Tough Dog Tuff Truck Challenge
– Vi kaller det vår 4WD-familietur, og vi elsker det
De kaller det Tough Dog Tuff Truck Challenge – tre dager med misbruk av mann og maskin, på en bane hvor du ikke trenger å vinne. Og hele familien er med.
Det er mørkt og det brygger opp til en storm. De siste timene har fotograf Thomas fra Top Gear og jeg på trygg avstand bivånet hvordan menneskemengden har økt i både størrelse og opphisselse. Pådriver er kaoset på banen og rikelige mengder øl, svette og testosteron. Mengden pulserer som en orkanpisket elv som skal til å gå over sine bredder.
Det som startet med brølende jubel hver gang en bil bommet, har blitt til en konstant vegg av lyder, uavhengig av hva som skjer på banen. Det er noe som skjer i dette spritfuktige stormens øye. Noe de synes er veldig underholdende.
- Du må drikke øl fra skoen din. Eller noen annens.
Thomas og jeg ser på hverandre med en blanding av frykt og resignasjon. Vi har ikke noe valg. Vi er nødt til å dykke inn i mengden. Vi dytter oss innover i en scene som tidligere bare fantes i et av Tolkiens mareritt. Skjorte er valgfritt antrekk, og det samme er bukser. Noen dytter en sko fylt med illeluktende væske inn i hendene mine. Hvor mye av stanken som kommer fra skoen og hvor mye som kommer fra væsken er usikkert. Jeg finner det plutselig ut.
- Det er et ritual, forteller en ikke totalt dritings deltaker.
- Du må drikke øl fra skoen din. Eller noen annens.
Det mest ekstreme 4WD-festen
Det er dag to i et tre dager langt arrangement. Det er hett. Det er sølete. Dusjer finnes knapt. Og så drikker de av skoene til hverandre.
En mann med tråsykkel blir oppfordret til å hoppe over en søppeldunk. Uansett om han lykkes eller ikke, virker det å være et uinteressant faktum at banen vil sende ham og sykkelen rett inn i folkemengden på motsatt side.
Han hopper, og kolliderer med en skjorteløs, flintskallet kjempe og slår ham overende. Kjempen er på beina igjen på et blunk. Han brøler høyt før han heller øl over sitt eget hode. Det er mye slikt som skjer rundt her. Bluss tennes. Folk hyler. Det er galskap.
Så velkommen til Tough Dog Tuff Truck Challenge. I løpet av tre dager med sprit, søle, skrik og skrål går Australias største og mest ekstreme 4WD-arrangement av stabelen, med 61 team, 10 000 tilskuere og en gevinstpott på rundt 200 000 kroner.
Og mye vil gå galt
Dette skjer dypt inne i 4WD-land; en sølete og fjellkledd utpost omkring tre timers reise utenfor de travle forstedene til Sydney.
Avstanden er viktig, for et arrangement som dette krever plass. Det krever camping, bål, øl, male bonding og galskap.
Og kanskje viktigst av alt: Det må være langt, langt unna siviliserte samfunn. Noe som i det minste delvis er årsaken til at vi aldri engang har hørt om det. Det er et hemmelig miljø for ekstrem motormani som vokser eksplosivt i Australia.
Reglene er ganske enkle. Det finnes en tidsbegrensning på hver av de 10 hinderløypene. Men av forsikringshensyn kan det ikke bli kalt et billøp. I stedet er det en prøve på tekniske ferdigheter, med 10 poeng som blir gitt på 10 ulike kontrollpunkter på hver bane, sammen med en bonusseksjon med 10 poeng til.
Poeng blir trukket i henhold til 39 straffeforhold: Å bruke reversen kan for eksempel koste deg fem poeng. Kutter du sikkerhetstapen kan det koste nye 10 poeng. Hvert team består av en fører, en navigatør og et støtteteam som skal fikse alt som går galt.
Og mye vil gå galt. Navigatøren går på utsiden av bilen - alt foregår i gangfart - og informerer om hindringene til førerne ved hjelp av trådløs kommunikasjon.
Det er ingen straff for å feile. Klarer du deg gjennom halve banen før bilen kollapser, beholder du alle de poengene. Deretter prøver du å reparere det som måtte ha blitt ødelagt, og drar videre til neste bane.
