Lykkes med luksusfølelsen

Vi lever i plattformenes tidsalder, der bilprodusentene gjør sitt beste for å dytte ut flest mulig modeller med samme tekniske basis.

Selv Toyotas luksusmerke Lexus må finne seg i at SUV-modellen RZ bygger på e-TNGA-plattformen og den samme batteripakken på netto 72 kWh som folkevarianten Toyota bZ4X.

Vi har riktignok noen eksempler på at delte plattformer ikke nødvendigvis er til hinder for diversifisering og unike modellegenskaper. Likevel ender det ofte med biler som – bortsett fra utvendig og innvendig design – ikke oppviser særlig grad av egenart.

Les også: Lexus ES blir elektrisk: «Ekte» Lexus snart klar for Norge

«Omotenashi»-tankegangen

Heldigvis representerer Lexus RZ 550e F SPORT et unntak på flere områder. Kanskje er det ikke så overraskende.

Jeg husker fortsatt lanseringen av den første Lexus LS 400 i 1989 på det da nye, avanserte Shibetsu-testanlegget på Hokkaido. Det var en dedikasjon og seriøsitet hos Lexus-folket jeg aldri tidligere hadde opplevd i bilindustrien.

Den virker fortsatt å være til stede. Bak rattet i Lexus RZ 550e kjenner du stadig på små, men viktige detaljer som løfter kvalitetsfølelsen. Det begynner med et mykt «boff» når dørene lukkes.

Deretter følger høy materialkvalitet, påkostede seter med svært god sittekomfort og eksklusive overflater – kort sagt alt «Omotenashi»-tankegangen innebærer. Begrepet stammer fra japansk kultur og handler i bred forstand om gjestfrihet. Hos Lexus dreier det seg enkelt forklart om hvordan fører og passasjerer opplever bilen.

Personlig er jeg ikke spesielt begeistret for bilprodusenter som kaster om seg med slike begreper.

For Lexus gjør jeg likevel et unntak, fordi du faktisk kjenner en form for omtanke i måten bilen er utformet på, hvordan den oppleves fra førerplassen og hvordan den oppfører seg på veien.

Les også: Prøvekjørt: Lexus RZ 450e: Det startet med V8 for 35 år siden. Nå er situasjonen en ganske annen

Mer krefter

Begge de firehjulsdrevne versjonene har mer kraft enn bZ4X sine 343 hk/250 kW. RZ 500e byr på 381 hk/280 kW, mens testbilen 550e F SPORT leverer 408 hk/300 kW.

Vi er blitt vant til elbiler med overdrevne ytelser, men Lexus kombinerer kraften med en silkemyk presisjon i effektutviklingen. Resultatet er at du alltid finner riktig dosering, uten unødvendige rykk og napp i kjøringen.

Jeg mistenker også at Lexus-ingeniørene har fått bruke både tid og ressurser på detaljoppsettet av hjulopphenget. Tyngdepunkt og vektfordeling gjør riktignok de fleste elbiler velkjørende, men ikke nødvendigvis raffinerte.

I RZ oppleves fjæringen ekstra smidig, og den glatter ut ujevnheter uten sjenerende lyder fra støtdempere eller foringer.

En styring for fremtiden

F SPORT-modellen jeg kjører har i tillegg teknologiene «Lexus Steer-by-Wire» og «Interactive Manual Drive». Først tenker jeg at dette bare er flotte ord uten praktisk betydning, men jeg innser raskt at jeg tar feil.

Kort forklart har bilen ingen mekanisk forbindelse mellom ratt og hjul. Sensorer registrerer rattbevegelsene og sender signalene til en kontrollenhet, som igjen instruerer elektriske motorer til å styre hjulene.

Rattet kunne like gjerne ha stått i et fly, men forventningene om merkelig styrefølelse eller unaturlig oppførsel materialiserer seg aldri. Det er da tankene går tilbake til Shibetsu og de alvorstunge Lexus-ingeniørene med perfeksjon i blikket.

Noen grinebitere vil kanskje savne tilbakemeldinger fra underlaget og gammeldags styrefølelse. Men vi lever allerede i en tid med elektrisk styring, nærmest kjemisk fri for følsomhet i kjøreopplevelsen.

Jeg tror mange vil like at det er slutt på endeløs rattsnurring, for den variable utvekslingen gjør at rattet bare trenger 200 graders utslag fra ende til ende. På nærmest magisk vis håndterer bilen trange parkeringshus med samme presisjon som entusiastkjøring på svingete småveier.

En annen viktig bonus er at styringen filtrerer bort alt fra klatring i piggspor til slag fra humper i rattet. Omotenashi, rett og slett.

Les også: Nye Lexus RZ: Blir første bil i Europa med denne  jagerfly-teknologien

Narrespill som fungerer

Elektronisk liksom-giring har jeg aldri hatt særlig sansen for. Likevel trykker jeg på M-knappen og tar i bruk girhendene bak rattet. Det jeg trodde skulle bli noen skuffende minutter, utvikler seg i stedet til en lang og inspirerende tur på favorittveiene.

Kanskje er ikke lydeffektene helt min stil, men måten elektronikken simulerer alt fra slapp respons på «lavt turtall» til F1-lignende oppgiringer og «turtallssperre», lurer i alle fall hjernen min til å tro at ekte mekanikk er i arbeid.

Lading og rekkevidde

Vi kjørte drøyt 900 kilometer med Lexus RZ 550e F Sport – fra småkjøring til landevei og motorvei. Testperioden bød på fint vårvær og temperaturer mellom 12 og 20 grader. Det ga en samlet rekkevidde på rundt 400 kilometer og et forbruk på 1,75 kWh/mil, med variasjon fra cirka 360 til 450 kilometer avhengig av kjøreforholdene.

Med maksimal ladeeffekt på 150 kW oppgis ladetiden fra 10 til 80 prosent til 29 minutter. Her er det ingen overdrivelser: Bilen topper på 163 kW og bruker 28 minutter i vår ladetest.

Det er fortsatt ikke blant de raskeste på markedet, men ladeopplevelsen er stabil, med en gjennomsnittlig ladeeffekt på 112 kW fra 10 til 80 prosent.

Vi Menn Bil mener:

Til tross for begeistringen er det ikke slik at RZ 550e F Sport gjør alt perfekt. Støybildet er mykt og avrundet, men selv Lexus kjemper en tapende kamp mot grov norsk motorveiasfalt. 69 dBA ved 100 km/t plasserer den i samme område som mange andre mellomstore SUV-er. Den leder heller ikke an når det gjelder ladehastighet eller rekkevidde. Men det kan jeg gjerne tilgi Lexus denne gangen. Den har nemlig noe veldig mange elbiler mangler: Karakter.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 29 2026