Susanne Wergeland om kjæreste, jobb og «fotballfrue»
TV 2-Susanne raser mot «fotballfrue»-løgn
For TV 2s ankerkvinne Susanne Wergeland er deltakelsen i «Mitt Dansecrew» en mulighet til å by mer på seg selv. Det har også kostet.
Susannes fem karriereråd
1. Pass på at du har den riktige motivasjonen.
2. Enten det er politikk, sport eller kultur, finn et emne som engasjerer og interesserer deg.
3. Bli flink til å formidle.
4. Du må se samfunnsoppdraget vi har som journalister. Med det å ha makt kommer mye ansvar.
5. Det er ikke et krav å gå journalistutdannelse, men jeg vil anbefale det.
Forrige fredag imponerte Susanne Wergeland som noe helt annet enn sportsanker i TV 2. Før jul takket nemlig den populære sportsprofilen ja til å bli med i «Mitt Dansecrew», TV 2s nye danseprogram. Dermed var dressjakken og en pulserende nyhetsdesk byttet ut med ivrige dommere, dansegulv og Stian Blipp.
– Jeg sliter med å takke nei til utfordringer, og er nok litt spontan.
Om hun angret? Oh yes.
– Jeg tror aldri jeg har følt meg så ute av komfortsonen som nå. Så jeg har hatt mine øyeblikk hvor jeg har angret heftig. Dagen før premieren klarte jeg verken å sove eller spise. Jeg var uvel, kvalm og mistet matlysten.
Er ikke det litt rart for en som har ledet livesendinger fra OL i Russland, VM-fotball fra Brasil og Ski-VM i Holmenkollen?
– Jeg er vant til at alt er planlagt ned til hver minste detalj. Så det å slippe seg løs, er ikke så lett for meg. Som person er jeg veldig ordentlig, «tight up» og litt formell. Jeg liker å ha kontroll på ting. Og folk kjenner meg nok som et fagtungt, presist og litt stramt sportsanker - som aldri gjør feil, og man blir kanskje litt kald og kjølig av det.
– Er det en oppfatning du tror folk har?
– Kanskje ikke kjølig og kald, men når den eneste måten å vise personlighet på er å smile litt ekstra i introen før sportssendingene, er det vanskelig for folk å bli kjent med den du egentlig er.
– Hvem er du egentlig da?
– Jeg er folkelig, enkel, uvøren og litt rufsete i kantene. Det er nok litt av poenget med å bli med på dette, å få vist frem personligheten min.
Sluttet i jobben
I desember tok Wergeland en avgjørelse som ikke bare kommer til å prege hverdagen hennes fremover, men også livet. Etter at «Mitt Dansecrew» er ferdig, tar hun pause fra jobben som sportsanker i TV 2, og blir utegående reporter i Trondheim.
– Jeg vet at det er mange som mener at jeg har verdens beste jobb. Men jeg tror det er sunt å være mer ambisiøs enn det. Man kan få inntrykk av at den jobben jeg har hatt, er mer krevende enn den er. Det er sunt å ha ambisjoner utover det å være sportsanker. Da hadde jeg bare dyrket en interesse som ikke hadde tatt meg videre. Jeg er laget sånn at jeg vil utvikle meg selv hele tiden, og for meg ble det ikke utfordrende nok å sitte i den stolen.
Det er bare seks år siden Wergeland endte sine journaliststudier på Høgskolen i Oslo. Siden da har hun vært innom både Dagbladet, Rosenborg, NRK og gjort kometkarriere i TV 2s sportsavdeling.
– Hva tror du har tatt deg hit så fort?
–Jeg tror det er fordi jeg har vært mer opptatt av sport enn det å være på TV.
– Hva er det med deg og sport, da?
– Da må jeg nok skylde på faren og oppveksten min. Det er liksom det som har vært viktig; sport.
– Hvilke andre områder engasjerer deg?
– Jeg er nyhetsjunkie så det holder og kan se på nyheter opptil flere timer hver dag. Jeg er også politisk interessert og har statsvitenskap i bunn. Som ungdom var jeg nemlig aktivt medlem et politisk ungdomsparti…
– Hvilket parti da?
– Nei, det vil jeg ikke si.
– Svarer du hvis jeg gjetter?
– OK, jeg gjør det da.
– Arbeiderpartiet?
– Hehe. Nei.
– Høyre, Venstre, Senter...?
– Nei, du får ikke noe mer nå.
Blir provosert
Wergeland smiler. Selv om hun ikke vil røpe partiet hun jobbet for, er hun er ikke redd for å ha meninger. I kjølevannet av «fotballfrue og ektemannen»-avsløringene forrige uke, hvor det kom frem at Caroline Bergs Eriksens ektemann hadde kommentert under falske navn på bloggen hennes, la Wergeland ut en melding for å fortelle sine 15.000 følgere hva hun synes om akkurat det.
