Varebilsjåførenes og bankranernes drømmebil

Nå er det sikkert en og annen som reagerer på at Transit fyller 60 år først i år. Fantes det ikke en Transit lenge før det? Jo da, i 1953 rullet det ut en varebil fra Fords fabrikk i Köln som bare ble kalt FK - Ford Köln ,enten som modell 1000 eller 1250 avhengig av vektklasse.

FK-modellen ble hovedsakelig solgt i Tyskland og skulle ta opp konkurransen med Volkswagen T1 og Tempo Matador. I 1961 fikk modellen så navnet Taunus Transit, og i min barndom var den varebilen et ganske vanlig syn i Norge.

I 1965 kom varebilen som skulle tilfredsstille etterspørselen på hele det europeiske markedet, og produseres både i Tyskland og Storbritannia. Første Transit rullet ut av Langley-fabrikken i Berkshire, England, den 9. august 1965. Med den kom en rekke nyheter, som printkort i instrumentpanelet, rattlås, sidedør til varerommet og fester for sikkerhetsbelter. Kort tid etter kom nyheter som halogenlys, slangeløse dekk og lettvektsfjærer.

Første versjon av Transit kunne fås i to V4 bensinversjoner, enten 1,7 liter med 74 hk eller toliter med 86 hk. En Perkins firesylindret dieselmotor på 44 hk var også i utvalget

Modellen kunne leveres i to akselavstander, begge i tre nyttelastvarianter. Man kunne også velge om man ville ha sidehengslede bakdører eller topphengslet bakluke, og vanlige dører eller skyvedører.

Bankranernes favoritt

Tre år etter satte Ford en egenutviklet dieselmotor i produksjon ved Dagenham-fabrikken utenfor London. I 1971 fikk Transit en facelift med blant annet en mer personbilaktig grill, og i 1973 ble den første varebilmodell som kom med radialdekk på hele modellserien.

Suksessen var et faktum, også blant personer med urent mel i posen. På begynnelsen av 70-tallet fikk nemlig Transit den uoffisielle tittelen «Britain's most wanted van». 

Ifølge Scotland Yard ble Transit benyttet i 95 prosent av alle bankran i Storbritannia. Det var nok flere årsaker til dette, ikke minst driftssikkerheten og plassen i varebilen, men trolig også fordi det var den varebilen det var flest av på De britiske øyer.

Tyngre versjon

Ny Transit-modell ble lansert i 1975, lett gjenkjennelig med sin «black look» der grill, støtfangere, vindusinnramming og sidespeil var lakkert i svart. Innvendig hadde man fått bedre plass ved å flytte pedalene fremover og setet bakover.

Dermed var det 10 cm lengre plass til beina, samtidig ble rattstammen forlenget. Men viktigere var nok innføringen av servoassisterte skivebremser foran. Noe de skal ha vært først med i varebilenes verden.

I 1976 dukket det opp en ny og tyngre Transit med betegnelsen 190, som løftet Transit opp i de tyngre klassene med en 3,5 tonns modell. Transit 190 hadde for øvrig ventilerte skivebremser. Samme år kunne Ford feire at det var produsert én million Transit.

Ny stil i 1978

I 1978 kom den første store endringen for Transit, med designendringer som ga en mer strømlinjet fasong i fronten, med blant annet bedre plass til motoren, også den stadig mer populære dieselmotoren.

Samtidig kom nye og mer drivstoffeffektive motorer med overliggende kamaksel (OHC). Andre nyheter var introduksjonen av Ford C3 automatgirkasse, samt en bedre varmeapparatpakke. En 2,5 liters direkteinnsprøytet dieselmotor som sørget for høyere effekt og redusert forbruk ble introdusert i 1984. I 1985 rullet Transit nummer to millioner av samlebåndet.