Svært brutale baner
Og alle feiler. Banene er konstruert av arrangementets mesterhjerne - og sannsynligvis skrekkfilm-fantast - Peter Antunac, og er laget for å lemleste og skade så mange deltakere som mulig.
Steiner på størrelse med folkevogner, syv meters grøfter med søle, telefonstolper og enorme dekk fra gruvelastebiler, vanvittige vertikale fjellsider, samt en "mysterietur" ved midnatt gjennom skogen uten andre hjelpemidler enn frontlyktene: Alt er med på å gjøre antall konkurrentene stadig mindre.
Banene er faktisk så brutale at Peter er blitt tvunget til å hente inn en haug med gravemaskiner utstyrt med vaiere, så forvridde, veltede og fastkilte biler kan løftes ut mens publikum heier og håner den uheldige føreren.
Ingen fører ønsker å høre at gravemaskinen kommer. Det er det sikreste egnet på at du har feilet - som å bli nedgradert til reservebilen i en TopGear tv-konkurranse.
Familieidyll oppi det hele
Tross denne ølmarinerte hillbilly-stemningen har dette en viss familievennlig atmosfære. Det er ikke så rent få unger rundt omkring, ofte sittende på pappas skuldre. Det er heller ingen mangel på mødre med barnevogner.
Heier på de risikovillige
Få av tilskuerne heier på noe spesielt lag; de er her bare for å se litt kvalitetskjøring. Dersom noen trekker seg fra et hinder, vender mobben seg mot dem med raseriet til fengselsopprørere.
Stort sett heies det bare for de som er villige til å ta risken.
- Det finnes ingen annen motorsport hvor du kan komme så nær handlingen som du kan her. Du har naturligvis Toyota-fans og Nissan-fans, men for det meste er folk bare interesserte i å se førere som gjør det bra, sier veteranen Alex Clifton
Fans som Alex viser den gjennomgående holdningen til folk her. Når du leser dette, er han antakelig i garasjen sin for å legge siste hånd på en bil han håper vil føre ham til topps på pallen i konkurransen i 2014. Han har aldri kjørt konkurranser tidligere, men det faktum at han har bygd en bil er den eneste kvalifiseringen han trenger.
- Vi har ikke testet den ennå, men vi tror den blir ganske bra, forteller han.
- Det fine med arrangementer som dette er at alle kan konkurrere. Det spiller ingen rolle om bilen er verd 10 000 eller 100 000 dollar - alle har en fair sjanse.
"Din j**vla feiging!"
Det gjelder også publikum. Sikkerhetsbånd er strukket millimetere fra banen, og er alt som skiller tilskuerne fra noen tonn med stål som sannsynligvis vil være opp ned om noen sekunder.
Publikum er ofte så nær at de kan gi råd til både navigatør og sjåfør; noe de også ofte gjør. Det kan være utrop som "Litt mer til venstre", eller litt mer unyttige råd som "Gi jernet, din j**vla feiging!".
Men førerne har hard hud, og takler de enormt utilgivelige banene med den milde konsentrasjonen til en smellfeit mann som kjemper seg opp trapper.
Litt råere enn de andre
Og av alle de bolede og trimmede bilene som finnes her, står bil 05 frem som noe råere enn de andre.
Team OPWs Toyota Land Cruiser FJ40 er så heftig modifisert at den knapt kan kjennes igjen sammenlignet med utgangspunktet.
Den spesialbygde trucken står på 42-tommers Interco-dekk med militært dimensjonerte Unimog-akslinger. Interiøret er strippet, og dashbordet er dekket med den typen brytere som du forventer å finne i et moderne romfartøy. De styrer alt fra systemet for firehjulsdrift, bakhjulsstyringen, kraftforsyningen og de uavhengige bremsene foran og bak. Merkelig nok må bilene "ligne på" sine veigående motstykker, så alle sammen er utstyrt med vindusviskere, vindusspylere og blinklys.
Men bil 05 har problemer. Den har kommet blant de fem beste de siste tre årene, og er betraktet som den heftigst konstruerte og best egnede maskinen her.
