Netthets
- Menn i 30-40-åra er de verste og mest aktive hetserne
Benedicte (31) sender skjermdumper av stygge meldinger til trollenes foreldre.
"Hore! Skjøge! Det hadde vært best om du tok ditt eget liv"
Benedicte Alnæs (31) er en hardbarka debattant. Hun er vant til både å gi og få i kommentar-feltenes slagmark. Hun fyrer seg opp, blir engasjert og forbanna. Men hvor mye skal damer som henne tåle på nett? Når vanlig folkeskikk lusker ut døra og de sitter igjen med bakoversveis av alt som skrives om og til dem.
«Ikke mat trollene» har vært mantraet hittil. Ignorer dem, ellers får de blod på tann og reaksjonen de ønsker. Benedicte bestemte seg for å prøve en annen strategi:
"Vil nettrollet stå for det hvis jeg presenterer disse utsagnene for mora hans?, undret Benedicte. Hun tok en skjermdump av samtalen og sendte den til mannens mor.
Særegen kvinnehets
Kari Steen-Johnsen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har ledet et stort forskningsprosjekt kalt Status Ytringsfrihet, som blant annet studerte netthets.
- Alnæs' historie er interessant både fordi hun forteller om strategien hun valgte mot hets, og fordi hetsen har begrenset ytringsviljen og -lysten hennes, sier Steen-Johnsen til Kvinneguiden.
Hun forteller at all netthets en utfordring fordi det potensielt kan gjøre at kvinner lar være å delta i det offentlige ordskiftet eller begrenser hva de sier.
- Det var liten forskjell på hvor mange menn og kvinner som opplever netthets. 30 prosent hadde fått nedlatende eller ubehagelige kommentarer på nett. Storparten av kommentarene går på det som diskuterer, og har egentlig saklig innhold, men de kommer i en ubehagelig innpakning. Men kvinner får langt flere kommentarer knyttet til deres kjønn og utseende. Slikt gjør noe med deg.
Sendte skjermdump av hetsen
Alnæs selv trodde hun med årene hadde blitt hardhuda nok til å tåle usakligheter og spydigheter. Men en dag fikk hun nok. En mann var ikke bare stygg mot henne, men mot andre jenter.
- Han brukte skjellsord jeg ikke forventet av en voksen mann. Han ville aldri sagt det samme til kvinner han ikke kjente hvis diskusjonen skjedde på gata! utbryter hun.
Det er ofte lett å finne ut hvem folk er i slekt med på Facebook. Litt romstering inne på «om»-seksjonen og vips vet du mye. Hun tok dermed en skjermdump av de drøye utsagnene og sendte til vedkommende som sto oppført som trollets mor.
- Han ble veldig, veldig sint og syntes det var dårlig gjort å blande inn henne. Han skrev at jeg burde passe meg når jeg var ute og gikk, for han skulle få tak i meg.
31-åringen sier hun har sluttet å bry seg om slike trusler, for hun har fått så mange, men angrer på at hun aldri har anmeldt trusler.
- Gjør det! oppfordrer hun.
Stilt til ansvar
Likevel lot ikke Alnæs seg avskrekke. Nå sender hun konsekvent skjermdumper til avsenderens foreldre, samt søsken over 15 år hvis hun får stygge meldinger i innboksen eller hvis noen skriver noe ufint i et kommentarfelt.
Benedictes tips
- Anmeld trusler.
- Screenshot alt som er ubehagelig. Det er bevis hvis noe skjer eller hvis du vil anmelde.
- Ikke svar på sjikane eller trusler du får i innboksen.
- Finn fem-seks kjappe svar på dustete kommentarer. Selv er jeg glad i sarkasme. Det er ikke verdt tiden din å pønske ut nye svar, dessuten er mange slike kommentarer likelydende.
- Ta vare på deg selv hvis en debatt har vært særlig opphetet. Ikke bli paranoid, men husk at enkelte fortsetter å være sinte også utenfor nettet.
- Allier deg i debatter med likesinnede.
Stort sett møtes hun av øredøvende stillhet. Men ei mor skrev forferdet og oppriktig unnskyldende tilbake: «Jeg skal snakke med han. Det er fælt det han skriver om kvinner. Jeg har oppdratt ham bedre!» Selv om det var godt å høre akkurat det, ønsker Benedicte at sønnen på 22 år selv hadde beklaget oppførselen sin.
Det er et velkjent faktum at kvinner, og særlig unge kvinner som høyt og tydelig kaller seg feminister, får ekstra mye hets.
- Jeg tror ikke jeg kjenner én engasjert feminist som ikke har opplevd netthets.
- Tror du det hjelper å sende skjermdumper?
