Drømmelaget:
80-tallets feteste GTI-drømmer
For mange var 80-tallet en fest. I hvert fall en stund. Feststemning var det også hos bilprodusentene, som vartet opp med en anselig samling fete GTI-biler, noen av de mest skjellsettende bilene som er laget.
VW GOLF GTI: Pappa-en til 80-tallsfesten med GTI-biler.
I september 1975 kom Golf GTI med 1,6-liters motor på 110 hk og ble pappa til 80-tallsfesten med GTI-biler. Sammenlignet med den vanlige versjonen var understellet modifisert. Bilen var senket to cm på fjærene og med stivere støtdempere. Den kom også med skikkelige bøtteseter og en girknott formet som en forvokst golfball.
«Volkswagen Golf GTI er ikke noen sinke. Med en vognvekt på 810 kilo og 110 hester til å flytte på lasset er det ikke så rart at det blir pene prestasjoner. 0 til 100 km/t tilbakelegges på en tanke under ni sekunder, og toppfarten ligger over 180», skrev Vi Menn i 1986.
I juni 1985 kom Golf GTI med 16V og 138 hestekrefter, og satte med det i gang en ny trend for raske kompaktbiler.
Peugeot 205 GTi
Det skjedde i 1983. Et Peugeot i økonomisk krise lanserte den aktive krabaten 205. En liten bil med tverrstilt motor og forhjulsdrift, som skulle få stor suksess, og sørge for at merket fikk ny vind i seilene. Så stor var 205-suksessen at det toneangivende britiske bilbladet Car i 1990 kåret den til tiårets beste modell.
Det som karakteriserte Pininfarina-designede 205 var lav vekt, kort akselavstand og artige kjøreegenskaper. Egenskaper som ble satt på spissen i versjonen som i 1984 overtok for VW Golf GTI som den morsomste i sin klasse: Peugeot 205 GTi.
Denne GTi-varianten var mindre, kjappere og responderte kvikkere enn sin mer berømte konkurrent. Den hadde videre en 1,6-liters firesylindret motor som ytte 104 hk, men siden 205-en bare veide snaut 900 kilo, var den ekornkvikk. Enda kjappere ble den i 1988, da 1,6-literen ble byttet ut med en 1,9-liter som ytte 127 hk. Med denne motoren noterte 205 GTi seg for 0–100 km/t på 7,8 sekunder, og en toppfart på 190 km/t.
Ford Escort RS Turbo
Kompakt-rakkerne på 1980-tallet var – og er fortsatt – høyt elsket for at de kombinerte hverdagsnytte med sportslighet. Selvsagt hadde også Ford noe å tilby i denne klasse. Første bidrag var XR3i, en sportsversjon av vanlige Escort som ble produsert fra 1981 til 1985.
FORD ESCORT RS TURBO: I 1984 kom Escort RS Turbo, i første omgang med 132 hester.
Men med 105 hestekrefter manglet den syv til ti hestekrefter sammenlignet med konkurrentene med 1,8-litersmotor. I 1984 kom imidlertid RS Turbo. I første omgang var effekten 132 hestekrefter, henholdsvis 22 og 16 hestekrefter mer enn Golf GTI og Kadett GSi hadde. Den hadde en 1,6-liters turbo og gjorde 0-100 km/t på 8,6 sekunder. Toppfarten var 200 km/t.
Fiat Ritmo Abarth 130 TC
I 1984 entret Fiat GTI-markedet i Norge med en skikkelig barsking, Fiat Ritmo Abarth 130 TC (TwinCam). Den kom med en toliter på hele 130 hester. Den kunne sågar skilte med femtrinns girkasse og greide 0–100 km/t på åtte sekunder.
«Det er ytelse som monner, og gjør bilen til en noe av det kjappeste som går på veien av serieproduksjon i de «midlere» prisklasser. Ikke bare er bilen lynkjapp og kjøreglad til tusen, den har også meget bra innvendig plass», skrev Vi Menn i 1984. Skåret i gleden var forsetene. Det ble derfor anbefalt å bruke 5000 kroner ekstra på Recaro-seter.
Fiat Uno Turbo ie
I 1985 kom Fiat Uno som Turbo ie med 105 hestekrefter. Det var nærmest sjokkerende hvor mye krefter man greide å dytte inn i en så liten bil. Turboforsinkelsen var heller ikke plagsom annet enn i motbakker på lave omdreininger da kraftløsheten ble påtrengende.
FIAT TURBO IE: Det var nærmest sjokkerende hvor mye krefter Fiat greide å dytte inn i en bil som veide litt mer enn en pizza.
«Man sitter med en skikkelig krutt-tønne mellom hendene med 845 kilo tomvekt, hvor hver hest skal dra drøye åtte kilo. Derfor er det godt å vite at Fiat har gjort understellet en del røffere. Først og fremst er fjærene blitt hardere og karosseriet senket med 10 mm skrev Vi Menn da bilen ble testet i 1986. Da kostet den 128 000 kroner.
Opel Kadett GSi
Opel Kadett GSi (Grand Sport Injection) var en av de beste og mest behagelige av GTI-generasjonen på 80-tallet. Den kom i 1986 først med en 1,8-liter med 116 hester. Den virkelige stasmotoren kom i 1987. Da kom GSi 16V med toliters motor med 150 hestekrefter som senere dukket opp i Calibra.
«Her er ikke spoilere, luftinntak og lavprofildekk staffasje for å pynte på utseendet. Alt er en dyd av nødvendighet for å holde de 150 hestekreftene sikkert i tøylene», het det i reklamen i 1990.
Samme år kostet en tredørs kombiversjon av Kadett GSi 2,0i 16V 232 300 kroner. I 1988 kom en 16V-utgave som uten katalysator hadde 157 hk. Den gjorde 0–100 km/t på 7,7 sekunder og toppfarten lå rundt 220 km/t. Den var såpass sterk at den hadde problemer med å få kreftene i bakken på en skikkelig måte fra stillestående.
Peugeot 309 GTi
Ble introdusert i 1987 med motoren på 1,9 liter fra 205 GTi. Med 130 hester gjorde 309 GTI sprinten fra null til hundre på åtte sekunder. Toppfarten var 205 km/t. Den kom med støtfanget med ekstralys, lettmetallfelger og lavprofil, ventilerte skiver foran, sportsratt, GTi-instrumentering og sportseter med varme.
I 1989 fikk 309 GTi en liten facelift og med det en begrenset versjon i form av GTI 16, som hadde 158-hestersmotoren 405 Mi16. GTi var kun tilgjengelig med femtrinns manuell.
Peugeot 405 T16
Dette var litt av en «sleeper» da den kom i 1993: 405 T16. Den hadde en voldsom turbomotor med 220 hestekrefter som sørget for en toppfart på 235 km/t. Firehjulsdrift med viskosekobling sørget for at kreftene ble plantet i bakken slik at den gjorde sprinten på rundt syv sekunder.
Selv om ytelsene var kvasse, så var stylingen nøktern. 16-tommers felger, en liten vinge på bagasjelokket og større luftinntak foran ble det ryddet plass til. Om T16 noen gang fant veien til Norge vet vi ikke, de fleste måtte uansett nøye seg med 405 Mi16 med 158 hestekrefter dersom de skulle ha Peugeot-sedan med GTI-lignende ytelser.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 27 2025
