Som skreddersydd for Norge
Alt med denne bilen er som om den ble laget for nordmenn.

Når det kommer til valg av biler, er vi nordmenn relativt forutsigbare. Stort sett foretrekker vi små kompaktbiler eller SUV-er. Seks av ti av de mest solgte bilene i Norge så langt i år havner i en av disse to kategoriene.
Med det som bakgrunn, kan en vanskelig finne en bedre oppskrift enn Mercedes' nye GLA: Ta den nye kompaktbilen A-klassen, som stort sett er skrytt opp i skyene over alt og som viser at Mercedes ikke trenger å koste skjorta, og konverter den til en liten SUV.
Det skal ikke mye kreativitet til for å forstå at det er en bil mange har store forventninger til, og 600 biler var solgt før den i det hele tatt var kommet til landet.
Fra A til GLA
Den nye GLA baserer seg som sagt på A-klassen, eller MFA-plattformen for de innvidde, som er det samme grunnlaget som B- og CLA-modellene er bygget på.

Det Mercedes har gjort er å beholde akselavstanden, men sette på et nytt ytres som strekker bilen 12 centimeter, utvider bredden med halvannen centimeter - og kanskje viktigst av alt: Øker bakkeklaringen med åtte centimeter.
Den noe høyere bilen har gitt plass til større dekk, og det har også økt bagasjekapasiteten med over 70 liter.

Siden GLA er litt mer oppreist og litt lenger, er det også helt akseptabelt med plass i baksetene for voksne personer - faktisk også med de litt bøttelignende forsetene i vår testbil.

Design
Design er alltid vanskelig å kommentere fordi det er så subjektivt, men GLA bærer virkelig preg av å være laget av andre aner enn resten av Mercedes' etterhvert mangfoldige SUV-utvalg.
Bilen ser på mange måter ut som en mer hissig og forvokst A-klasse, enn å ha noen aner til for eksempel GLK. Mercedes har helt åpenbart forsøkt å formidle at dette er en litt høy småbil med god fremkomlighet, fremfor en fullblods offroader.

Det er ikke så lett å se på bilder, men i virkeligheten ser en at bilen nærmest ser ut som et kattedyr som står klar til angrep med buet rygg. Linjene er agressive, men med et rundt preg, og bilen stiller på mange måter i sin egen kategori.
På mange måter har bilen en flott urban eleganse over seg - og fra enkelte vinkler kan man også sen noe «volvosk».

Innvendig er alle MFA-bilene nær identiske, og skiller seg i stor grad fra resten av modellutvalget, der den ikke-integrerte infotainment-skjermen dominerer i dahsbordet. Sammenlignet med stort sett alt annet av konkurrenter er den relativt liten og med lav oppløsning, og brukergrensesnittet er ikke like godt som hos Audi og BMW, men den fungerer tilfredsstillende og styres enkelt fra midtkonsollen.
Resten av interiøret er stilsikkert og gjennomfunksjonelt, men ikke tatt til de høyder som en har gjort på den nye C-klassen.
Les også: Nå har BMW grunn til å være bekymret

Vår testbil var utstyrt med sportsseter av en ganske aggressiv art, med masse side- og korsryggstøtte - og ganske kraftig vinklede ikke-justerbare nakkestøtter. Etter å ha testet med flere personer, var tilbakemeldingene noe varierende, og spesielt nakkevinkelen er litt upraktisk for lave personer. Undertegnede, med 180 på sokkelesten, fant seg etter hvert godt tilrette. Du er derimot ikke låst til dette setevalget.
Drivlinje
Vår testbil er utstyrt med Mercedes' 2,2-liters dieselmotor. Denne motoren fås i to tunede utgaver: 200 CDI som yter 136 hestekrefter og 300 Nm dreiemoment, og 220 CDI som en har presset ut 170 hestekrefter og 350 Nm, og vi har brukt sistnevnte.
Dette er en meget god motor, som har maksimalt dreiemoment allerede på 1400 RPM, og som gir deg god effekt opp til effekttoppen på 3400 RPM. Om du presser til, så viser den at den kan være sportslig - og likevel har den et oppgitt forbruk på like under halvliteren - selv med firehjulstrekk.
På toppen av det hele er den godt lydisolert, noe som gjør at du ikke plages nevneverdig av motorstøy.

Girkassen er en 7-trinns dobbelclutch, som fungerer veldig godt under vanlig kjøring, og særlig hvis du klemmer litt til, da den er med på notene.
På vår testbil la vi derimot merke til at den ikke fungerte helt optimalt fra stillestående til krypkjøringshastigheter. Det virker som om girkassen bruker litt tid på å bestemme seg for at den skal slå inn, noe som gjør at du fra stillestående nærmest ruser bilen opp før girkassen slår inn. Den kunne også bli litt forvirret under krypkjøring, noe som kan føre til nykking.
Dette utgjør ikke noe stort problem, men er litt utypisk den smertefrie komforten Mercedes er kjent for.
Kjøreegenskaper
MFA-bilene har tidligere bevist at de kan tilby ytterst gode kjøreegenskaper, spesielt gjennom A- og CLA-klassen - og kanskje i særdeleshet gjennom den fantastiske A45 AMG.

Vi kan med glede bekrefte at Mercedes har klart å vedlikeholde de gode kjøreegenskapene, selv om GLA er både høyere og har et høyere tyngdepunkt. Den er selvsagt ikke like skarp som CLA, men i GLA føler du på ingen måte at du kjører rundt i en SUV.
Bilen er direkte og fin i styringen, og klarer seg godt over ujevn vei, samtidig som den ikke krenger mer enn den må i svingene. I grunn er det fint lite å utsette.
Konklusjon
En flott oppskrift og god gjennomføring oppsummerer ganske godt, selv om vi kunne ønsket oss en litt raskere girkasse.
Prisen på GLA ser umiddelbart ut til å være relativt stiv sammenlignet med A-klassen - opp rundt 17 prosent - med en startpris på 390.000 kroner for billigste dieselvariant med forhjulstrekk og manuelt gir. Mercedes bedyrer derimot på sin side at GLA leveres med «langt mer» standardutstyr.

Vår testbil, som altså er med største dieselmotor, automatgir og firehjulstrekk har en grunnpris på like under 500.000 kroner inkludert frakt. I dette ligger automatgir, ryggekamera, ryggesesorer, bi-xenon, LED kjørelys, multifunksjonsratt, regnsesor og en god del annet.
Vår bil er utstyrt med ekstrautstyr for 70.000 kroner over dette igjen - noe som er nesten sjokkerende lite på en pressebil fra Mercedes. I denne pakken er det blant annet utstyrspakken Urban med masse designdetaljer og sportsseter, det er hengerfeste, navigasjon, elektrisk bakluke, større felger, blindsonevarsler og panoramasoltak - og da føler vi at det eneste vi manglet var DAB-radio. Faktisk kunne vi fjernet opp til flere ting fra ekstrautstyrslisten på 70.000 kroner og tenkt at vi satt med en respektabelt utstyrt Mercedes.
Eller sagt på en annen måte: Mercedes har sitt på det tørre når de sier at det er mer standardutstyr. Sammenlignet med for eksempel BMW X1, er ikke dette å prise seg ut av markedet.

Billig er det likevel ikke. I for eksempel Mazda CX-5 med 150 HK dieselmotor og firehjulstrekk, får du en bil som er omtrent like lang og bred, noe høyere og fullpakket med utstyr, til rundt 150.000 kroner mindre. Bilene er langt fra direkte sammenlignbare, der det å gå til GLA utvilsomt føles som et steg opp, men det illustrerer hvor mye det koster å gå for tysk premium.