Test av mellomeuropeiske vinterdekk

De beste dekkene på våt asfalt

Er det lite snø der du bor, skal du bruke disse dekkene i vinter.

VÅTT FØRE: Mange kjører stort sett på vått føre gjennom hele vinteren. Da er kontinentale vinterdekk et bedre valg enn nordiske.
VÅTT FØRE: Mange kjører stort sett på vått føre gjennom hele vinteren. Da er kontinentale vinterdekk et bedre valg enn nordiske.
Sist oppdatert

Testfakta

Testbil: Ford Focus 2,0

Dimensjon: 205/55 R16

Dekk med hastighetsmerking (H/V - 210/240 km/t):

Continental ContiWinterContact TS 830

Goodyear Ultra Grip Performance 2

Pirelli Winter 210 Sottozero Serie II

Sava Eskimo S3

Toyo Snowprox S953

Vredestein Snowtrac 3

Slitt dekk: Fem mm mønster, tre år gammelt

Slik testes dekkene

For å få fram et endelig resultat for hvert dekk i de enkelte disipliner, for eksempel bremsing på is, gjennomføres 16-20 bremseprøver, hele tiden på "jomfruelig" underlag. Hele testserien kjøres tre ganger på tre forskjellige dager i litt forskjellige temperaturer. Med jevne mellomrom kjøres tester med et referansedekk som viser eventuelle avvik i testforholdene. Disse avvikene korrigeres inn i resultatene. Instrumentet som måler bremselengder, akselerasjoner, hastigheter og rundetider er en RaceLogic Vboks III GPS. Testene der det gis subjektive karakterer, gjennomføres som blindtester med tre sjåfører. Det vil si at sjåførene aldri vet hvilke dekk som sitter på bilen når karakterene gis. Karakterskalaen går fra 4 (dårlig) til 10 (svært bra).

Vinterdekk beregnet for hastigheter opp til 240 km/t, er glimrende på våt og tørr asfalt. Men på is og snø kan de gi deg en ubehagelig overraskelse.

I Norge kan vinterdekkene ha hastighetsmerking T (190 km/t) eller Q (160 km/t), uansett hva som er topphastigheten på bilen din. Derfor lages de nordiske piggfrie dekkene og piggdekkene i disse hastighetsklassene. Men sørover i Europa brukes ofte dekk som klarer høyere hastigheter. For å vise hva disse duger til sammenliknet med nordiske vinterdekk, har vi testet seks raske dekk med hastighetsmerking H og V (210/240 km/t).

Konklusjon: På våt og tørr asfalt er de klart bedre enn sine nordiske avleggere. På snø er de en del dårligere. På is er de klart dårligere.

Det beste nordiske piggfrie vinterdekket, Continental Viking Contact, har en stoppstrekning på 68 meter fra 50 km/t på is. Det beste mellomeuropeiske dekket, som også er fra Continental, bruker nesten 82 meter på å stoppe. På snø stopper Continental på 55,5 meter, mens Goodyears H-dekk stopper på 59,0. På våt asfalt er det de raske dekkene som er beste. Yokohama Ice Guard er det beste nordiske piggfrie med en bremselengde på 36,1 meter fra 80 km/t. Det beste H-dekket stopper på bare 28,5 meter.

Alle testresultatene finner du her.

Kjører du mest på våt og tørr asfalt, og bare av og til på snø og is, kan du klare deg gjennom vinteren med et mellomeuropeisk vinterdekk.

Uansett bør du velge ett av de beste dekkene i testen. Det vil i praksis si Continental eller Goodyear. Har du derimot mye kjøring på ordentlig vinterføre anbefales ett av de nordiske dekkene.

I totalvurderingen av disse raske vinterdekkene, har vi lagt større vekt på egenskapene på våt vei enn vi gjør i testen av nordiske vinterdekk. Årsaken er selvfølgelig at disse dekkene ofte sitter på biler som brukes på nettopp slikt underlag. For å sette prestasjonene i en sammenheng, viser vi også gjennomsnittsresultatet til de nordiske pigg- og piggfrie dekkene i tabellene.

Vi har valgt å ikke opplyse om prisen på de forskjellige dekkene. Dette har vi gjort fordi prisen varierer voldsomt mellom forhandlerne - som du ser et eksempel på i vår prissjekk.

img

Klikk for større versjon

Les også:

Blant verdens vakreste biler

Gratis GPS med fotoboksvarsler

Denne elbilen måtte vi bruke slepetau på

Denne saken ble første gang publisert 24/11 2010, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også