Parabener - bedre enn sitt rykte?

De fleste kremene, deodorantene og hårproduktene du har på badehylla, inneholder sannsynligvis én eller flere typer parabener. Parabener har blitt brukt i skjønnhetsindustrien i flere tiår, og ble lenge regnet som et av de mildeste og tryggeste konserveringsmidlene som fantes.

- Parabener er et av naturens konserveringsmidler. Noen parabener og deres hjelpestoffer finnes over alt i naturen, for eksempel i blåbær, gulrøtter og peanøtter, forteller Ann-Kristin Stokke, fagsjef for kosmetikkmerkene Dermalogica og Jane Iredale i Norge.

Kontroversielt

De siste årene har likevel parabener skapt voldsom baluba, og flere og flere etterspør parabenfrie produkter. Men hvorfor det?

Det var i 2004 det først braket løs. En studie ledet av Dr. Philippa Dabre fant spor av parabener i brystkreftsvulster, og Dabre antydet at det kunne være en sammenheng mellom parabenholdige deodoranter og brystkreft. Siden har mange tatt avstand fra parabener, deriblant Grønn Hverdag, som ønsker at parabener skal forbys i kosmetikk.

- Alle parabener har vist hormonforstyrrende effekter. Hormonforstyrrende stoffer er under mistanke for å kunne påvirke fruktbarhet, kjønnsutvikling, og læringsevne. De er også knyttet til visse former for kreft, blant annet testikkelkreft, forteller Håkon Lindahl, miljørådgiver i Grønn Hverdag.

EUs vitenskapskomité (SCCS) har gjennomført flere vurderinger av parabener, og fastholder at parabener er trygge som konserveringsmidler, såframt det blir brukt i lave konsentrasjoner. Kreftforsker og nestleder i EU-komiteen, professor Tore Sanner, forklarer at parabener i liten grad går inn i blodbanen vår.

- Det er riktig at parabener kan ha såkalte hormonforstyrrende effekter, men effekten er svært svak, hevder Sanner.

Dermed må det svært høye doser til for at parabener i det hele tatt skal utgjøre en hormontrussel.

- Det er overhodet ingen holdepunkter for at parabener kan gi kreft, tilføyer kreftforskeren.

- Trygt i lave konsentrasjoner

EUs vitenskapskomité friskmelder derfor parabener, og anser det som trygt å bruke i kosmetikk i lave konsentrasjoner. Miljørådgiver Lindahl påpeker imidlertid at komiteen ikke har studert hva som kan skje når parabener virker sammen med andre stoffer, den såkalte «cocktaileffekten».

- Det er bra at EUs vitenskapskomité har gjort en grundig vurdering av parabener, men de har kun vurdert parabenene enkeltvis og isolert, og sett bort fra det faktum at mennesker utsettes for en «cocktail» av hormonforstyrrende stoffer hele tiden - gjennom mat, luft,vann og kosmetikk. Det er den største svakheten med tradisjonell risikovurdering, og grunnen til at vi fremdeles fraråder parabener. Professor Sanner er uenig:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

- Ved eksponering av lave konsentrasjoner av parabener fra flere hold, finner man heller ikke noen effekt, sier han.

Hvis stoffene vi eksponeres for har relativt lik effekt, vil effektene summeres opp. Virker derimot stoffene på ulike måter, kan det ene stoffet forsterke det andre.

- Et kjent eksempel er røyking og asbest, og røyking og radon, i forbindelse med lungekreft, men det er ingen holdepunkter for såkalte «cocktaileffekter» ved parabener, hevder Sanner.

Er det trygt?

Dr. Diana Howard, forsker hos The International Dermal Institute, som er Dermalogicas forskningssenter i USA, mener også at parabener er trygge konserveringsmidler i kosmetikk, og er kritisk til Dabre-studien som knyttet parabener til tilfeller av brystkreft.

- En nærmere kikk på rapporten viser at studiene ikke finner noen forbindelse mellom bruk av deodorant og brystkreft, sier hun, og påpeker også flere svakheter ved måten studien ble gjennomført.

Men hvis parabener er et trygt og godt utprøvd alternativ, hvorfor er det så mange kosmetikkprodusenter som kutter ut parabener i sine produkter?

- Dermalogica kommer gradvis til å fjerne parabener, men dette vil ta noe tid fordi alternative konserveringsmidler må passe med resten av ingrediensene. Parabener er fortsatt en trygg gruppe konserveringsmidler.

Den eneste grunnen til at vi fjerner dem, er forbrukerens oppfatning om at de er skadelige, sier fagsjef Ann-Kristin Stokke.