«Synes det er viktig at fotballfrue blir avslørt. Kanskje kan de unge jentene som streber etter å være henne får seg noen andre forbilder», skrev hun.
I skrivende stund er innlegget favorisert 265 ganger.
– Den kommentaren til «fotballfrue» (Caroline Berg Eriksen red.journ) handlet mer om yrkesstolthet. Jeg er en stolt journalist som mener at journalistikk er et viktig yrke. Vi har et viktig samfunnsoppdrag og for meg er det viktig å ta det samfunnsoppdraget på alvor. Da blir jeg provosert av at folk tukler med det på den måten, sier hun og legger til:
– Bloggere er ikke underlagt det samme reglementet som oss som publiserer gjennom anerkjente kanaler. Men på en måte gjør de litt det samme likevel. Jeg er ikke noe fan av at ting blir regulert til minste detalj, men jeg er fan av at vi har en Vær Varsom Plakat.
– For meg er det åpenbart at mange bloggere har et større ansvar enn dem tar og det ville jeg ønske flere av dem var litt mer bevisst på. Det er kjempeviktig for meg, for det er dette er det jeg har valgt å bruke livet mitt på. Jeg har valgt å bli journalist, jeg har valgt å ta den utdannelsen, det er min profesjon, og jeg er opptatt av det. Jeg synes vi gjør en viktig jobb som journalister og synes ikke det er greit å tukle med.
– Hvilket forbilde vil du være?
– Jeg har lyst til å være et bevisst forbilde, som formidler gode verdier.
Redd for kjæresten
– Kjenner du noen gang på «flink-pike-syndromet»?
– Jeg har nok vært litt flink pike hele livet mitt, jeg. Det henger ved meg fortsatt. Men «flink-pike-syndromet» er jeg ikke helt komfortabel med. Det blir litt sykelig. At man føler et press på å gjøre det bra, har aldri vært et problem for meg. Det må bety noe for meg å være god. Jeg har aldri forsøkt å leve opp til andres forventninger.
– Når gråt du sist?
– For noen dager siden var kjæresten min Atle på journalistoppdrag for VG i Paris og dekket terroraksjonen der. Jeg hadde ikke hørt fra han hele dagen, og var så utrolig redd for ham. Så plutselig ringte han, og alt var helt fint. Da begynte jeg å hylgrine. Jeg ble så lettet da han ringte.
Selv om Wergeland har vært kjæreste med VGs utenriksreporter i London, Atle Jørstad, i to år, har de aldri bodd sammen. Begge har nemlig yrker som trekker dem til hver sin kant.
– Jeg har det mye bedre når han er rundt meg. Men selv om vi flytter sammen håper jeg at vi blir flink til å ta vare på tiden sammen, sier hun.
– Hvordan er du som kjæreste? Jeg en veldig aktiv kjæreste, og legger mye i det å være i et forhold. Det er første prioritet. Vi er nok veldig ordinære som par, og har oppturer og nedturer som alle andre. Vi krangler ikke mye. Men det skal jeg tilegne Atle mest ære for.
– Så du kan være litt kranglete du, altså?
Snakker om å få barn
Wergeland ler.
– Hvis jeg er sulten eller stresset faller humøret mitt drastisk. Men jeg tar meg fort i det og tørr ikke bli irritert på Atle. Han blir så rar da. Samtidig tror jeg ikke menn aner hvor vanskelig det er å være oss noen ganger.
Mens Atle fortsetter å bo i London ett år til, flytter Wergeland hjem til Trondheim.
– Hvordan blir ditt nye liv?
– Nå skal jeg ha ansvaret for Trøndelag alene, så det blir nok et stort press på meg. Jeg tror det blir knallhardt arbeid. Det blir også mindre pendling, og mindre reising til Atle. Men det går bra. Jeg kommer til å savne å ha kollegaer, og det blir nok til tider litt ensomt. Men jeg er god alene jeg, altså. Jeg er egentlig best alene, for jeg er nok litt egenrådig. Men jeg gleder meg veldig til å få mer tid med familien.
– Når skal du få familie selv da?
– Først må jeg og Atle bo i samme by. Men det med barn er ikke en fjern tanke. Jeg og Atle har snakket masse om det, og vi innser jo at hvis vi skal ha barn en gang, må vi begynne å tenke på det nå. Man blir jo ikke akkurat yngre.
Men først skal du kanskje vinne #mittdansecrew?
– Jeg håper i hvert fall at jeg ikke er første mann som ryker ut.
Undertegnede har tidligere jobbet med Atle Jørstad, kjæresten til Susanne Wergeland.
Denne saken ble første gang publisert 16/01 2015, og sist oppdatert 28/06 2017.