Test: Hyundai Tucson 3. generasjon
Denne skal nesten egenhendig reddet merket i Norge.
For noen år siden virket det virkelig som om Hyundai skulle bli den nye storselgeren i Norge, med modeller som i40 og i30 som begge sparket hardt fra.
I 2012 var merket inne på topp 10-listen over Norges mest solgte biler. Så langt i år ligger det 18 merker foran dem på listen.
Men andre merker har reist seg fra vanskeligere situasjoner før. Mazda kom tilbake fra "intet" med sin CX-5. Og det er vel ikke helt tilfeldig at Hyundai håper å gjøre det samme med en direkte konkurrent til Mazdas redningsbil: Tucson.
Navnebytte
Hvis du skulle være litt forvirret over hva Tucson egentlig er, så er dette strengt tatt 3. generasjon av en bil som de siste seks årene har gått under navnet ix-35. Hyundai har nemlig hatt litt navneforvirring der de først hadde skikkelige navn, før de begynte å gå inn på modellbetegnelser, før de nå igjen er tilbake der det startet.
Av årsaker vi ikke helt forstå er Tucson oppkalt etter byen i Arizona med drøyt en halv million innbyggere. Bilen er lillebroren til SUV-en Santa Fe, oppkalt etter byen i nabostaten med mye, mye lavere folketall.
Enkelte ting må man bare godta.
Hyundais peneste
Men nok om navn: Nye Tucson er det som vi rett frem vil omtale som Hyundais mest vellykket designede bil. Selskapet har slitt vodlsomt med å finne stile den siste årene, men nå har de endelig funnet frem til noe som fungerer.
Proporsjonene bare fungerer, og med litt spennende felger er bilen den andre modellen fra Hyundai som har fått lov til å gå fra konseptbil til produksjonsbil uten at endringene har vært altfor dramatiske.
Grillen er gapende, lyktene er dominerende og linjene skaper et inntrykk av en bil som rett frem er spennende. Dette har de gjort uten at spennende linjer har gått på bekostning av praktikalitet
Bilen går opp mot hovedkonkurrentene Mazda CX-5, Toyota RAV4 og Ford Kuga - og slår knock-out på begge alle på utseende.
Heving innvendig
Innvendig har de ikke helt klart å følge opp det spennende designet, og blir litt mer traust. Men vi tar oss i å oppleve det hele som veldig oversiktlig og stilrent.
Infotainmentsystemet har for eksempel fått seg en solid heving fra forrige generasjon. I vår testbil er seter, midtkonsoll, deler av dører og ratt kledd i skinn.
Resten er derimot plastikk som koreanerne ikke er like god som tyskerne til å få til å se eksklusivt ut.
Utstyrsmessig er vår testbil levert med en solid utstyrspakke. Den inneholder alt fra panoramasoltak til blindsonevarlser til god infotainmentskjerm, til multifunksjonsratt og regnsensor. Ryggekamera og elektrisk bakluke er til stede - det samme er automatisk nødbrems, varme i rattet og så videre.
Men med tanke på bilens sluttpris på nær en halv million(mer om dette senere), så kunne vi også forventet for eksempel adaptiv cruisecontrol. Oppvarmet frontrute kunne også vært fint på kalde vinterdager til den prisen.
Romslig
Skinnsetene er i utgangspunktet gode å sitte i, men vi forstår ikke asiatiske produsenters motvilje mot å tilby sitteputer som tilbyr skikkelig lårstøtte.
I baksetene har det blitt mer plass siden forrige generasjon, så her er det plass til de fleste.
Det skal likevel nevnes atselv om bilen er litt bredere enn både RAV4 og CX-5, så er ikke midtsetet i full bredde slik at barnesete passer her.
I bagasjerommet er det kanskje litt mindre plass enn du umiddelbart kan få inntrykk av, siden gulvet sitter ganske høyt og hjulbuene spiser en del plass, men i praksis er det på samme nivå som en CX-5 med 513 liter hvis du utnytter plassen under "gulvet". Med baksetene nede er det derimot over 100 liter mindre plass enn i CX-5 og 240 liter mindre enn i RAV4.