- Ja, jeg håper i hvert fall det. På denne måten blir de i hvert fall stilt til ansvar for det de skriver. Jeg mener at du må stå for det du skriver, på samme måte som for det du sier.
Og slike alternative teknikker brer om seg. Den profilerte feministen Lindy West, skrev hvor såret hun ble da fremmede opprettet profiler i hennes døde fars navn for å hetse henne. Innlegget var det som måtte til for at mannen bak hetsen skjønte at det var et ekte menneske med følelser han gikk til angrep på. Senere intervjuet radioprogrammet This American Life begge. Hetseren fortalte da at det var hans eget dårlige selvbilde som fikk ham til å gjøre slikt mot West.
Ikke noe å spøke med
Benedictes erfaring er at menn i 30-40-åra er de verste og mest aktive hetserne.
- Det overrasket meg i starten, særlig fordi mange ellers virker som oppegående mennesker. Og de er så sinte! De vrir alt raskt til å bli personlig og blir selv lett fornærmet. De er aggressive, truer og latterliggjør. Menn i 50-60-årene er roligere og veier ordene sine mer. De klarer å holde seg til saken og la være å true, sier hun.
Når hun setter noen på plass og sier at det de skrev er over alle støvleskaft, får hun ofte til svar at det bare er en «frisk diskusjon» og at såpass får hun tåle. Benedicte er uenig.
- Ikke kom i ettertid og si «det var bare en spøk». Skriver du at du skal voldta meg analt, så er det faktisk ikke greit! Det er ikke morsomt å skrive «din stygge, feite ku» til ei de ikke kjenner. Det er bare frekt. Når ble det liksom morsomt?!
Hun påpeker at det finnes en edit-knapp på Facebook som gjør det mulig å redigere innlegg.
- Flere ganger har jeg foreslått at vedkommende redigerer innlegg til det de egentlig mener – hvis det stemmer at det «egentlig ikke var ment sånn». Ja, du har lov å si meningen din. Men en trussel er ikke en mening.
Stabil hets
Forskningen til Steen-Johnsen viser at omtrent like mange kvinner som menn forteller at netthets har gjort dem mer forsiktige, og flertallet lar seg ikke affisere.
- 20 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene sier at de er mer forsiktige med å si meningen sin offentlig etter ubehagelige opplevelser.
Forskeren advarer om faren for selvsensur eller for at grupper eller meninger blir underrepresentert i frykt for negative kommentarer. Hun nevner eldre og synspunkter fra den ytterste politiske høyreside som andre grupper som ut fra undersøkelsen har en tendens til selvsensur.
- Det er en demokratisk utfordring hvis kvinner og deres meninger blir systematisk underrepresentert.
Steen-Johnsen påpeker at selvsensur er en ganske sterk mekanisme, og lurer på om det er derfor menn er mer aktive i debatter om politikk og samfunn.
Menn er også overrepresentert på alle digitale plattformer - bortsett fra på Facebook. Steen-Johnsen har en teori om at Facebook føles mer oversiktlig og privat.
- Å diskutere på nett er et nytt landskap hvor de sosiale rammene ennå er svake. På Facebook og Twitter er det flere muligheter for kollektiv tilbakemelding på at noe er ugreit, du har mer kontroll på hvem du diskuterer med og du kan være med og sette rammene for diskusjoner. I avisenes kommentarfelt er det lett å drive uten sanksjoner. Ofte vet du ikke engang hvem du diskuterer med, påpeker hun.
Institutt for samfunnsforskning har ikke tall på om netthets øker eller minsker.
- Inntrykket er at det er ganske stabilt. Så oppsummert vil jeg si at det står bedre til enn vi lett antar, men at selvbegrensning er en utfordring hvis det gjør at kvinner lar være å delta i debatter eller begrenser hva de sier.
Tar en pause
Benedicte mener netthets og trolling kan få store konsekvenser.
- Demokratiet blir ødelagt. Jeg merker selv at jeg er mer skeptisk til å fronte meninger.
Hun mener at kommentarfelt bør modereres med hard hånd.
- Enten det eller kutt dem ut, synes nå jeg. Ofte blir dagen nesten blir ødelagt hvis jeg går inn på ulike kommentarfelt, for jeg blir så oppgitt av menneskeheten.
Det går i perioder hvor aktiv Benedicte er på nett. Noen ganger er hun full av energi og pågangsmot, andre ganger orker hun ikke. Hun er inne i en slik fase nå.
- I det siste har jeg ikke vært så aktiv. Jeg orker ikke, jeg er lei og sliten. Jeg har ennå til gode å se noe resultat av en heftig diskusjon. Jeg vil heller bruke tiden min på annet enn å krangle på nettet. Jeg har et liv å leve.
Vil du lese flere slike saker? Følg Kvinneguiden på Facebook!
Denne saken ble første gang publisert 15/03 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.