Radikal endring

I januar 1986, litt over 20 år etter at den første Ford Transit ble lansert, ble en helt ny og mer moderne Transit lansert. Med en radikal aerodynamisk front kunne modellen skryte av å ha den laveste cd-koeffisienten i sin klasse, kun 0,37. Det var faktisk bedre en flere personbiler på den tiden.

Den nye fronten var ikke bare laget for bedre aerodynamikk, den var også designet som en deformasjonssone i tilfelle kollisjon. Større dører med større vinduer ga bedre romfølelse, mens varerommet ble utstyrt med dører som gjorde det enklere å laste større gods. Videre fikk modellen bedre uavhengig forstilling, tannstangstyring samt bedre låser for økt sikkerhet.

Først med elektronisk motorstyring

I 1991 fikk Transit en redesignet grunnplattform som både sørget for mer effektiv produksjon, samt bedre sikkerhet i en kollisjon. Med den nye plattformen kom også Transit 150, en modell med 1,5 tonn nyttelast på modellen med kort hjulavstand.

91-modellen ble også introdusert med en turbodiesel. Den nye motoren var en videreutvikling av 2,5 DI-motoren, og var den første motoren i denne varebilklassen som benyttet elektronisk motorstyring. Dette var nøkkelen til å få ut 100 hk, samtidig som strengere utslippskravene ble tilfredsstilt. I tillegg fikk den vanlige 70 hesters dieselen selskap av en ny og selvpustende diesel på 80 hk.

Passerte tre millioner

I 1994 passerte Transit tre millioner produserte. Samme år fikk den et lite ansiktsløft og mer sikkerhetsutstyr. Det dreide seg blant annet om trepunktsbelter på alle tre sitteplassene samt kollisjonsputer på begge sider.

Fire år etter kom elektronisk bremsekraftfordeling og Traction Assist. Det ble samtidig mulig å kjøre Transit på LPG (propangass). Et autocluch-system som clutchet automatisk, ble også lansert. 

Lillebror på plass

I år 2000 var det klart for en ny generasjon Transit. Den nye modellen kunne leveres med forhjulsdrift eller bakhjulsdrift, og det på samme grunnplattform. Produksjonen var flyttet i Belgia og samme år passerte produksjonstallet fire millioner.

Året etter ble Durashift EST automatisert girkasse lansert. Artikkelforfatteren fikk teste en utgave uten å bli overbevist. Det fungerte rett og slett dårlig. I 2002 ble lillebroren Transit Connect lansert, som ble en stor suksess. I 2003 ble ABS-bremser standard på Transit.

Endelig firehjulsdrift

I 40-årsjubileet ble produksjonen flyttet fra Gent i Belgia til den toppmoderne Ford Ottosan-fabrikken i Tyrkia. I 2005 rullet også Transit nummer fem millioner av samlebåndet.  

I 2006 var det klart for en ny versjon med dashbordmontert girspak, ESP på mange modeller, samt en ny serie med motorer.

I årene som fulgte kom stadige oppgraderinger, blant annet mulighet for forhjulsdrift, bakhjulsdrift eller firehjulsdrift, basert på samme grunnplattform. I 2010 passerte produksjonen seks millioner.

Nye varianter

I 2012 ble den nye modellen Transit Custom lansert. Ford kunngjør samtidig flere Transit-segmenter. I tillegg til vanlige entonns Transit Custom, kom ny Transit Connect, ny stor totonns Transit, samt den lille Transit Courier.

Året ette kunne man feire syv millioner produserte Transit. Totonns Transit ble lansert i 2014. 

Ford Transit lever fortsatt i beste velgående, og finnes i mange varianter, også elektriske.  Den kan fås som varebil, persontransport og chassisbil.  I tillegg til standard Transit, finnes også Transit Courier, Transit Connect, Transit Custom og Transit Tourneo Custom. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 47 2025

Pluss

Samme system som noen av Fords heftigste sportsbiler

Pluss

Nå tar denne føringen

Pluss

Familielastebilen overrasker oss positivt på flere områder