Test: Mini Clubman Cooper D

Mini har blitt nærmest nærmest på vilter kjøreglede. Å sette seg bak en vanlig Mini Cooper S er en opplevelse som vi unner alle som er glad i bil.

Les test: Mini Cooper S

Men under BMWs eierskap har Mini blitt så veldig mye mer enn den renspikkede kjøregleden i den vanlige Mini-modellen. Nye modeller har rent på. Vi har fått den litt større 5-dørs Mini og de SUV-lignende modellene Countryman og Paceman.

Ja, og så har du Clubman. I ny versjon er dette, på godt og vondt, den største Mini-modellen som er laget.

For alle praktiske formål er det en bil som er nøyaktig like stor som VW Golf. Når du vet at VW har to modeller som er mindre enn Golf, så skjønner du at Clubman er en bil som strekker begrepet "Mini" noe langt.

Laget limmo av Mini

Å forklare hva en Mini Clubman egentlig er, er overraskende vrient. Den er nemlig ikke en skikkelig Mini, for til det er den for stor. Det er heller ikke en folkelig Golf-konkurrent - til det er den for sær og dyr. Og det er heller ikke en skikkelig premium Golf-konkurrent med råtassmotor, for der har vi biler som BMW 135M.

Den beste måten å forklare hva Clubman egentlig er, er å kalle det en "limmofisering" av Mini 5-dørs. De har tatt en vanlig Mini og forlenget akselavstanden ganske betydelig - og montert en av de særeste baklukene på markedet.

På veien har du fått et baksete som det faktisk er plass til å sitte i.

Dessuten har du fått en "haifinne" på taket som blinker rødt når bilen er låst.

Føles den som en Mini?

Men la oss ta det viktigste først: Det finnes bare én virkelig god grunn til å kjøpe en Mini, og det er følelsen du får bak rattet. Gir Clubman deg den følelsen?

Testbilen vi har vært ute med denne gangen er den 150-hestekrefters dieselutgaven Cooper D med manuelt gir. Helt instinktivt mener vi at diesel i en såpass liten bil er grunnleggende feil, men vi er overrasket hvor responsiv og umiddelbar motoren oppleves.

0-100 er oppgitt til ikke spesielt imponerende 8,6 sekunder, men en Mini har alltid handlet om hvilken opplevelse du sitter igjen med, og Clubman klarer å levere disse kreftene på en engasjerende måte.

Selve følelsen bak rattet føles langt på vei som en vanlig Mini, der der både gass, brems og styring føles veldig direkte, og der det ikke er mer demping mot underlaget enn det som er nødvendig. På sitt beste på svingete småveier går den utenpå både Golf og BMW 1-serie.

Med Minis 192-hesters bensinmotor, altså Cooper S, regner vi med at dette fort blir en herlig lekebil.

Det er likevel ikke til å komme utenom at lenger akselavstand og noe høyere vekt gjør at bilen oppleves litt mindre kvikk når retning skal endres hurtig enn på en "vanlig Mini".

Men føles den som en Mini? Ja, bare litt dempet.

Det som dessverre ikke er like dempet, er dekkstøyen.

Særegne designvalg

Utover kjørefølelsen, er Clubman en bil som følger Mini-oppskriften til punkt og prikke. Interiøret er dønn identisk med en vanlig Mini, og det betyr at det er gjort en del særegne designvalg som gjør at du føler at du skiller deg ut.

På den nye generasjonen Mini er riktignok instrumentpanelet flyttet fra midten av dashbordet til bak rattet, men Mini oppleves fortsatt annerledes - med positivt fortegn. Til og med setene er litt annerledes, med en slags minimalistisk luksus.

Denne luksusen må du forøvrig betale for, da vår testbil er utstyrt med ekstrautstyr for rundt 140.000 kroner.

Det eneste som virkelig er velkjent, er bruken av en lett modifisert verjson av BMWs infotainmentsystem med styring fra midtkonsollen. Dette mener vi  ganske enkelt det beste og mest brukervennlige på markedet.

Men så var det bagasjerommet

Det vi derimot sliter litt med å forstå, er Minis valg når det kommer til bakluke og bagasjerommet.

Clubman har en todelt bakluke, der du har to dører som åpner seg ut fra midten omtrent som en kassebil. Dette føyer seg inn i det litt særegne designspråket, men vi kan ikke helt se at dette skaper noe annet enn ulemper.

Og Mini vedgår at design her har vært viktigere enn noe annet.

For det første er det mer jobb å åpne to luker enn én. Med to dører, kan en tenke seg at du kan parkere nærmere inntil vegger eller andre biler, men baklukene er omtrent like høye som brede, så det stemmer ikke.

Den virkelig store ulempen er derimot at utsikten bakover blir kraftig forringet gjennom speilet. De to dørene møtes på midten og sperrer derfor for utsikten midt bakover. Vi tar oss selv i å hele tiden flytte på hodet frem og tilbake for å se om det faktisk ligger bak oss - noe vi gjerne oppdager at det gjør. Etter å ha flyttet på hodet.

To dører gjør også at man har to vinduer, og dermed to vindusviskere - og disse viskerne er for små til å dekke noe i nærheten av vinduene.

Selve bagasjerommet går heller ikke helt fritt for kritikk. På papiret er 340 liter like stort som en 1-serie, men på Clubman har en valgt en litt spesiell løsning som gjør det vanskelig å utnytte. Selve bagasjerommet er nemlig ganske lite.

Men under en relativt tykke bunnplaten som du kan vippe opp (men ikke ta ut), avsløres et middels stort rom . Det betyr at du i praksis har to bagasjerom.

Mini ønsker gjerne at du kombinerer disse to rommene ved å låse fast bunnplaten i "åpen" posisjon. Men fordi bunnplaten er såpass tykk og ikke går helt inntil baksetene, blir ikke plassen i nærheten av hva den kunne vært om hele platen var fjernet.

For spesielt interesserte

Mini Clubman er først og fremst en bil for spesielt interesserte. Hvis det er maksimal kjøreglede du er interessert i, så ville vi heller gått for en vanlig Mini. Er det de praktiske løsningene du er interessert i, har BMW en 1-serie som fremstår mer fornuftig.

Clubman blir kompromisset for dem som ønsker seg en bil utenom det vanlige. Dette er bilen for deg som vil ha snevet av "umiddelbarhet" som du bare finner i en Mini, men som også vil ha med deg barnesete på vei til en harryhandel.

Det gode

• Du får den gode Mini-følelsen kombinert med langt mer plass
• Engasjerende å kjøre
  
• Designmessig særegen
• Markedets beste infotainment
• Overraskende spenstig dieselmotor
• En rikholdig ekstrautstyrsliste
  
• Basis-prisen er ikke avskrekkende
  

Det dårlige

• Ekstrautstyrsprisen gjør bilen kostbar i praksis
  
• Relativt mye støy
  
• Bagasjerommet ikke så stort som du forventer
  

Det grusomme

• To bagasjedører er upraktisk og gir dårlig utsikt