Test: Cupra Tavascan VZ og Born VZ
Frir til entusiastene
Cupra utgjør det sportslige alibiet blant VW gruppens fire merker. Vi har kjørt de to modellene man satser på i Norge.
Det fjerde og minst kjente benet i VW-konsernets merkestrategi er spanske Seat. Etablert i 1950 og med et langvarig Fiat-samarbeid, ble selskapet kjøpt opp av Volkswagen på midten av 1980-tallet.
Jeg husker godt vi kjørte den første Seat Ibiza-modellen lansert i 1985, en spennende og sportslig kompaktbil. Designet av italienske Giugiaro, med motorer utviklet av Porsche, representerte den et friskt pust i en temmelig uinspirert periode av bilhistorien.
Etter hvert gled Seat inn på geledd sammen med VW, Skoda og Audi, der modellene baserte seg på konsernets ulike plattformer, gjerne med et mer sportslig snitt.
Les også: Her finner du artikler om Seat
Røtter i motorsport
Cupra-navnet har røtter i Seats rike motorsporttradisjon, først brukt for å markere toppmodeller, fra 2018 etablert som eget merke. Her i Norge har Seat hatt ulik grad av suksess, hemmet av nordmenns merkelig angst for sydeuropeiske merker. Lenge etter at eventuelle kvalitetsproblemer ble parkert på historiens skraphaug.
Nå tar VW-importør Møller sats igjen, denne gangen med Cupra som fanebærer og uten Seat-modeller i porteføljen.
En nisjesatsing på biler med karakteristisk design og sportslige egenskaper høres fornuftig ut, all den tid mer breddeorienterte Seat-satsinger ikke har oppnådd de ønskede resultatene i Norge.
80-tallets GTI-biler
Cupra Born og Tavascan baserer seg på velkjent teknikk fra konsernflåten, henholdsvis avleggere av VW ID.3 og ID.4-plattformene. Jeg starter testen med Cupra Born VZ, en heftig motorisert toppmodell med 240 kW/326 hk og dreiemoment på 545 Nm.
Med bakhjulsdrift, mer kompakte mål enn SUV-modellene og en for elbiler moderat vekt på 1963 kg, er den noe av det nærmeste vi kommer 1980-tallets GTI-biler i dag.
Les også: 80-tallets feteste GTI-biler
Profilen er umiskjennelig ID.3, men lykter og detaljer gir Born VZ et hissigere utseende. Fargen Dark Forest Green er unik for bilen og setter prikken over i-en.
Med vinterdekk og kjølig, våt asfalt er det imponerende at bilen klarer 0-100 km/t på 5,6 sekunder, det samme som spesifikasjonene tilsier.
I elbil-sammenheng er ikke det skjellsettende, men totalopplevelsen er likevel inspirerende.
På svingete veier er balansen nydelig, og bakhjulsdriften gjør at hekket stepper ut et lite hakk og peker nesa inn i svingbuen. Det er slikt entusiastene liker.
Les også: Test VW ID.3 Pro facelift: Vi burde kunne forvente mer enn dette
Overraskende egenskaper
Du kan stille inn de adaptive støtdemperne over et bredt register, og gir deg alt fra banestivt oppsett til flygende teppe.
Mitt favorittoppsett på langtur endte mellom Comfort og Performance; da er bilen fast nok til inspirert svingkjøring og tar unna brå ujevnheter uten at du blir kastet hit og dit.
En av de mer overraskende kvalitetene Born VZ kan by på er fine langtursegenskaper, der svært gode sportsseter, solid rekkevidde og kjapp hurtiglading spiller inn.
Med temperatur på 0-5 grader er 1,7 kWh/mil, 450 km rekkevidde og 10-80 prosent på 27 minutter (snitt på 125 kW) gode resultater.
Les også: Test VW ID.4 GTX: Forbedringene merkes godt, men den er fortsatt ikke perfekt
Designet overbeviser
Noen uker senere, med sommerdekk og varmere forhold er det tid for Cupra Tavascan.
Modellen er den med god margin lekreste i den store flokken av ID.4-derivater, Fords inkludert. Et elegant, fint avrundet og skulpturert design, en slags SUV-versjon av fem-dørs coupé.
I forhold til Born VZ skiller Tavascan VZ seg mer fra søskenflokken rent utseendemessig, mens drivlinjen er mer utbredt i familien. To motorer med til sammen 250 kW/340 hk sørger for 4WD, og finnes alt fra Skoda Elroq til ID.Buzz.
Ikke noe i veien med det, effekten gir den snaut 2,3 tonn tunge Tavascan gode, om ikke rakettaktige ytelser.
Samme demperoppsett som Born, men bilen kjører selvfølgelig mer SUV-aktig: Ikke like ivrig, men svært kompetent under ulike kjøreforhold.
Les også: Førsteinntrykk: Cupra Tavascan: Utseendemessig setter den slektningene i skyggen
Kanskje ikke for alle
Følelsen bak rattet er behagelig, du sitter fint i moderat utformede sportsseter og støynivået er godt under snittet for bilklassen.
Innvendig har Cupra-designerne fått lov til å leke seg. Her er det organiske buer i dører og midtkonsoll, skjellaktig overflate og gjennomført fargebruk der kobberlignende linjer uthever de kreative formene.
Kanskje ikke for alle, men med så mange ordinære interiører i modellutvalget er det fint at Cupra får skille seg ut.
Heldigvis går ikke design utover funksjon, våre interiørmålinger viser bare marginale forskjeller til VW ID.4 GTX.
De rene elbilegenskapene følger selvsagt søskenflokken tett. Forbruk på 1,8 kWh/mil og rekkevidde på 425 km er ikke spesielt oppsiktsvekkende, og 77 kW-batteriet er ikke like raskt på hurtiglading som 79 kW-versjonen i Born. Regn med rundt en halvtime fra 10-80 prosent.
Les også: Prøvekjørt: Cupra Born: På noen områder er den bedre enn broderbilen
Ungdommelig publikum
Alexander Hjermind er kommunikasjonssjef for Skoda ogS
– Design og sportslige egenskaper er to av hovedpilarene til Cupra, men det er også et digitalt bilmerke. I stedet for tradisjonelle forhandlere går mye av kommunikasjonen til kundene via nett. Du kan velge om bilen skal leveres hjem til deg, eller om du vil hente den i vårt showroom i Oslo, forklarer Hjermind.
– Som Cupra-eier nyter du godt av et landsdekkende servicenett. Merket er en del av Harald A. Møller AS, og tilbyr 21 servicepunkter i Norge, opplyser Hjermind.
Vi Menn Bil mener:
Undertegnede er flasket opp på alt fra Fiat 124 Sport Coupé til diverse Alfa Romeo-modeller fra 1980- til 2000-tallet, så jeg er helt ubekymret når det gjelder å velge et sydeuropeisk merke. Særlig når Tavascan produseres i Kina, et land nordmenn gjerne kjøper biler fra. Heller ikke den tyskproduserte Born burde få frem gamle «leiebil på Mallorca»-vibrasjoner. Utallige ganger har jeg – både når det gjelder Seat og Alfa Romeo – skrevet at «nå løsner det». Kanskje dette er anledningen?
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 41 2025
