Restene kan til og med bli bedre dagen derpå

Husker du mor eller fars formanende ord fra da du var liten; "nå må du spise opp maten din!"? Dessverre ser det ut til at vi ikke har lært - Norge er i verdenstoppen når det kommer til å kaste mat.

Totalt sett kaster vi en fjerdedel av all maten vår. Tenk deg selv at du handler fire handleposer med matvarer - i snitt blir går en av posene rett i søpla. Det tilsvarer 51,1 kilo per person i året.

Den viktigste grunnen til at man kaster mat er at man tror den er dårlig. Men de aller fleste matvarer holder mye lenger enn du tror, så første bud er å gjøre seg kjent med holdbarheten på maten du har i skuffer og skap.

Planlegging og kreativitet er nøkkelordene

Forskningssjef Helga Næs ved Trygg og Holdbar Mat ved Matforskningsinstituttet, forteller at det absolutt viktigste du kan gjøre for å få ned matsvinnet er å tenke deg om før du handler. Da unngår du å kaste penger ut av vinduet, og du sparer miljøet.

- Enkelt og greit: Ta en titt i kjøleskapet og se hva du trenger, og hva du ikke trenger å handle inn. Ikke kjøp mer mat enn husholdningen klarer å spise opp i løpet av de dagene produktene er holdbare. Har du matvarer du ikke har fått brukt opp, er det om å gjøre å være kreativ så du får utnyttet mest mulig av restene, oppfordrer hun.

Hun anbefaler for eksempel bruk av brødristeren for å få liv i noen dager gammelt brød, eller at man fryser ned matvarene.

- Det det kastes mest av er brød, frukt og grønt, siden dette har dårlig holdbarhet. Det finnes nettsteder som frembyr oppskrifter av matrester og hvordan man best kan utnytte råvarene. Det finnes også tiltak som butikkene og de som produserer og transporterer maten kan bidra med, mener hun.

Restemat er ikke dårlig mat

Sara Heilmann, forfatter av boken «Restekjærlighet» brenner for å få ned mengden mat som kastes, og det helt uten å ofre kvalitet eller variasjon på maten.

- Å bruke opp restene bør være like naturlig og selvfølgelig som det var for våre besteforeldre; det finnes ingen gode unnskyldninger for å la være. Kokkelering med restemat er en utelukkende vinn-vinn-situasjon; det hjelper deg å minske matavfallet, det gir deg mer plass i kjøleskapet, mer cash i lomma og det gjør deg til en mer miljøbevisst kokk. I tillegg til at du får utrolig mange gode matopplevelser som du ellers ville gått glipp av, sier Heilmann.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For ifølge forfatteren handler det ikke om å varme opp gårsdagens middag i mikroen, eller om å servere det samme måltidet to dager på rad; det handler om å forvandle gårsdagens rett til noe helt annet - til noe smakfullt og helt nytt.

- Restemat er rett og slett er utrolig godt. En del mat blir faktisk enda bedre når den har stått litt, for eksempel fårikål, og en del råvarer endrer karakter. Poteter og rotfrukter blir for eksempel søtere, sier hun videre.

Gammelt brød blir crispy krutonger

For å få utnyttet innholdet i kjøleskapet fullt ut må du planlegge. Sørg for å skrive handleliste før du handler, og legg til rette kjøleskap og fryser.

- Har du folie og plastbokser på lager, samt en oversiktlig fryser, har du et godt utgangspunkt. Tenk muligheter fremfor begrensninger - og forsøk å være kreativ. Tørt brød behøver ikke være tørt brød - det kan lett forvandles til crispy krutonger, en saftig suppe eller en stabel rykende varme «Arme riddere».

Det blir som regel alltid en liten rest igjen etter middagen. Ett av Heilmanns beste tips er å lage enda litt mer, da blir det faktisk enklere å få brukt opp restene dagene etter.

- Tenk alltid en ekstra dag frem, planlegg hva du kan lage i morgen av restene fra i dag. Lag heller litt mer enn litt mindre når du er i gang, så blir det mindre å forberede dagen etter.

Brusslanten kan bli saftis

Hun vil også slå et slag for slanter og dråper. De fleste av oss heller restene automatisk ut i vasken, men også disse kan få nytt liv, mener forfatteren.