Bør være en soleklar kandidat til familiens bil nummer to

Med 1,2 millioner solgte biler var Fiat det største merket i Stellantis-gruppen i 2024, men det er ikke lett å få øye på i Norge. Den mest registrerte Fiat-modellen i Norge samme år Fiat 500 med 97 registrerte. I fjor var det 600e med 58 registrerte som var Fiats «bestselger» i Norge. Og den må man langt ned på statistikken for å finne.

Men kanskje denne nye lille perlen av en bilmodell kan gjøre noe med de bedrøvelige tallene: Fiat Grande Panda, selvsagt elektrisk. 

Den er inspirert av modellen som ble lansert for 46 år siden, formgitt av selveste Giorgetto Giugiaro. Designlegenden skal ha hatt et husholdningsapparat på hjul i tankene da han designet Panda.

Den hadde verdenspremiere på bilutstillingen i Genève i mars 1980 og ble en umiddelbar suksess. På to måneder ble det solgt Panda-er for 150 millioner kroner og ventelistene var lange. 

Les også: Test: Fiat 600e: Elektrisk SUV-modell med glimt i øyet. Men hva med navnet?

Følte seg tyve år yngre

«En kollega fra NAF/Motor, som hadde en Panda til låns, var nyforelsket og imponert. Glemt var drømmen om en stor tysk Mercedes. En annen kollega påsto at bilen hadde gjort ham til en tenåring igjen, tyve år etter».

Dette skrev Vi Menn i 1980, noen måneder etter at Panda hadde blitt vist frem for første gang. Den kom til Norge noe senere. 

(Sist gang vi kjørte Panda var i 2013. Da en Fiat Panda 4x4 med 0,9-liters TwinAir turbobensin med 85 hk, som da var Norges rimeligste firehjulstrekker). 

Les også: Test: Fiat Panda 4x4 0,9 TwinAir Turbo: Slik er Norges billigste 4x4-bil

Minner om et Atari-spill

Om jeg ikke akkurat føler meg som en tenåring igjen der jeg sitter i førersetet på Grande Panda, så er det uhyre lett å bli sjarmert av bilens form, retrogrep og oppførsel.

Den spiller på de samme strengene som Renault 5 e-Tech, Norge mest solgte småbil i fjor. Kanskje ikke så rart at de kaller på det samme følelsesregisteret. Begge bilene er designet av en og samme mann: François Leboine.

Lyssignaturen og deler av eksteriørpynten får en til tenke på et gammelt Atari-spill. Interiøret er oversiktlig, lekent og funksjonelt. De kule luftventilene, elementer i bambus, og små hint til historien og den sagnomsuste Lingotto-fabrikken i Torino, setter en spiss på det hele. 

Les også:  Test: Renault 5 E-Tech: Humørspreder med fornuften i behold

Lavere topphastighet enn originalen

Originale Panda var 338 centimeter lang og hadde en egenvekten på 680 kilo. En firesylindret motor på 903 kubikk med 45 hestekrefter sørget for at den kunne greie 0-100 km/t på 19 sekunder. Den kostet 44 940 kroner i Norge i 1983.

Grande Panda er 400 centimeter lang og veier 1440 kilo - litt tyngre enn Ferrari SF90 Stradale og konsernslektning og konkurrent Citroën E-C3. Den har 113 hestekrefter og skal greie 0-100 km/t på 11 sekunder. Toppfarten er 132 km/t, som er 18 km/t lavere enn 1980-Panda. Prisen starter på 249 900 kroner for utstyrsnivå Icon.

Vi kjørte den best utstyrte versjonen La Prima, som koster fra 274 900 kroner. Da får man med utstyr som parkeringssensorer foran og bak, ryggekamera, navigasjon, trådløs lader for telefon, takrails og vinterpakke med varme i frontrute, forseter og ratt.

Les også: Dette var 80-tallets feteste GTI-biler

Prima bybil

«Beskjeden størrelse, god oversikt og presis, fin styring gjør Panda til en meget lettkjørt bil, med særlige fordeler bykjøring. Man sitter høyt og har glimrende sikt i alle retninger», skrev Vi Menn da Panda ble testet for første gang i 1983.

Det samme kan sies om Grande Panda. Den er en prima bybil, og vinterføre og glatte veier makter ikke å legge noen demper på opplevelse annet enn at den på typisk elbilvis får nokså kraftig redusert rekkevidde og høyt forbruk. Med 49 prosent batterikapasitet og minus 12, viser kjørecomputeren 57 kilometer rekkevidde. Det skal sies at bilen kun ble småkjørt, med hyppige start/stopp og ujevn kjøring, noe som ikke er optimalt for forbruket. 

Noen racer ved ladestolpen er den heller ikke. I løpet av testperioden oppnår vi maks 75 kW. Om det har særlig praktisk betydning at den DC-lader tregt, er en annen sak. Grande Panda er en typisk hjemmelader. 

Vi synes uansett styrkene oppveier vintersvakhetene. Det oppstemte interiøret i kombinasjon med varme i ratt og sete gjør at jeg gleder seg til å kjøre bilen selv om temperaturen under deler av testperioden krøp under minus 10.

Sprinten på 11 sekunder er ikke hurtig. Likevel oppleves den som «en snill og kjapp bil i trang bytrafikk», akkurat som originalen. Og da får vi legge til at trafikkbildet er noe mer hektisk nå enn tidlig på 80-tallet. 

Les også: Prøvekjørt: Alfa Romeo Junior Veloce: Den er kul både i oppkjørselen og på landeveien

Vi Menn Bil mener:

Er man på jakt etter en rimelig bil nummer to til familien, bør Fiat Grande Panda være blant alternativene. Synes man Limone Yellow-lakken trekker for mye oppmerksomhet, så kan den fås i mer nøytrale  men kjedeligere farger. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2026