Julefavorittens forvirrende navn: Her er forklaringen

Ingen jul uten julebakst! Noen velger å lage syv sorter, andre holder seg til sine personlige favoritter. Uansett er det lite som gir mer julestemning enn fulle kakebokser og lukten av julekaker.

Hvorfor heter julekakene akkurat det de gjør? Her er forklaringen bak navnene på noen av julens godsaker. 

Goro

Dette er en tradisjonsrik julekake, og mange har arvet gorojern fra tidligere generasjoner.

I Danmark heter kaken «gode råd», og norske «goro» er en forkortelse på dette. Svenskene kaller for øvrig kaken for «gorån».

Det danske navnet har hverken med solid økonomi eller nyttige tips å gjøre. Grunnen til at kaken heter «gode råd» i Danmark, har med stekejernet å gjøre. 

Et slikt jern, med to plater som presses sammen rundt deigen, ble opprinnelig kalt «et råd» på dansk. For å lage kaken trengs det et velfungerende råd – altså jern. Med andre ord: Et godt råd.

Les også: Syv gode grunner til å spise mer havre

Fattigmann

Denne smultkokte kaken kommer opprinnelig fra Italia, hvor de heter «cenci fritti», som betyr frityrkokte filler. I Frankrike har kaken navnet «merveilles», som betyr vidunder. 

Danskene kaller kaken «klejne» og i Sverige heter den «klenät». Begge disse ordene kommer fra klenodium og beskrives som «en liten, dyrebar gjenstand». Så hvorfor har vi et så nedlatende ord på norsk?

Faktisk er ikke språkeksperter sikre på grunnen. Noen tror at ordet kommer av at ingrediensene er så dyre at folk blir fattige etter å ha bakt kaken. Andre mener at nordmenn fikk høre det svenske og danske ordet og trodde det betød «klein», som på norsk beskrev en fattigmann.

Pepperkaker

Barnas favoritt! På engelsk kaller de pepperkaker for «ginger bread». Og nettopp ingefær er det viktigste krydderet i pepperkakene. Så hvorfor er det pepper som fremheves på norsk?

Grunnen er at man tidligere kalte det å krydre maten for «å pepre maten». Pepperkaker inneholder flere typer krydder, og derfor fikk kaken dette navnet.

Berlinerkranser

De runde kransene dekket med perlesukker er blant julens deiligste småkaker.

Som navnet tilsier, er dette en kake som stammer fra Berlin. Det sies at det var en baker i byen som var viden kjent for sine fantastiske berlinerkranser, men ingen har klart å spore opp denne bakeren. 

Kaken ble populær i Norge på 1800-tallet, en tid hvor vi hentet mye inspirasjon fra Tyskland.

Les også: (+) Test av chips: Én får terningkast seks

Serinakaker

Dette er en annen klassiker som serveres på mange kakebord i julen. Serinakaker ble populære etter å ha blitt beskrevet av de populære kokebokforfatterne Hanna Winsnes og Henriette Schønberg Erken.

Kaken er oppkalt etter en kvinne med navn Serina. Hvem hun er, vites ikke.

Mor Monsen

Denne saftige julekaken ble også gjort populær av Hanna Winsnes. Historien sier at kaken er oppkalt etter en bakstekone som Winsnes ville hylle i sin kokebok i 1845. Opprinnelig kalte Winsnes kaken «Fru Monsens Kager», men senere fikk den det koselige navnet «mor Monsen».

Mor Monsen het egentlig Helene Cathrine Blücher. Hun var gift med Mogens Larsen Monsen, som var eier av Linderud gård i Oslo. Helene ble kjent for å gjøre gården til et hyggelig sted for gjester fra fjern og nær. Når gjestene kom, serverte hun gjerne kake, og særlig denne langpannekaken var populær.

Sarah Bernardt

Dette regnes ikke blant de tradisjonelle norske julekakene, men er likevel en del av mange norske kakebord i dag. Den ble skapt av den danske konditoren Johannes Steen i 1911.

Kaken er oppkalt etter den franske skuespilleren Sarah Bernhardt (som stavet navnet litt annerledes enn kaken), som var en stor stjerne på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Hun turnerte over hele Europa og i USA og Canada. Hun var også flere ganger i Norge og spilte på Nationaltheatret i 1902. I 1883 gjestet hun København, og det var da Johannes Steen oppdaget henne.

Polkagriser

Polkagriser er både smakfulle og dekorative, og er dermed perfekte i julen.

Det var svenske Amalia Eriksson som først begynte å produsere godteriet i 1859. Ordet «gris» var det svenskene kalte karameller på denne tiden, og polkaen ble lagt til fordi dansen polka var veldig populær. 

Les også: De sunne basisvarene du må ha på kjøkkenet

Punsjbolle

Dette er også et mer moderne tilskudd til julekakebordet, men definitivt et kjærkomment tilskudd.

Kaken har fått navnet fra drikken punsj, som igjen er hentet fra ordet «fem» på sanskrit. Dette er fordi punsj opprinnelig ble laget av fem ingredienser: Arak, vann, te, sukker og krydder.

Karamell

Dette er riktignok ikke en kake, men mange har tradisjon for å lage nydelige fløtekarameller til jul.

Ordet «karamell» er hentet fra franske «caramel», som igjen er hentet fra spanske «caramelo». Caramelo beskriver prosessen hvor sukker varmes til den gyllenbrune massen som blir til det søte godteriet.