Livsstil

7 trinn til mindre noia

Å gruble i worst case-scenarioer kommer ikke til å gjøre deg trygg, men gal. Vi viser deg hvordan du blir kvitt krisetankene.

– Angst er egentlig en fin ting, men den må doseres, sier lege og professor Ingvard Wilhelmsen.
Karine Thyness Darvik
Publisert Sist oppdatert

Angst

... er en av de vanligste psykiske lidelsene vi har i Norge. Omtrent 20 prosent av alle nordmenn har krisetanker.

Kilde: Psykolosjen.no.

Bekymring

... er en naturlig følelse som framtrer når vi føler oss truet. Alle følelser vi har, eksisterer for en grunn. Hjernen er ganske smart, men problemet er at vi har byttet ut ekte trusler med hverdagslige tanker. Vi har blitt avhengige av å holde hjernen opptatt, noe bekymringer er med på å gjøre.

Kilde: Ann Cathrin Andersen.

TIPS!

Ingvard Wilhelmsens tips er rett på sak; vær frisk inntil det motsatte er bevist. Da kan du sove godt og unngå bekymringer, og hvis det skulle dukke opp en katastrofe, er du i hvert fall uthvilt!

Mens hypokonderen er syk inntil det motsatte er bevist, er katastrofetenkeren overbevist om at det går dårlig, helt til det går bra. Ifølge lege og professor Ingvard Wilhelmsen kan dette være på grunn av at for mange tar tankene sine på alvor, når mesteparten av de jo er tull. Omtrent 20 prosent av den norske befolkningen gjør faktisk det; de krisemaksimerer.

– Angst er egentlig en fin ting, men den må doseres. Jeg liker angst, jeg. Den er kjekk å ha hvis man er i fare for eksempel, da har den en livreddende funksjon, sier Wilhelmsen, som har hypokondri som sitt spesialfelt.

– Vi trenger ikke å bli kvitt krisetankene, men vi må lære oss å være mer nøkterne til dem. Det er det som skjer i virkeligheten som er viktig, ikke det vi ser for oss, sier han. Tanker er jo ikke mer enn det – hendelser i sinnet.

Angst gjør deg ikke trygg

– De som ikke har angst, er ikke tryggere, men de forstår og aksepterer at man ikke kan sikre seg hele tiden. De velger å tro at det går bra, selv om alt i teorien kan skje, sier han.

Dersom man er villig til å leve med risikoen og ta problemene når de kommer, kan man unngå mange bekymringer.

– Siden man uansett ikke vet hva man skal dø av, er det helt umulig å vite hvor man skal ha fokuset. Det er et veldig travelt liv, å forsøke å være 100 prosent trygg hele tiden. Bruk heller tiden på å leve, i stedet for å ikke dø, sier han.

Mer enn en god historie

Å være i kronisk beredskapstilstand kan i verste fall kan lede til angst og depresjon, selv om det fører med seg en del tragikomiske fortellinger også. Som den gangen jeg tok med meg hunden min på dyrlegevakta, fordi jeg var kjempebekymret for åtte symmetriske flått som jeg fant på brystet og magen hans.

TIPS: Ingvard Wilhelmsens tips er rett på sak; vær frisk inntil det motsatte er bevist. Da kan du sove godt og unngå bekymringer, og hvis det skulle dukke opp en katastrofe, er du i hvert fall uthvilt!

Hunden pep da jeg forsøkte å fjerne dem med pinsett – noe som kanskje ikke er så rart, siden det var pattene hans jeg vred på. Dyrlegen kunne fortelle meg at det ikke var noe å uroe seg for (døh), noe som jo alltid er tilfellet når jeg bekymrer meg grønn. Flyet mitt falt ikke ned da jeg reiste til Australia og jeg ble heller ikke spist av hai da jeg badet der. Å bruke tid på katastrofetanker, å tenke gjennom og forsøke forebygge alt mulig som kan inntreffe, er med andre ord irrasjonelt og lite produktivt – siden man uansett ikke vet hva morgendagen bringer.

Men går det egentlig an å bli kvitt de tenkte problemene som skyer til fornuften?

Fra å «OH NO» til «YOLO»?

Ja, det har Ann Cathrin Andersen fått til, sosiologen, VG-journalisten og psykologistudenten som ifølge seg selv var den uoffisielle verdensmesteren i bekymring og stress. En rekord det ikke er så veldig stas å inneha.