Den har kostet rundt 600 000 kroner bare i deler - et solid beløp med tanke på at konkurrentene er basert på lite annet enn øl og håp. Men slik det noen ganger er med en storfavoritt som dette, går ikke ting helt etter planen.
Humøret stiger
Under dag én, skjer et uventet uhell. Et av hjulene bøyde seg inn og knuste dynamoen. Den måtte erstattes. Deretter oppsto en kommunikasjonsfeil mellom fører og navigatør som ødela de første fire løpene. Poengscoringen under Tuff Truck Challenge er hemmelig, men førerne vet når ting går elendig.
- Vi har hatt en røff start, sier bilens pilot Tazz til oss når vi treffer ham på startstreken til neste bane.
- At dynamoen skulle ryke er helt utrolig. Og så kom problemene med intercomen, noe som gjorde at vi egentlig kjørte i blinde. Vi har mye å ta igjen nå.
Men når kvelden kommer på dag to, har humøret steget. Teamet har gjort det svært bra i dagens siste stadier. Men for å true lagene i ledelsen, må de klare å takle gjørmebanen.
Gjørmerotterace
Dagen gjennom er folk spredd rundt de 10 banene til arrangementet, men når kvelden kommer fokuserer alle utelukkende på en bane som kalles Mudrat's Revenge. Dette anses som den eneste fartsetappen, og Mudrat består av fire gjørmefylte groper som er dype nok til å svelge en hel bil.
De er også bestrødd med skjulte hindre som kampesteiner, telefonstolper, og enorme dekk. Den er brutal. Ingen av de 10 første bilene som konkurrerer avslutter banen. Gravemaskinene jobber hardt.
Førerne hater Mudrat. Den er nesten umulig å overvinne, og forsøkene innebærer en lang, lommelykt-opplyst natt med å grave kilovis med søle ut av bilens vitale organer. Men slakten på banen er ingenting mot det som skjer oppe i åsen. Når mørket siger på, øker galskapen til de som holder til på åsen.
- Vi kaller det vår 4WD-familietur
Merkelig nok er det ingen egentlig fiendskap. I et hvilket som helst annet arrangement ville krevd ville politiet vært på plass for lengst. Men ikke her. Det er få arrestasjoner, om noen. Dette er bare moro.
De som vil ha galskap oppsøker mengden. Andre lar være.
For de som ikke vil ha en ølsko, finnes det fyrverkeri, radiobiler og ansiktsmaling.
- Det er bare moro, sier Raelene Paradisi, som er her med ektemann Troy og den syv år gamle sønnen Austin, for femte gang på rad.
- Vi kaller det vår 4WD-familietur, og vi elsker det.
Omsider er natten over uten annet enn noen dundrende hodepiner og tusenvis av våte sko som bevis for den forrige kveldens festligheter. Og ting ser ut til å gå bedre for OPW-teamet. En rekke med nesten feilfrie løp har fått bil 05 opp i toppskiktet av monsterbilene.
Når støvet endelig legger seg, har teamet oppnådd respektable 1107 poeng. Imponerende, men ikke nok. Teamet avslutter på andre plass, etter Rock Rash Racing, som klarte 1121 poeng.
Og vi har fått ta del i noen av bilmiljøenes best bevarte hemmeligheter. Dette er tilgjengelig, ærlig motorsport på sitt beste, så fjernt fra det medietrente og velkledde profesjonelle racingbransjen du kan komme.
Hva kreves for å bygge en Tuff Truck?
Her er bil 05: En totalt spesialbygd truck som ble ferdig i 2008 ved verkstedet til OPW i New South Wales. Det er basert på en gammel 40 Series Land Cruiser, men alt som det var mulig å fjerne mens de samtidig var innen retningslinjene for konkurransen har blitt endret. Det er vrient å sette en pris på noe som har mer jobb bak seg enn en middels pyramide, men Team OPW hevder den er verd ca 600 000 kroner bare i deler. Den har hittil vunnet omtrent like mye i prispenger. Hvis ytelsen dens under Tuff Truck 2012 betyr noe, blir det også mer.
Med andre ord: Herlig!
Les også:
Dette er Top Gears verstingliste over biler
De 20 beste SUV-ene som vi har testet
Slik importerer du drømmebilen
Denne saken ble første gang publisert 26/01 2014, og sist oppdatert 06/05 2017.