det australske selskapet.
- Av samme årsak som du drar til Elefantland hvis du skal jakte på elefanter. Såkalt "brownfield exploration" betyr at man bruker moderne leteteknologi i gamle gruveområder for å finne tidligere uoppdagete forekomster.
Vi vet at det finnes store mengder av både kobber og sink, i nærområdene til Rørosgruvene - i tillegg til mindre forekomster av gull, sølv og platina som eventuell bonus.
Med både økende mineralpriser på verdensmarkedet og moderne leteteknikk håper australske Drake Resources å finne drivverdige forekomster på Rørosvidda.
Dersom prøveboringene bekrefter antagelsene, kan Røros få 50 nye år med gruvedrift. Et stipulert uttak på 200 000 tonn kobbermalm per år kan gi et par hundre nye arbeidsplasser.
- Og hvorfor er ikke norske selskaper sterkere med?
- Her hjemme har fokuset vært rettet mot oljeleting slik at vi har mistet mye kompetanse på tradisjonell mineraljakt.
Dessuten er dette en risiko-sport hvor de store utenlandske selskapene har egenkapital som de er villige til å satse, forteller Hansen.
Når helikopteret har sniffet seg ferdig over viddene, vil dataene være utgangspunktet for kjerneboringer til vinteren. Går det rette veien for Drake Resources, kan det bli en ny norsk gullalder for de gamle gruvesamfunnene.
Les også:
La telefonen føre kjørebok for deg
Denne saken ble første gang publisert 20/10 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.