Klassiker: 1980 Volvo 244 DL

Vebjørn (26) sikret seg denne godbiten

Noen kjøper bil og bruker den opp på noen år, andre kjøper bil og bruker den nesten ikke i det hele tatt. Denne «nye» og 45 år gamle Volvoen tilhører sistnevnte kategori. 

SOM NY: 1980-modell Volvo 244 DL med smått utrolige under 38 000 kilometer på telleren. 
Publisert

Eldre Volvo-modeller er populære, og spesielt gjelder dette for 240-serien. Det spøkes ofte med at en fin Volvo 240 er verdt mer enn sin vekt i gull, ja selv relativt slitne utgaver oppnår respektable priser. Underlig hvordan en traust hverdagsbil plutselig er en ettertraktet veteranbil etter noen år. 

Bilen vi her omtaler dukket opp på finn.no på forsommeren i fjor. Det var Volvo-forhandleren Nardo Bil i Trondheim som sto oppført som selger. Det var snakk om en helt strøken Volvo 244 DL som så ut som ny og så vidt hadde rundet 37 000 kilometer på 44 år. Prisen var satt høyt på 250 000 kroner, så det var tydelig at man siktet seg inn på en Volvo-samler. 

Vi tok turen til Nardo Bil på Ranheim for å ta en nærmere kikk på denne godbiten. Jaggu fikk vi prøvekjøre bilen også. Jeg har ikke kjørt Volvo 244 på mange år, da min nå avdøde far hadde en beige 244 DL av årsmodell 1979. Men det er jo som å sykle, har man først fått dreisen på det så går det av seg selv.

AVRUNDET: Fra og med årsmodell 1979 endret man bakparten så lastehøyden til bagasjerommet ble lavere. Dessuten fikk 240-serien nye baklys som går rundt hjørnene. 

Få kilo på telleren

Alt var gjenkjennelig, ikke minst den noe irriterende blinkingen og lyden fra bilbeltevarsleren. Det er bare å spenne på seg hyssingen og legge ut på veien. Bilen ser ikke bare ny ut, den lukter som en ny bil også. Her har det vært voksne eiere som har kjørt på svært få kilometer i løpet av eierskapet. 

VELKJENT: Like traust på innsiden som på utsiden. 

Volvoen er førstegangsregistrert i oktober 1979 (som 1980-­modell), mens andre eier overtok bilen i 1984.

Deretter har den stort sett ikke blitt kjørt til annet enn EU-kontroll ser det ut til. I 1999 sto telleren på 36 486 kilometer, deretter har den bare rullet noen få kilometer mellom hver EU.

Bortsett fra et par «eierbytter» i forbindelse med salget som Nardo Bil sto for, er dagens stolte eier altså bare den tredje reelle eieren av bilen siden den ble levert høsten 1979. 

KOMMANDOSENTRALEN: Lett og oversiktlig å finne frem her. 
SIKKERHET: Mang en Volvo-sjåfør ergret seg nok over belte­varsleren. Noen valgte å tre bilbeltet bak ryggen og i låsen, andre hadde med seg en løs beltelås for å få slutt på levenet. Men i dag bruker nok de aller fleste bilbelte. 

Ung Volvo-entusiast

På Flatåsen i Trondheim holder Vebjørn Svingen Lunnan (26) til. Han er Volvo-entusiast og flasket opp med bilmerket via sin far som også har et hjerte som banker for det svenske merket. Vebjørn har vært på jakt etter en Volvo 240 en stund og sett på flere aktuelle biler, og så ser han annonsen fra Nardo Bil. 

LUKE: Lokket til hanskerommet inneholder «slingrekanter» til kaffekopper, samt et sminke­speil.
LITE KJØRT: Kilometer­telleren står på smått utrolige 36 796 kilometer. 

– Jeg fulgte med på annonsen og da prisen ble senket til 200 000 kroner bestemte jeg meg. Klokka 08.00 dagen etter ringte jeg selgeren og sa jeg ville kjøpe bilen. Dermed var handelen i boks, forteller Vebjørn. 

OPPGRADERT: I 1979 innførte Volvo firkantede hoved­lykter. L- og DL-utgavene hadde kvadratiske lykter, mens GL og GLE hadde bredere rektangulære hovedlykter. 

Da vi prøvekjørte Volvoen var det noe småtteri som måtte ordnes, blant annet noen varsel­lys på dashbordet som glødet. Dessuten hoppet den ut av fjerdegir.

– Gir­kassa ble tatt ut og overhalt på garan­tien. Videre har jeg kjørt inn motoren på nytt. Det ble 1000 kilometer med pen kjøring. Da dukket det opp en oljelekkasje ved toppdekselet, det tok også forhandleren seg av, svarer han. 

FARGER: Lysebrunt interiør og dørtrekk, mens dashbordet er svart. 

Vinterbil

Nå skal Volvoen på vinter­lagring, men Volvo-Vebjørn har andre Volvoer å kjøre med. 

– Jeg har en fin Volvo V70 også, men etter hvert ble savnet etter å kjøre 240 veldig stort. Det førte til at jeg begynte å se meg om etter en 240 til, som jeg ville bruke som vinterbil.

VINTERBIL: – Abstinensen tok meg da Volvoen ble satt på vinterlagring, så jeg måtte kjøpe meg en 245 til vinterbruk også. Nytektylert og med keramisk lakkforsegling er den klar for vinter­veiene, sier Volvo-entusiast Vebjørn Svingen Lunnan.

Nå har Vebjørn kjøpt seg en Volvo 245 som han har tektylert, mens lakken har fått en keramisk behandling som beskyttelse.

– Så nå kjører jeg 240 hele året. V70'n er det kjær­esten min som kjører, forteller Vebjørn Svingen Lunnan, som selvsagt er medlem av Classic Volvo Club.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 44 2025