Det er forøvrig ikke mulig å legge ned bare midtsetet, og det er ingen skiluke.
Behagelig å kjøre
Testbilen vår er utstyrt med Hyundais fornyede 1,6-liters turbobensinmotor på 175/177 hestekrefter, i tospann med en nyutviklet 7-trinns dobbelclutchgirkasse. Kreftene sendes i utgangspunktet ut på forhjulene, men bakhjulene drar også på ved behov.
Dette er en behagelig kombinasjon, som fremstår relativt tilbakelent. Trass relativt sprek motor, gir ikke bilen deg ikke følelsen av å kjøre en overmotorisert bil, der kreftene porsjoneres ut på en behagelig måte.
Det er først når du virkelig ber om det, at du kjenner hvilke krefter som bor i motoren, men det forutsetter at du lar motoren jage opp mot 5500 RPM.
Girkassen gjør en kompetent jobb, men kan virke en anelse "seig" i girskiftene ved rolig kjøring. Dette endres hvis girkassa settes i sportsmodus, men da legger motoren seg også på venselig høyere turtall.
Kjøreegenskapene er hva vi kan kalle folkelige og nøytrale. Den frembringer ikke den helt store gledesfølelsen, men alt virker veldig riktig og det er mangel på irritasjonsmomenter.
Understelelt er korrekt satt opp. Den er relativt fast, men ujevn vei på en strålende måte.
Det er også verdt å bite seg merke i at bilen er overraskende stillegående.
Føret under testperioden har ikke gitt oss anledning til å sette firehjulstrekksystemet på den store prøven, men det ser ut til å fungere godt. Bilen er i utgangspunktet forhjulsdrevet, der bakhjulene slår inn ved behov.
Uheldig med avgiftene
Vi var tidligere i saken inne på at vi hadde kunnet forventet oss litt mer utstyr for pengene, men vi skal ikke legge så mye av skylden for dette på Hyundais norske avdeling.
Vår testbil koster en hårsbredd under 500.000 kroner, noe som er et par titusner mer enn de nærmeste konkurrentene fra Mazda og Toyota.
Mye av årsaken til dette er så enkelt at Tucson har en hakket kraftigere motor enn hva som blir det mest naturlige å sammenligne med fra Toyota og Mazda (henholdsvis 152 og 160 hester på bensinmodellene). Prismessig blir det derimot mer reelt å sammenligne med Mazdas 192-hesters 2,4-liters bensinutgave hvis vi tenker på pris.
Årsaken er at Tucson har et relativt høyt forbruk og vekt. Forbruket er oppgitt til å være 0,75 liter per mil, og egenvekten er 1534 kg. Dette er 130 kg mer enn CX-5.
Konsekvensen er at Tucson kommer dårlig ut når avgiftene skal regnes ut. Vår testmodell har en engangsavgift på over 190.000 kroner, nesten 29.000 kroner mer enn Mazdas CX-5 med en kraftigere 192-hesters motor.
Så selv om Tucson har en ganske attraktiv innstegspris på billigste modell, blir den ganske dyr om du skal ha modellen vi har kjørt denne gangen - som definitivt er den mest spennende.
Det skal sies at vi synes 0,75 liter per mil i blandet forbruk virket for høyt. For de fleste nye biler på markedet opplever vi at det er nær umulig å oppnå noe som ligner på de oppgitte forbrukstallene, men på Tucson var det ikke spesielt vanskelig oppnå under oppgitt forbruk. Vi opplevde ned mot 0,55-0,6 liter per mil hvis vi var litt lette på labben.
Dette er ikke lavt, men det er betydelig lavere enn du kan forvente på en bil som har 0,75 liter per mil som oppgitt snittforbruk.
Det gode
- Klassens peneste bil
- Ryddig interiør
- Godt med bakseteplass
- Behagelige kjøreegenskaper
- Lavt støynivå
Det dårlig
- Bagasjerommet kunne vært litt større
- Girskift i normal-modus kan oppleves litt trege
- Adaptiv cruisecontrol og varme i frontrua kunne vært på sin plass sett opp mot pris
- Skiluke?
Det grusomme
- Avgiftene gjør den mindre attraktiv enn den kunne vært