Det er ikke alle små biler fireåringen bør leke med
Supermodellene
Verden får ikke nok av Sandy Copemans modellbiler. Selv om de gjerne koster flere hundre tusen kroner.
– It´s ridiculously fine work, sier Sandy Copeman og skubber Ole Torp-brillene opp på nesen. Mannen med den hvite, viltre hårmanken er grunnlegger av Amalgam Fine Model Cars, som i over 20 år har laget ekstremt detaljerte modellbiler for rike bilnerder.
Mikroskopiske detaljer
Nå står briten på kontoret sitt og peker på den ubegripelig lille hetten ytterst på dekkventilen til en 1929 Bentley 4 ½ Litre Supercharged. Den mørkegrønne modellen er en åttedel så stor som originalen. Likevel er den så detaljert at du nesten venter at en bitteliten mann slentrer bort, knipser vekk en ørliten sigarett før han setter seg inn, starter den knøttlille motoren og forsvinner med små, skrikende dekk.
Og altså mikroskopiske ventilhetter. – Ventilhetten er maskinert i aluminium, og under en millimeter lang, gliser 63-åringen.
Men ikke alt er smått hos Copeman. Prisene, for eksempel.
Celeber bilkø
Amalgams vanligste modellbiler koster gjerne rundt 75 000 norske kroner. Mange er langt dyrere. – De siste årene har vi ikke klart å holde tritt med etterspørselen. En klient i Midt-Østen har en leilighet full av bilene våre, rundt 100 ulike modeller. De står i rekker på gulvet, som i en bilkø. I Bristol lever 14 mennesker av modellbilene.
– Folk tror gjerne at vi en liten bedrift. I Ungarn har vi 30 ansatte, men vi skal opp til 120 i løpet av året. I Kina jobber 260 mennesker for oss, sier Copeman.Likevel lager ikke Amalgam mer enn 110-120 biler i måneden.
Kanskje ikke rart - dette tar tid.
Puslespill
– Vår mest krevende modell er Bugatti 57SC, som består av 2500-3000 deler. Utvikling, inkludert produksjon av støpeformer og deler, tar inntil 4000 timer, forteller Copeman.
Større deler støpes i plast, mindre i tinn. Hadde originalbilen aluminiumsfelger, blir modellens felger frest ut i aluminium. Siden nevnte Bentley i 1929 hadde stropper i ekte lær til å holde panseret på plass, bruker Amalgam ekte lær på miniatyrstroppene. Bilene lakkeres med samme fargekode, fra samme lakkprodusent, som originalen.
– Setene er et unntak. De ville ikke sett bra ut i skinn. Stingene ville blitt for store og klønete.
Scanner klassikere
Etter å ha brukt mange år på å bygge tillit hos Ferrari, har britene i dag et tett samarbeid med superbilprodusenten i Maranello.
– Vi får DAK-data rett fra Ferrari, ofte før fabrikken har lansert bilene, sier Copeman. Klassiske biler har sjeldent tekniske tegninger de kan bruke.
– Da må vi først finne et godt eksemplar, som vi scanner digitalt. Da Ralph Lauren ba oss lage modeller av de 17 fremste bilene i samlingen hans, dro vi til New York. I sju dager sto vi i garasjen hans og scannet biler. Slik får vi et godt utgangspunkt for å lage våre egne data.
Koster flesk
Mer overkommelige biler finner du ikke hos Amalgam.
– En MG-eier er sikkert like glad i bilen sin, men verdien på en slik bil rettferdiggjør ikke en kopi til over 6000 pund. Skjønt, det hender at de lager unike modeller på oppdrag.
Men før leseren røsker av røret, ringer til England og ber om å få laget en modell av familiens aldrende Opel, kan det være lurt å sjekke saldoen én ekstra gang.
– Vi har laget et par unike modeller for klokkeprodusenten Richard Mille, i skala ⅕. De kostet 60 000 pund stykket.
– Hvem betaler så mye for en modellbil?
– Bilprodusenter og Formel 1-team, som bruker dem til gaver og merkevarebygging. Pluss menn mellom 50 og 70 år, som eier svært verdifulle biler som Bugatti, McLaren og Ferrari. Disse har gjerne flere hjem, eller de bruker mye tid ombord på yachten. Da er det en hyggelig med en liten påminnelse om hvilken fantastisk bil som venter på deg hjemme.
Denne saken ble første gang publisert 02/10 2019, og sist oppdatert 02/10 2019.
