– Jeg prøvde meg frem med nye retter og skrev notater på gule lapper

I dag lager hun mat til hele Norge gjennom Trines Matblogg som har mer enn 40 000 følgere hver uke. Nå ser hun frem til å spre enda mer matglede som Hjemmets nye matspaltist.

- Du og oppskriftene dine har bidratt til at flere av oss spiser mer fisk!

– Ja, du sier noe, sier Trine Sandberg og ler. Faktisk har hun tenkt på det. Hun får nemlig så flotte tilbakemeldinger på torskerettene sine. Flere har kommet bort til henne og sagt: «Vet du hva, du har fått hele familien min til å like fisk». Slikt varmer. Saltfiskball hører inn under god, gammeldags trøndersk husmannskost, og for dem som ikke vet hva saltfiskball er, kan vi røpe at det er en barnevennlig måte å få barna til å spise lettsaltet torsk. Mer om det senere.

Ti timers arbeidsdag

Trine er ekte trønder. Født og oppvokst litt utenfor Trondheim sentrum. Først i et hus, og fra syvårsalderen i en splitter ny drabantby. Hun er storesøster til to brødre, mamma til tre og mormor til fem. Hvordan i all verden får hun tid til å skape tre nye oppskrifter hver uke? Skrive bøker, fotografere og servere oss dette lekkert dandert på tallerkener og fat?

Trine ler og ser ut som roen selv der hun sitter i matverkstedet i underetasjen i huset sitt, cirka tyve minutters kjøretur utenfor Oslo. Det som før var en utleieleilighet som ga henne en kjærkommen biinntekt da hun ble alene med døtrene, er nå omgjort til en lønnsom arbeidsplass.

– Det blir fort ti timers arbeidsdag, men det er en livsstil og i utgangspunktet min store hobby, føyer hun forsonende til.

Juristen, med personvern som fagspesialitet, sluttet i jobben for seks år siden, og siden da har hun bare jobbet og jobbet og jobbet.

– Bloggen, og alt det den fører med seg, gir meg masse energi. Men mannen min synes nok at jeg tidvis kan jobbe litt mindre.

Hun er gift med Viggo, i ekteskap nummer to. Sammen har de Mathias på 12 år, en planlagt og etterlengtet gutt som kom da Trine var 43 år. Fra først ekteskap har Trine to voksen jenter, og den eldste har en sønn på Mathias’ alder.

Les også: Kokkejævel: – Bare det å stå opp om mor­ge­nen er en jæv­la kamp

– Når barnebarnet er på besøk, er det hyggelig at han har en lekeonkel på samme alder, synes mormor.

Hun var tyve år da hun fikk sitt første barn, og det å være småbarnsmor samtidig som sin egen datter har vært morsomt. Sønnene deres har stor glede av hverandre.

Sniktitter i handlevognen

Matbloggeren smiler ofte, diskret og på den litt stillferdige måten. Hun tenker seg godt om før hun svarer på spørsmål og medgir at det ikke har vært bare-bare å bli superkjendis.

– Jeg har aldri likt å stikke meg ut, men jeg skjønner jo at leserne mine synes det er hyggelig å vite litt mer om meg. Det blir en balansegang, og nå sitter jeg her og prater om meg selv igjen. Jeg er blitt bedre vant med det, men i alt jeg gjør, vil jeg at det skal være maten som står i sentrum, og ikke jeg som person, understreker hun med strengere stemme.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Om hun blir gjenkjent på gaten?

– Ja, det skjer veldig ofte. Før kunne jeg gå i butikkene uten at noen reagerte. Nå tar gjerne folk en titt i handlevognen min, smiler og sier: «Jaså, ja – så det blir pasta i dag». Sånn synes jeg bare er hyggelig.

Les også: (+) – Jeg løy om alt. Alltid. Nå må jeg ta straffen

Med mamma som inspirator

Trine fikk matlaging bokstavelig talt inn med morsmelken. Mor, mormor og farmor var alle drevne kvinnfolk bak grytene. Og all mat ble selvfølgelig laget fra bunnen av i et trøndersk kjøkken på 70-tallet da Trine vokste opp.

– Jeg har sterke minner om at jeg sitter på kjøkkenbenken eller ved bordet og ser på mamma mens hun lager mat. Hun brukte nesten aldri oppskrifter. Jeg forundret meg alltid over at det hun puttet i en gryte eller i en bakebolle, kunne forvandles til så gode retter og smaker, sier Trine.

Mamma var inspirator nummer en, andreplassen delte farmor og mormor.

– Alle barndommens somre ble tilbrakt på hytta. Vi dro dit så fort vi kunne. Rett i nærheten bodde mormor og morfar, og over fjorden bodde farmor og farfar. Jeg fløy ut og inn hos dem begge. Alle bursdager og høytider ble gjerne feiret i lag, og da var det kakefest.

Begynte tidlig

Til hverdags gikk det mye i fisk og kjøttkaker, for ikke å snakke om den allerede nevnte saltfiskballen, Trines livrett.

– Det er ganske enkelt oppmalt lettsaltet torskekjøtt, ispedd litt moste poteter og mel. Dette knas sammen og formes til baller som skal trekkes i vann. Serveres med kokt kålrabi og poteter med smeltet smør over – helt nydelig, bedyrer matbloggeren.

Mat fra bunnene av med kortreiste ingredienser var en selvfølge i barndommen.