– Jeg var en typisk bekymrer, med mange baller i luften og frykt for at jeg ikke skulle klare alt. Jeg gikk med klump i magen og slet med å sove. Jeg fant fort ut at disse bekymringene ikke bare gjaldt gjøremål, men det å være bra nok.
Det bunnet i en usikkerhet, det vi kaller flink pike-syndromet, sier Ann Cathrin. Ifølge psykologibloggen hennes, Anncathrina.com, brukte hun morgenstunden i dusjen på alt annet enn å nyte at vannet traff huden. Stemmen i bakhodet hennes hørtes heller sånn her ut: «Jeg må sende den fakturaen og svare på den mailen, men hva skal jeg svare? Tenk om jeg ikke blir ferdig med rapporten i dag. Lurer på om det kommer til å regne. Jeg har dårlig tid».

– Jeg var redd for at jeg ikke skulle rekke alt, at jeg ikke var flink nok, at noen kunne bli skuffet, eller at jeg ikke var sunn nok. Altså, listen var lang. Når jeg forsto at dette handlet mer om hva som skjedde inni meg, enn utenfor, tok jeg tak i det, sier Ann Cathrin.

Slik snur du tankene

1. Begynn med å puste. Trekk pusten dypt tre ganger og si til deg selv; «å bekymre seg hjelper ikke, det kommer til å løse seg».

2. Mindfulness har en effekt på bekymring. Forsøk å fri hodet for tanker når du står i dusjen, og fokuser heller på følelsen av vannet som treffer huden. Når du drikker kaffe, kjenn ordentlig etter hva det smaker.

3. Lær deg å snakke gjennom følelsene dine.
I kognitiv atferdsterapi lærer klienter å motsi sine ulogiske tanker med mer rasjonelle analyser. For eksempel å erstatte negative snakke- og tankemønstre med de nøytrale og positive. Hver gang du er redd for noe, snur du tanken til «Det er ikke så farlig».

4. Få støtte fra noen som kan hjelpe deg. Følelsene våre kommer fort og oppleves ofte uhåndterbare. Dette er årsaken til at en støtterolle er så viktig i AA, for eksempel. Denne andre personen kan opptre som din hjernebark når din egen er druknet i sterke følelser.

5. Tro på din egen selvkontroll. Mennesker kan ta kontroll over sin problematiske atferd så lenge de ser på seg selv som herren over den kontrollen. Etter hvert som du får styrke fra å mestre bekymring, vil du se at frykten vil dominere deg mindre og mindre. Tro på deg selv og din egen styrke.

6. Skap en bekymringsperiode. Velg tid og et sted for bekymring, for eksempel i stua fra 18.00-18.20. Under bekymringsperioden har du lov til å bekymre deg om hva enn du har i hodet. Resten av dagen er en bekymringsfri sone. Dersom en bekymring dukker opp i hodet ditt, skriver du den ned i notatboken på telefonen, og utsetter den til bekymringsperioden din.

7. Still de riktige spørsmålene. Hva er sannsynligheten for at det jeg er redd for skal skje? Hvordan vil det å bekymre seg om dette hjelpe meg? Og hva ville jeg sagt til en venn som bekymret seg over det samme?

Kilde: Ann Cathrin Andersen.

Hun har fortsatt mange baller i luften, om ikke flere enn før, men uten særlig bekymring nå. Men hvordan i alle dager klarte hun det?

Slipp det!

Heldigvis (for meg) er ikke målet å bli helt kvitt angsten, hvis du vil kalle den det, men å mestre det negative på en god måte. Negative tanker og følelser er nemlig en naturlig del av livet vårt – hadde vi overvunnet hjernens hang til katastrofetenkning, ville vi ikke ha overlevd neste lyskryss, som Ingvard nevnte.

Ifølge Ann Cathrin kan bekymring til og med være produktivt om det gir deg et spark i baken og får deg til å løse et faktisk problem; å ringe kreditor og sette opp en betalingsplan, hvis du bekymrer deg over regningene dine. Men er du plaget med hva hvis-tanker om ting som det ikke hjelper å gruble over, potensielle trusler, så har du noe å ta tak i. Er du redd for å få kreft en dag, eller om de du er glad i noensinne kommer til å havne i en ulykke, må du ta deg sammen. Slipp det du ikke kan kontrollere,
er budskapet.

– Tenk over det, hvor mange ganger har du bekymret deg unødig? Hele tiden, fordi bekymring er totalt unødvendig. Det hjelper ikke på situasjonen i morgen om du bekymrer deg i dag, det eneste bekymringen har gjort er å ødelegge denne dagen, avslutter hun.