Modell-skandalen i Danmark

- Man kan jo ikke tvinge noen til å gå til legen

Norsk modell-mamma skeptisk til regelverk mot tynne modeller.

SYLTYNN: Det ble ramaskrik i Danmark da disse bildene dukket opp i en moteserie i det danske magasinet Cover. FOTO: faksimile, Cover
SYLTYNN: Det ble ramaskrik i Danmark da disse bildene dukket opp i en moteserie i det danske magasinet Cover. FOTO: faksimile, Cover
Sist oppdatert

Etter bruken av en syltynn modell i magasinet Cover tar motebransjen i Danmark grep. Nå innføres strenge regler og tvungen "sunnhetssjekk" for å sørge for både modellenes helse - og at glipper som denne ikke skal skje igjen.

Reaksjonene fra inn- og utland lot ikke vente på seg, og bildene av modellen ble delt hyppig i sosiale medier - med sinte utrop om syke idealer og en forskrudd bransje.

Men slett ikke alle synes det er like nødvendig med jerngrep og helsesjekker.

- Tynn er ikke ensbetydende med syk, forklarer Norges mest kjente "modell-mamma", Eivor Øvrebø i Team Models i Oslo, til Klikk Mote.

- Å bare anta at noen er syke fordi de er tynne er ikke riktig. Det finnes faktisk unge, flotte jenter som absolutt er sunne, men for det ”blotte øyet ” altfor tynne.

Jenter - og også gutter i 15-17 års-alderen er ofte smale - da de ikke er ferdig utvokst, forklarer Øvrebø, som også understreker at alle er forskjellige fra naturen side.

- Man skal være forsiktig med å dømme en person for å være syk eller anoretisk. Det er absolutt mobbing på samme nivå som å dømme en som er "tykk”.

Måtte ta grep etter bruk av avmagret modell

- Cover-saken viser at motebransjen fortsatt har problemer med skjønnhetsidealet, forklarer administrerende direktør i Danish Fashion Institutes, Eva Kruse, i en pressemelding om saken.

UNØDVENDIG: Få kjenner den norske modellbransjen bedre enn Eivor Øvrebø. Hun mener dankenes tiltak ikke er nødvendig her til lands. FOTO: Elisabeth Tollisen
UNØDVENDIG: Få kjenner den norske modellbransjen bedre enn Eivor Øvrebø. Hun mener dankenes tiltak ikke er nødvendig her til lands. FOTO: Elisabeth Tollisen

- Vi har hatt lange diskusjoner om hvordan vi skal løse dette, og resultatet er et langt mer skjerpet reglement.

De nye retningslinjene som nå innføres, hvor det kreves både obligatorisk helsesjekk, minstealder og matservering på jobben, er satt sammen av Danish Fashion Institute, de åtte største modellbyrående i landet, Foreningen Danske Modeller, Landsforeningen mod Spiseforstyrrelser og Selvskade og WEAR (dansk bransjeforening for tekstil og mote).

Aktørene i den danske motebransjen velger selv om de vil være med på å skrive under på det nye charteret, men får sanksjoner - som utestengelse fra blant annet moteuken - om de nekter.

Svikt fra flere sider

Øvrebø skjønne absolutt at bildene av den magre jenta skapte reaksjoner, men er snar med å poengtere at det legges for mye skyld på modellen selv, når det tydelig er byrå og redaksjon som har feilet.

- Feilen ligger først og fremst hos byrået, mener modell-mammaen.

- De burde ikke sendt henne på jobben. Men - modeller trenger såkalte "editorials", altså motebilder til sin bok, og Cover er et viktig magasin i Danmark, så det er nok mye av grunnen til at hun både ble sendt på, og også tok jobben.

Men også andre burde ha plukket opp problemet før magasinet gikk i trykken, mener den Øvrebø.

- Både fotograf og stylist burde sett problemet når hun var på jobb, og redaksjonen burde absolutt sett det når de fikk bildene. Problemet er jo at det nå er jenta mer enn noen annen som sitter igjen med ”dårlig PR for seg.

Her har byråene et ansvar mener eksperten.

- Vi i byråene bør være ærlige å si fra hvis en kunde ønsker en modell vi vet at det vil bli reaksjoner på, og ikke utsette modellen for slikt oppstyr.

Tviler på viktigheten av helsesjekk

Øvrebø tror dog det er vanskelig å sammeligne markedet i Norge med utlandet når det gjelder motebransjen og modeller som jobber.

- Her er markedet veldig lite - og ganske oversiktelig. Bladene er nøye på å ikke bruke for tynne (usunne) modeller, og modellbyråene er ganske oppegående her.

Er det en kunde som reagerer på noe, får Øvrebø og kollegene alltid beskjed.

- På den måten kan vi ta problemet opp med vedkommende direkte, og finne ut av dette.

Tvungen legesjekk er modellagenten dog skeptisk til.

- For det første så kan vi ikke tvinge en person til legesjekk, det må bli en sak mellom foreldre og den personen de gjelder, forklarer Øvrebø.

- For det andre, hva er det liksom de skal sjekke? Når det gjelder BMI, så er det tøys. Til og med legestanden har vel forsåvidt også gått ut og uttalt seg i den anledning.

Modell-mammaen forklarer at å bare bedømme sunnhet ut fra BMI slett ikke vil stemme i alle tilfeller.

- Vi mennesker har forskjellig beinbygning, noen har muskler som veier - andre ikke. Jeg måler og sjekker kropper nesten hver eneste arbeidsdag - noe jeg har gjordt i 50 år nå. Jeg er 170 og veier 51 kilo. Det vil si en BMI på 17,6 - noe som kanskje betyr at jeg burde vært innlagt? Men realiteten er at jeg verken er syk, anorektisk eller har spiseforstyrrelser.

Øvrebø forklarer at ved hennes byrå tar man en snakk med jentas foreldre dersom man mener at det er grunn til bekymring.

- Når det skal sies, så er vi alle klar over standarden på hvilke mål som gjelder på det internasjonale markedet. Og nettopp derfor er det viktig at vi i byråene opplyser til de som ønsker å bli modell- og som ikke har en kroppsbygning som noen gang naturlig vil kunne oppnå de målene som kreves - at dette faktisk ikke er noe for dem.

Større behov for regulering i Danmark

Jonas Mangerud hos modellbyrået Heartbreak Management i Oslo kjenner godt til både oppstyret og det nye regelverket som nå er satt i aksjon i Danmark.

- Vi har kontorer i både Oslo og København, så ikke bare har jeg god kjennskap til begge markeder, men vi er også et av København-byråene som var først ute der med å støtte opp om de nye etiske reglene, forklarer Mangerud til Klikk Mote.

- Et grep som er viktig og nødvendig i Danmark, men som jeg ikke tror er like nødvendig her hjemme.

Modell-pappaen forklarer at det eksisterer store forskjeller mellom markedene i Norge og Danmark og der hvor danskene i mye større grad ønsker å være en del av det internasjonale motemarkedet, så har vi en helt annen tilnærming i Norge.

- Her er de fleste kundene opptatt av at modellene ikke skal være for tynne, mens motemodellene i Danmark må være av internasjonal størrelse, noe som blant annet vil si å ha smale nok hofter til å passe inn i prøvestørrelser.

- Man skal være forsiktig med å dømme en person for å være syk eller anoretisk. Det er absolutt mobbing på samme nivå som å dømme en som er "tykk”.
Eivor Øvrebø i Team Models i Oslo

Mangerud forklarer at realiteten er at motemodeller vanligvis er relativt smale.

- Vi har sendt hjem modeller fra fotoshoots fordi vi mente de var for tynne eller ikke så sunne ut
Signy Fardal, sjefredaktør i norske Elle

- Men vi er opptatte av det etiske rundt jobben, de som er ansatte hos oss skal være født sånn, og være smal fra naturen side. Men det er høyst viktig at de som driver modellbyråene er seriøse aktører, og at man er skånsom i sin tilnærming til temaer rundt kropp og utseende når man jobber med så unge mennekser.

Men modell-pappaen er enig med Øvrebø når det gjelder bruken av BMI som mål på hvor sunn noen er.

- BMI er ikke et mål som alltid kan si noe om at noen er frisk eller ikke. Men nettopp derfor er vi glade for å starte med relativt unge mennesker, nettopp for å kunne følge dem underveis, og vite hva som faller seg naturlig og ikke.

Positivt at det settes fokus på

Signy Fardal er sjefredaktør i norske Elle, og kanskje en av de mektigste personene i norsk moteverden.

Hun minner om at debatten omkring modellers størrelse og helse, og reglementer i forhold til dette, slett ikke er ny - men likevel fortsatt svært viktig.

VIKTIG DEBATT: Sjefredaktør i Elle, Signy Fardal, vet ikke om de danske reglene er gjennomførbare i Norge, men er glad for at temaet tynnhet og modellers helse er oppe til debatt. FOTO: Stella Pivtures
VIKTIG DEBATT: Sjefredaktør i Elle, Signy Fardal, vet ikke om de danske reglene er gjennomførbare i Norge, men er glad for at temaet tynnhet og modellers helse er oppe til debatt. FOTO: Stella Pivtures

- Hvorvidt man behøver et regelverk for å sørge for modellers helse har vært debattert i mange år. Jeg tror muligens at de allerede har regler på plass for en slags helsesjekk i Spania, og i Storbritannia har redaktøren i britiske Vogue, Alexandre Shulman, kjempet for strengere regler når det gjelder størrelser på modeller i årevis, forklarer Fardal til Klikk Mote.

- Men vi ser jo at debatten er langt fra over - og at den er viktig.

Fardal mener selv det er viktig at det settes fokus på modellers helse og viktig at magasiner og motebransje ikke mer med på å forme og opprettholde et sykt kroppsideal.

- Men på den annen side er jeg usikker på hvor gjennomførbar og riktig en slik test ville være i praksis- om den gjøres ut fra for eksempel vekt i forhold til høyde. Det er jo en gang slik at noen fra naturens side er høye og smale, men er født sånn og faktisk både spiser og har et normalt forhold til mat.

Redaksjoner og byråer har derimot et stort ansvar, mener redaktøren, og må bruke sin vurderingsevne riktig.

- Vi har sendt hjem modeller fra fotoshoots fordi vi mente de var for tynne eller ikke så sunne ut, forklarer Fardal.

- Og selv om jeg tror at dette problemet og behovet for reglementer er større i utlandet enn det er her hjemme i Norge, så er jeg absolutt positiv til at dette settes fokus på, og at man tar grep som skal sørge for modellers helse og sunnhet.

Håper Norge følger i samme fotspor

Karine Thyness er redaktør i norske Det Nye og Det Nye Shape-Up.

Hun er uening med Øvrebø over viktigheten av nye regler, og jubler over danskenes modell-tiltak.

POSITIV TIL TILTAK: Redaktør i Det Nye synes det er flott med danskenes tiltak og strengere regler til motebransjen. FOTO: Egmont
POSITIV TIL TILTAK: Redaktør i Det Nye synes det er flott med danskenes tiltak og strengere regler til motebransjen. FOTO: Egmont

- Selv om jeg i  bunn og grunn opplever de norske modellbyråene som veldig profesjonelle, med mange fine modeller tilknyttet seg, så støtter jeg absolutt det som nå skjer i Danmark, forklarer Thyness til Klikk Mote.

- For selv om det er ryddige forhold på dette her hjemme, så er det veldig mange unge modeller som jo ønsker å prøve seg i utlandet, og der er det helt andre krav til kroppen deres. Mange kommer hjem til Norge med beskjed om å slanke seg, og da kan man jo føle at det hele er maktesløst.

Nettopp derfor støtter redaktøren danskenes nye regler.

- Jeg tror det er en god ting å innføre retningslinjer her i landet som i Danmark. Det ville vært et viktig signal til alle ledd i bransjen.

Thyness forklarer at når Det Nye booker modeller gjennom byråer, leter de etter jenter som ser sunne, friske og energiske ut.

- Jeg velger modeller i samarbeid med Det Nyes AD og moteansvarlige, og vi må gjøre en individuell vurdering hver gang. Noen ganger vurderer vi fra bildene vi får inn, andre ganger gjør vi en casting der vi møter modellen.

Thyness forklarer at hun og teamet kjenner til de fleste modellene her til lands.

- I tillegg får vi hjelp fra modellbyråene, som også kjenner oss og vet at vi ikke booker de tynneste modellene.

Men redaktøren forklarer at de har hatt noen opplevelser med at modeller de tidligere har jobbet med har møtt opp til fotoshoot og gått ned i vekt siden sist.

- Derfor har vi innført en rutine på at vi ber om å få tilsendt et helt ferskt bilde av de aktuelle modellene.

En fastlåst bransje

Øvrebø er ikke i tvil om at det er hos designerne og de store byrårepresentantene mye av feilen ligger med tanke på størrelser.

- Dersom designerne bruker to centimeter mer stoff - altså én centimeter på hver side av plagget - ville vi plutselig få modeller som ser ganske mye sunnere ut, forklarer modell-mammaen.

- Vi ser jo med egne øyne at særlig catwalkmodeller er på grensen til å kunne kalles beinrangel. Men når det er snakk om å prøve å kommunisere til bransjen om å løse litt på krav om mål, så er det å snakke før døve ører.

Når Øst-Europa åpnet opp grensene, reise talentspeidere fra motebransjen i hopetall over grensene for å finne modeller, forklarer Øvrebø.

- Unge jenter i 13-14 års alderen ble ”hentet” over til Milano, videre til Paris og så ut i resten av motemetropolene, noe som var med på å sette en veldig skranten standard for akseptert størrelse på modeller.

Nettopp derfor er det ikke mange norske jenter som gjør kometkarriere i utlandet.

- Vi har som regel såpass stor beinbygning (skuldre og hofter) at vi ikke kan bli 87/88 centimeter over baken, som kreves av bransjen internasjonalt.

Denne saken ble første gang publisert 16/03 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også