– Og hele sommeren gikk det i jordbær til dessert. Verdens beste, med noe så enkelt som sukker og melk, minnes Trine.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Hun var bare 14 år da mamma begynte å gi henne ansvar på kjøkkenet.

– Da skulle mamma og pappa bygge vårt nye hus. De gjorde nesten alt selv. Jeg fikk husholdningspenger for å kjøpe inn mat til meg og brødrene mine, og jeg lagde middag hver dag. I begynnelsen gikk det i helt vanlige norske retter, men etter hvert begynte jeg å eksperimentere. Om brødrene klaget på kosten? – Nei, de gjorde ikke det, altså.

Til Oslo for å studere

Da Trine var ferdig med første avdeling på jussen, flyttet hun og ektemannen med eldstedatteren til hovedstaten, der Trine fortsatte jusstudiene. De flyttet inn i en liten forstad til Oslo og kjøpte etter hvert hus med hage. Så kom en datter til, travle studieår og pendling frem og tilbake til byen. Det var en herlig, men hektisk tid. Heldigvis var jentene greie. Etter endte studier fikk Trine jobb på dagen i det som i dag er NAV. Oppdraget var å avsløre trygdesvindel.

Siden ble det personvern i Utdanningsdirektoratet som ble Trines spesialitet. En spennende og givende jobb på alle mulige måter, men den kreative delen av Trine trengte flere utløpskanaler. Når hun kom hjem, åpnet hun kjøleskapet.

Elsker å eksperimentere

– Jeg har alltid likt å se inn i kjøleskapet, vurder ingredi­ensene jeg har, og så spørre meg selv: «Hva kan du laget av dette, da, Trine?» Når og hvis jeg må føye til andre ting, skal det være varer man kan få kjøpt i nærbutikken. Jeg tror det er noe av hemmeligheten ved at oppskriftene mine har fenget så mange. Enkle retter, gode smaker med varer som er tilgjengelige for de fleste av oss.

– Jeg prøvde meg frem med stadig nye retter og skrev notater på gule lapper. Dem ble det mange av, sier Trine og ler.

– Så en dag i 2007 kom jeg over noe de kalte en blogg. Det var primært det visuelle som tiltrakk meg, måten bilder og tekst var satt sammen på. Øverst i høyre hjørne sto det:
«Lag din egen blogg». Jeg gjorde det, og dermed var jeg i gang. Det var mest tenkt som en måte å dele oppskrifter med nære venner på. Da slapp jeg å sende rundt på e-post til alle. Veldig praktisk, tenkte jeg. At det skulle bli en levevei, var aldri i mine tanker. Men oppskriftene og bildene på Trines matblogg var imidlertid så gode og vakre at bloggen hennes etter hvert ble fanget opp av flere.

«Øyanmat»

– Mat må se pent ut, understreker Trine.

– Da jeg var liten, lærte mamma meg at maten ikke bare skal smake godt, den skal også se vakker og innbydende ut. Mamma sa alltid at: «Du spiser med øyan». Og da brødrene mine og jeg var små, laget hun smørbrød til oss med laks og kjøtt og masse pynt som salat, friske urter og grønnsaker. Det kalte vi «øyansmørbrød», og siden har jeg laget mat med det motto for øyet, sier Trine.

Bildene hennes er en åpenbaring. Synet av Trines mange matretter får tennene våre til å løpe i vann. Og i disse koronatider har hun nesten dobbelt antall daglige klikk på bloggen sin.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Ja, det har vært voldsomt med trafikk. Det er tydelig at folk liker å lage mat når de er i karantene.

Blogger på heltid

I 2014 sluttet Trine i jobben som jurist og begynte å blogge på heltid. Det har hun aldri angret på. Jobben som blogger gir henne masse frihet, om enn ikke så mye fritid.

– Men jeg sier aldri nei til hverken mannen min, barna mine eller nære venner fordi jeg må jobbe. Familien kommer alltid først. Jobben kan jeg gjøre senere på dagen eller flytte til dagen etter. Friheten til å sjonglere på den måten, og det at jeg elsker å lage mat, er drivkraften i alt jeg gjør og trolig også grunnen til at jeg ikke går lei, sier hun.

Nye oppskrifter hver uke

Hun har vunnet utallige priser og er kåret til Årets Matgleder foran Eyvind Hellstrøm. Hun er dommer i ulike matkonkurranser og deltar ofte i diverse TV-programmer. Hun er hele Norges «Trines mat» og får over 100 e-poster hver dag. Men rekker hun å svare dem alle sammen?

– Ja, selvfølgelig, svarer hun og ser forskrekket ut.

– Hvem ellers skulle gjøre det?

Vel, kanskje det er på tide å skaffe seg en sekretær?

– Nei, det er mine oppskrifter. Jeg vil lese hva folk lurer på og vite hva de synes.

Trønderfruen insisterer på å ha kontroll på alt hun gjør.

Og hvordan lyder tilbakemeldingene?

– Heldigvis er 90 prosent bare hyggelige meldinger. Noen sier at jeg har lært dem å bake boller (husk å kna inn smøret til sist), andre sier at mannen deres nå takket være meg endelig spiser både fisk og grønnsaker. Slikt er med på å gi meg fornyet energi og ideer til nye oppskrifter, sier Trine.

Og vi sier: – Takk formaten, og takk for det!

Denne saken ble første gang publisert 15/06 2020, og sist oppdatert 15/06 2020.