Treningstips

Bli en bedre jaktskytter

Jakta består av kameratskap, hunder, naturopplevelse og mye mer. Selve skuddet – som avslutter en timelang snikjakt eller et langt fuglearbeid – er over på et øyeblikk. Men til syvende og sist er dette høstens viktigste øyeblikk.

DET PERFEKTE skuddet oppnås gjerne når både forberedelser og gjennomføring er etter oppskriften. (Foto: Dag Kjelsaas)
DET PERFEKTE skuddet oppnås gjerne når både forberedelser og gjennomføring er etter oppskriften. (Foto: Dag Kjelsaas)
Publisert Oppdatert
Vær forberedt på skuddsituasjoner! (Foto: Dag Kjelsaas)
Vær forberedt på skuddsituasjoner! (Foto: Dag Kjelsaas)

At kolben på hagla må passe skytteren, er opplest og vedtatt. Deretter må vi trene på skytebanen. Under selve jakta bommer vi likevel. Grunnen kan være at vi glemmer én av tre viktige grunnregler.

Ingen av oss treffer hver eneste fugl som letter fra lyngen. Bommene kan ha mange årsaker. Ikke sjelden syndes det mot noen viktige grunnregler, og vi har trukket fram tre av de viktigste.

1. Vær beredt! På leirduebanen står skytterne parat og konsentrert når leirduene ropes opp. Med det samme dua er synlig, kastes hagla opp, og kinnet kommer i kontakt med kolben. Øyet er fokusert på dua, men samtidig er hagleløpet med i bevegelsen og inne i synsbildet.

På jakt er særlig den som jakter uten hund ofte uforberedt på hvor og når fuglen eller haren dukker opp. Vi har kanskje gått lenge og er slitne, og børsa føles tung. Dermed holder vi ukonsentrert om våpenet i en dårlig utgangsstilling, og er langt mindre klare for skudd enn under leirdueskyting. Det kan lett føre til en bom!

Grepet om kolben bør være slik at vi raskt har fingeren på avtrekkeren. Hvis ikke, må jegerens grep endres og pekefingeren flyttes fram før vi kan skyte, noe som gjør det vanskeligere å komme raskt i skuddposisjon.

Utgangsposisjonen er også viktig for å være klar til enhver tid. Hvis løpet peker rett fram eller ned, innebærer det er en lang og vanskelig bevegelse som må til for å få hagla i skuddposisjon. En jeger som går med løpet opp og et sikkert grep om hagla, har overtaket. Her skal bare kolben vippes inn i skuldergropa før det smeller.

2. Kontakt: Mange føler feilen instinktivt når de drar i avtrekkeren uten å ha kontakt med det som skjer. Øye, korn og vilt skal være en enhet hvis resultatet skal bli gode treff. Det hele begynner ved kolben. Kolbe mot kinn er det som sterkest forbinder oss med våpenet og gjør oss i stand til å fullføre skytesekvensen korrekt. Ofte uteblir kontakten fordi kolben ikke er ført helt opp i skuldergropa. Dette skjer gjerne når vi har dårlig tid eller er for ivrige, og løses ved å føre kolben litt mer fram før den trekkes inntil skulderen.

3. Følg på! Noen følger på ved at viltet og hagla er i samme fart, og trekker av når foranholdet er passe stort. De fleste velger en annen metode, der man går inn i viltets bane bakfra og fører våpenet "gjennom" viltet. Skuddet avfyres idet siktelinja passerer viltet.

I begge disse skuddsituasjonene er det vesentlig at våpenets bevegelse ikke avsluttes brått akkurat idet vi trekker av. Skuddet vil i så fall nesten alltid komme bak. Det riktige er derimot å ha en bevegelse som fortsetter etter at det er dratt i avtrekkeren. Trekk bevegelsen helt gjennom målet, sving med overkroppen, ikke bare med hagla.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen