Slik kjøper du bruktbil
Ved bruktbilkjøp er det lurt å ha skjerpede sanser – samt noen enkle regler å gå etter.

Du ser det flotte, blankpolerte gliset foran deg, og kjenner den kriblende følelsen. Kanskje dette skal bli bilen du skal leve med framover? Men før nøklene havner i dine småsvette hender, og før dine så sårt opptjente slanter får en ny og til nå ukjent bankkonto å boltre seg på, er det en del ting du bør passe på.
I fjor skiftet 377 543 personbiler eier her i landet, og 45 prosent av disse bilene var ifølge Opplysningskontoret for Veitrafikken (OFV) eldre enn ti år. 60 prosent av bilene omsettes privat. Og 33 356 biler ble bruktimportert i fjor.
Det må jo bli trøbbel av sånt.
Hvert år mottar Forbrukerrådet alene rundt 15 000 henvendelser om bil - men ifølge samme instans kjøper utrolige 15 % av oss bil uten å ha prøvekjørt den først! Og det blir bare skrevet kontrakt i 60 % av handlene. Dette finnes det ingen unnskyldninger for.
Det er kjøpers marked om dagen. Nordmenn har mye penger, og selv om et snev av uro i økonomien kanskje begrenser moroa en smule, er det mange som handler ny eller brukt bil. Dette gir et enormt tilbud av biler, fordelt på et svært høyt antall steder man kan lete.

Kjøpers marked
Internett er jo en enorm ressurs, både for dem som skal selge og for deg som skal kjøpe bil. En drøss med biler selges i tillegg på auksjon. Og slik den norske krona i skrivende stund står i forhold til andre lands valuta - i særdeleshet den amerikanske - kan det være svært gunstig å importere bil til landet.
Verdensmarkedet er enormt. Du kan for eksempel finne 1,7 millioner biler på den europeiske bruktbilnettsiden Autoscout24, og hos amerikanske Autotrader kan du lete blant drøye tre millioner.
Da er det greit å ha gjort seg opp noen tanker på forhånd, og gjerne konkludert med nøyaktig hva slags bil og hvilken variant du vil ha. Det gjør det enklere å vurdere prisen - en kan i hvert fall se hva selgere av tilsvarende biler ønsker å få for sine eksemplarer. Og da blir det også mye lettere å undersøke saker og ting på forhånd.
Det gjør det også lettere å være nøktern til en bil du ser på - bilkjøp skal i all hovedsak skje med hodet, ikke med hjertet.
Sjekkehjelp
Det er alltid noen her i verden som kan mye mer enn deg om en hvilken som helst detalj på en hvilken som helst bil. I merkeklubber og andre interesseorganisasjoner finner du massevis av mennesker som både kan absolutt alt du lurer på, og som gjerne vil hjelpe deg med å bli en av dem. Meld deg inn i en slik klubb, vær aktiv i norske og utenlandske nettfora, og spør og grav for å få greie på alt man bør være obs på.
Les også:
Vi har kanskje testet din kommende bil. Sjekk her
Kjøpt en dårlig bil? Krev din rett i 2 til 5 år.
De andre medlemmene kan også virke som et filter når du lurer på om en annonsert bil er verdt en nærmere kikk. Og om bilen er interessant, men står langt unna - for eksempel bak en låve i indre, nordre Texas - skal du ikke se bort ifra at noen forummedlemmer bor i nærheten og har lyst til å dra for å se på den for deg!
For bilen må inspiseres - bilder og selgers lovnader er altfor dårlig dokumentasjon. Og den må testes. Enten av noen som virkelig kan akkurat denne bilen, eller av et verksted. Og her skal du ikke se bort ifra at de som skrur på slike biler til daglig, som merkeverksteder og andre merkespesifikke verksteder, vil kunne gjøre en bedre jobb enn et helt uavhengig verksted som skrur på hva som helst.
Dessuten tilbyr jo NAF kjøpstester for sine medlemmer her i landet. Det er ikke utenkelig at selgeren kan spleise med deg på en slik test, om han virkelig er trygg på bilen han selger. Testen bør helst resultere i en skriftlig tilstandsrapport. Dokumentasjon på bestått EU-kontroll er absolutt ingen garanti for at bilen er i ålreit stand, men du bør i hvert fall få se arket.
Motorbørsen kan du søke i her.
Er den et vrak?
Amerikanske biler kan sjekkes i Carfax. Det koster 150 kroner for full tilgang i en måned, og gir deg full rapport om historikk, eierskap, registrerte skader og en pekepinn på om kilometerstanden stemmer. Det er mange biler til salgs i USA som er registrert som vrak - eller som er stjålet - og en Carfax-sjekk kan være en god investering.
