Vondt å skilles fra hverandre

Politietterforsker Berit Ivy Junge (31) er en av årets deltagere i TV 2s «Farmen». Hun ble med på gårdsrealityen for å komme unna hverdagens press og andres tanker rundt hvordan hun burde leve livet sitt.

– Jeg ville ha pause ifra alle forventningene. Forventningene til hva andre synes jeg trenger for å være lykkelig i en alder av 31 år. Noen på min alder skal være godt etablert, med et dyrt hus, mann, og minst to barn. Dette er noe jeg ikke har, men likevel har jeg det bra! Alt dette fikk jeg skikkelig på avstand, og det var innmari befriende, forteller hun til Her og Nå.

Berit er enegget tvilling, og søsteren Kirsti var en av hennes motivatorer for å delta i konkurransen.

– Jeg er utrolig stolt over henne. Hun har vist en kjempefin rolle. Vært ærlig og seg selv, ikke vært den som har ropt høyest, men heller ikke den som lar seg bli tråkket på. Akkurat slik hun er her hjemme, sier Kirsti imponert.

Fikk være sammen

De to jentene ble adoptert fra Filippinene da de var elleve måneder gamle. Tvillingene har alltid vært svært nære hverandre, og er enormt lykkelige for at de fikk vokse opp sammen i Norge.

– Jeg er utrolig takknemlig for at vi ble adoptert sammen. I mange land er ikke dette en selvfølge, men heldigvis ble det slik for oss. Vi vet ikke om noe annet enn det gode livet og oppveksten vi har hatt her i Norge. Men man kan forestille seg hvordan det kunne ha vært, og tenke hvor nært man kunne vært et helt annerledes liv, sier Berit og fortsetter:

– Kirsti og familien hennes betyr alt for meg. Hun er en trofast bestevenn, og vi har hverandres rygg uansett. Vi er sterkt knyttet til hverandre, og har det utrolige tvilling-båndet som kanskje ikke alle forstår innebærer. Et bånd som er uforklarlig om man ikke har en egen tvilling som man er sterkt knyttet til. Ikke kødd med søstera mi, sier TV-profilen med et lunt smil.

Tvillingsøsteren utdyper det nære forholdet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

– Det er veldig vanskelig å forklare med ord. Vi er søstre, men mest av alt er vi bestevenninner. Vi lever to forskjellige liv, men vi hjelper og støtter hverandre opp i alt uansett. Vi bor 20 meter fra hverandre, vi byttelåner klær, vi snakkes ofte, sier «God natt» til hverandre hver kveld, og backer
opp hverandre i enhver situasjon. Vi føler nok hverandres følelser på en annen måte enn hva andre gjør. Hvis jeg gruer meg til noe, gruer også Berit seg på mine vegne og omvendt. Er Berit glad – er jeg også glad. Vi har et veldig spesielt bånd.

Spennende møte

Da jentene var tolv år gamle dro hele familien fra Averøy til Filippinene for å møte jentenes biologiske familie.

– Å besøke Filippinene var spennende. Vi var bare tolv år, så for oss så føltes det nok mer ut som en ferietur enn noe annet. Vi fikk truffet den biologiske
familien vår, men jeg husker jeg opplevde dem som fremmede mennesker. Så klart var det merkelig at en hel familie lignet på deg, samtidig som du ikke kjente dem. Mamma og pappa på
Averøya er mamma og pappa for oss, og slik vil det alltid være, sier Berit.

Hun beskriver oppveksten i Møre og Romsdal som trygg og god.

– Vi kunne ikke hatt det bedre, og vi har fulgt hverandre fra dag én. Mamma og pappa har gjort alt for å legge til rette for at vi skal ha det bra, og vi er oppvokst i et varmt og omsorgsfullt hjem med god oppdragelse. Mamma og pappa har vært gode rollemodeller, og det er de fremdeles den dag i dag. De har lært oss om holdninger og verdier som vi fortsatt prøver å leve etter.

Utfordrende tid

De to søstrene har aldri vært så lenge borte fra hverandre som under Farmen-innspillingen. Det bød på utfordringer for begge to.

– Det spesielle var nok at vi ikke hadde kontakt. Berit var i «Farmen»-bobla si, så det var tøffest for meg at hun var borte. Jeg følte rett og slett at jeg hadde mistet henne. At hun var død, innrømmer Kirsti.

Deres første møte etter «Farmen» betydde mye for begge to.

– Det var helt ubeskrivelig. Jeg hadde sett for meg møtet med henne i hodet mitt hver kveld før jeg la meg om kveldene. Det virkelige møtet ble ti ganger bedre. Da jeg så henne følte jeg meg 100 % hel igjen, sier Berit.

– Ja, det var så utrolig godt. Den første klemmen hun ga meg var den beste klemmen jeg hadde fått på lenge. Jeg sa også til henne at fra og med nå skal vi alltid klemme hverandre når vi drar fra hverandre, konstaterer tvillingsøsteren.

Denne saken ble første gang publisert 01/11 2019, og sist oppdatert 01/11 2019.