FOTOREPORTASJE
Magic on ice
Etter å ha sett disse bildene, fikk vi lyst til å si opp jobben og flytte ut på et islagt vann.
Fotograf og skøyteentusiast Per Sollerman har fotografert turkamerat Rolf Utgård. Og Lena Ronge har møtt Utgård.
- Jeg er oppvokst på Hvaler, en øygruppe utenfor Fredrikstad. De fleste av oss hadde ski, men på Hvaler var det sjelden nok snø til at skiene kunne brukes. Skøyter derimot, smiler Rolf.
- Jeg har gått på skøyter så lenge jeg kan huske. Vi hadde en lek vi kalte ‘sista’. Det var en slags sisten. Gamle som unge var med på den leken. Eller gamle og gamle. De var kanskje tredve år, men gamlinger for oss barna. Vi kunne leke ‘sista’ i timesvis. Utstyret var enkelt: beksømstøvler og skøyter med remmer vi festet støvlene med. Vi dro ofte helt ut i havgapet, men vi var forsiktige og fant ut måter å sjekke isen på. Jeg husker egentlig ikke om foreldrene våre var engstelige for at vi skulle gå igjennom isen. Det skjedde, slik jeg husker det, sjelden. Jeg var godt voksen første gang uhellet var ute. Og det var kun min egen uforsiktighet som var årsaken. Jeg ble for ivrig og sjekket ikke isen grundig nok. Heldigvis gikk det bra. Jeg var tilbake på skøyter dagen etter.
(Intervjuet fortsetter under bildene)
- For meg rommer skøyteopplevelsene så mye. Både den friske lufta, alle de fantastiske naturopplevelsene og det faktum at man kan gå ved siden av hverandre og skravle, smiler han. Selv om man går mange mil, blir man ikke våt av svette. Likevel er det trening, både for kropp og sjel. Det er dessuten noe man kan drive med uansett alder og fysisk form. Jeg snakket nylig med en dame i syttiårene. Hun kviet seg fordi hun var redd for balansen. Det er jo helt tvert om, sa jeg. Du får bedre balanse av å gå på skøyter. Det er bare å ta det rolig. Hun gikk tre mil på sin fjerde tur. Jeg blir så glad når jeg opplever slikt. Forrige helg var jeg på tur med barn og barnebarn. Vi hadde med kjelke og akebrett, tente bål og koste oss. Og i motsetning til skiløypene i marka, der man i helgene gjerne går i kø, var vi nesten helt alene. Det var magisk.
(Intervjuet fortsetter under bildene)
- Jeg vil ikke anbefale noen å starte med dette helt på egenhånd dersom man ikke har forkunnskap om is og sikkerhet. Skiforeningens turskøytegruppe arrangerer kurs. Ellers tar man med en kjentmann på tur.
- Når det gjelder utstyr tror jeg dette må være noe av det rimeligste man kan holde på med. Gode turskøyter med vanlige skibindinger til skistøvler betaler man et par tusen for og de har man resten av livet. Man kan bruke hockeyskøyter. Sikkerhetsutstyr er ikke dyre saker. Går man kurs, får man låne skøyter og det man trenger. Slik kan man se om dette er noe man tenner på. Jeg tør vedde på at det er nettopp det man gjør; tenner!
Denne artikkelen ble først publisert på Harvest. Les også:
Vet du hva som forandrer jordens utseende mest?
Markahistorien som aldri er blitt skrevet
"Du kan ikke flykte fra problemene dine. Du må møte dem."
Jeg liker å tro at jeg ikke er redd for å dø, at jeg vil være klar når det er min tur.
Denne saken ble første gang publisert 15/02 2015.