Bilens papirer og bakgrunn må også undersøkes nøye. Pass på at det faktisk er eieren som selger bilen; sjekk legitimasjon mot vognkort. Undersøk at det er riktig bil som selges; sjekk understellsnummer mot vognkort. Og du kan gå på nett for å dekode understellsnummeret (VIN) på en bil du skal registrere i Norge for første gang, så du er sikker på at bilen for eksempel ikke er bygd om fra coupé til cab. Slike detaljer kan nemlig gjøre den umulig å registrere her i landet. Sjekk at den ikke er belemret med heftelser - dette finner du ut i Brønnøysundregisteret , og hør med forsikringsselskapet og/eller merkeverkstedet for å kontrollere kjørelengden. Her kan du også sjekke om bilen har hatt en større skade, og verkstedet kan bekrefte eller avkrefte om det sirlig utfylte serviceheftet stemmer med virkelighetens verden.
Husk imidlertid på at det som står i Brønnøysundregisteret har fire-fem dagers forsinkelse, så du kan risikere at selgeren har tatt opp et lån med bilen som pant dagen før du kjøper den - uten at dette er blitt registrert ennå! En løsning er å bestille pantattest derfra (koster 150 kroner); den kan brukes som bevis på at du har handlet i god tro. Eller du kan bli enig med selgeren om at hele eller deler av kjøpesummen fryses på kontoen din og frigis etter noen dager.
Den viktige kontrakten
Når alt er sjekket og funnet i orden, og den spennende, krevende og potensielt svært pengebesparende pruterunden er over, er det tid for å skrive kontrakt. Og her skal du ikke tulle. Bruk en av de fine, ferdige standardkontraktene du for eksempel kan laste ned hos NAF eller Forbrukerrådet, og sørg for å fylle ut alle punktene så nøyaktig som mulig, i to eksemplarer. Hovedregelen bør være at selger passer på at alt det negative ved bilen er med i kontrakten, mens kjøper passer på alt det positive. Om årsavgiften ikke er betalt, bør kontrakten også inneholde et punkt om hvem som skal betale denne.
Ting og tang finner du i verdens billigste nettbutikk.
Eierskiftemeldingen og del to av vognkortet (eierdelen) underskrives, og selgeren sender inn dette når betalingen er mottatt, innen tre dager, ifølge boka. Det enkleste for alle parter er at handelen gjøres på dagtid; da kan man besøke bank og trafikkstasjon for å ordne pengetransaksjoner og eventuell sletting av heftelser der og da. Kjøper ordner forsikring på nyervervelsen, og deretter kan omregistreringsavgiften betales. Først etter dette vil du få det nye vognkortet ditt.
Pass på å få med alle nøkler og alt av utstyr som skal følge bilen, samt serviceheftet og instruksjonsboka. Så er det bare å tute og kjøre.
Katter og sekker
Dessverre finnes det mange dårlige biler, og mange bilkjøpere blir mer eller mindre lurt. En anerkjent bilforretning har et navn og rykte å ta vare på, og kan være lettere å ha med å gjøre i en klagesak enn en privat selger, noe som gjerne påvirker prisen på bilen. Dessuten er kjøp fra et firma underlagt Forbrukerkjøpsloven, og det stilles høye krav til en profesjonell selger vedrørende kjennskap til bilens tilstand. Salg mellom private reguleres av Kjøpsloven.
Alle har reklamasjonsrett, uansett hva selgeren påstår. Og ved noen bilkjøp får du med en garanti i tillegg. Garantien skal gi rettigheter i tillegg til det loven gir deg.
Selv om kontrakten sier "selges som den står", har kjøperen visse rettigheter i etterkant, dersom bilen viser seg å være dårligere enn du hadde grunn til å tro ut ifra det du fikk opplyst, eller dersom den er vesentlig dårligere i forhold til pris og alder. Om selgeren har unnlatt å opplyse om noe av betydning, som han kjente til eller burde ha kjent til, anses også dette som en mangel. Da kan du kreve å få selger til å reparere feilen for egen regning, få et prisavslag, eller få annullert handelen. Du må si ifra til selgeren så raskt som mulig, og innen to år etter handelen om du kjøpte av en privat selger eller innen fem år dersom du kjøpte bilen av en næringsdrivende. Undersøkelser viser at dette er noe ikke engang selgerne har særlig kjennskap til.
Dette gjelder naturligvis ikke deler som normalt blir slitt på en bil, eller noe som skjer på grunn av feilbruk, men skjulte feil og mangler som var der da du kjøpte bilen, eller en feil som lå der latent da du handlet.
Når du vil klage, sender du skriftlig klage med tidsfrist for svar; ferdige klagemaler finner du hos Forbrukerrådet. Om selgeren ikke godtar kravet, tar du kontakt med instanser som NAF, Forbrukerrådet eller en egen advokat. Om selgeren ikke godtar en henvendelse derfra heller, kan du ta saken til gratis behandling i Forbrukertvistutvalget. Eller til retten, men da bør du beregne deg god tid, og regne med at det koster en del, selv om både bilforsikring og organisasjoner du er medlem av kan ta en del av regningen.
Om du bruker hodet, og følger rådene vi her gir deg, burde du imidlertid ha en viss mulighet for å unngå slike problemer.
Lykke til!
PS: Vi gjør oppmerksom på at AutoDB og Klikk.no har felles eier, Hjemmet Mortensen.