Rioja

Som så mange andre steder i Europa, var det romerne som brakte vinen med seg til Rioja. Under det senere muslimske styret til maurerne var det, naturlig nok, ikke så mye fokus på vin, selv om det ble tolerert på sett og vis.

Da maurerne ble kastet ut på slutten av 1400-tallet, ble det vekst i vinproduksjonen, nå gjerne i regi av klostre, noe som også var vanlig i andre deler av Europa. Senere begynte man utskiping av vin fra Bilbao til koloniene, og produksjonen vokste raskt.

Geografi og klima

Rioja-distriktet ligger nesten helt nord i Spania, omtrent midtveis mellom øst og vest, men beskyttet av en fjellkjede, slik at distriktet skjermes fra regnet og vinden nordfra kyststrøkene.

Rioja er delt i tre hoveddistrikter: Rioja Alta, Rioja Alavesa og Rioja Baja, som ligger rundt elven Ebro og byen Logroño. Disse distriktene har ikke bare forskjellig høyde over havet, men også tildels forskjellig jordsmonn og klima. Vinene fra de to førstnevnte regnes gjerne for å være de beste, mens vinene fra Baja ofte er svakere, i en mer rustikk stil.

Det er ganske vanlig at man blander druer fra de forskjellige distriktene når man lager vin, men det finnes også viner som kommer kun fra ett distrikt, og vi ser en trend mot viner fra enkeltvinmarker.

Druer for rødvin

Det alle røde rioja-viner har felles, er druen tempranillo, som kan utgjøre alt fra 50-100 prosent av druemiksen i vinen. Tempranillo lager elegante viner, men i kjølige årganger kan de bli litt tynne. Derfor er det vanlig å blande inn en mindre andel garnacha, som bidrar med mer alkohol og fylde. Man ser også ofte mindre andeler av druene graciano eller mazuelo i miksen.

Også hvitt og rosé

De er kanskje ikke så kjente eller populære som de røde vinene, men det lages også hvitvin i Rioja. Inntil vinpesten phylloxera slo til rundt år 1900 var det malvasia som var den dominerende druen for hvite viner. Etter omplanting har det blitt stadig mer viura. Dette er en hvitvinsdrue man finner også andre steder i Spania, bl.a. i den musserende cava fra Katalonia, hvor druen går under navnet macabeo.

Mens de viura-baserte vinene gjerne lages i en frisk og fruktig stil, ser vi fremdeles at det lages hvitviner i mer tradisjonell stil, med en miks av malvasia og viura, og lagret i eikefat.

Det lages også roséviner i Rioja, og de er som regel basert på 100 prosent garnacha.

Eikepreget

Rioja-vinene får forskjellige grader av lagring i eikefat og flaske før de sendes ut på markedet. Joven (som vi sjelden ser i Norge) har liten eller ingen lagring, crianza har 2 år hvorav minst 6 mnd i eik, reserva har minst 3 år hvorav minst 1 år i eik og gran reserva har minst 5 år hvorav minst 18 mnd i eik og minst 3 år i flaske.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

De samme lagringsbetegnelsene finnes for hvit og rosé, men da med kortere lagring i både eik og flaske.

Det har tradisjonelt vært brukt amerikansk eik. Den er ganske porøs, noe som gjør at den setter et forholdsvis kraftig preg av treverk og vanilje på vinene. Det er imidlertid en trend at eikebruken reduseres, og man ser stadig mer fransk eik, som har tettere porer og dermed ikke vil prege vinen like mye. Resultatet blir en mer moderne og fruktigere stil.

Gode produsenter

Som i de fleste vindistrikter er det ofte produsentene som teller mest og har mest å si for kvaliteten. Det er selvsagt litt forskjellige smakspreferanser ute og går, men mange mener at de beste produsentene i Rioja er å finne blant disse: Finca Allende, C.V.N.E. (også kalt Cune), La Rioja Alta, López de Heredia, Marqués de Murrieta, Muga, Remelluri og Telmo Rodriguez.

Mat til rioja

Tradisjonelt regner man rød rioja som én av de virkelig klassiske lammevinene, men de er også flotte til vilt. I selve Rioja-distriktet serverer man gjerne helstekt pattegris når man skal åpne en virkelig god flaske. De mer moderne, fruktige og ikke så overdrevent eikepregede vinene greier også å takle en blodig biff. Her er oppskrifter på noen deilige retter som passer til rioja:

Erling Sundals lammestek