Kvinnedagen

"Du kan få lov til å tute på spyende kvinner den dagen du selv presser det som for deg ville føles som en kanonkule ut av p****en din og har spydd i ni måneder før det!"

Dette sa Ingvild på Kvinnedagen.

KVINNEDAGEN: Ingvild nektet å la seg tute på - på kvinnedagen og alt. Bildet er tatt hos oss i Kvinneguiden på Kvinnedagen i fjor.
KVINNEDAGEN: Ingvild nektet å la seg tute på - på kvinnedagen og alt. Bildet er tatt hos oss i Kvinneguiden på Kvinnedagen i fjor. Foto: FOTO: Privat
Sist oppdatert

Ingvild Smørvik (41)

  • Er fra Vålerenga i Oslo.
  • Gift, to barn på 8 og 11 år.
  • Arbeider som jobbrådgiver.

KOMMENTAR:

Siden det akkurat har vært Kvinnedagen, tenkte jeg at det var på høy tid å skrive noe «Kvinnedagen-aktig». Men jeg har erfart at dette er et såpass sårt tema for mange, særlig sinte menn, at jeg skal forsøke å holde meg på en linje der jeg ikke skriver ting som gjør at de nevnte sinte mennene føler at de må vise seg handlingssterke og fulle av testosteron eller noe.

For når de gjør det, da sender de meg sinte meldinger fra anonyme facebookprofiler hvor de retter alt testosteronet sitt i min retning, og kaller meg hore og håper jeg blir voldtatt i en mørk bakgate og ting som verre er, og jeg skakker litt på hodet, tar screenshot og sender det til politiet som på sin side henlegger saken og sannsynligvis ikke har verken budsjetter eller kapasitet til å jakte på små, sinte menn med altfor mye fritid og altfor mye testosteron. (Nå har jeg sjukt lyst til å føye på «liten penis», men det ville vært over snittet barnslig, så det skal jeg ikke gjøre).

Og bare så det er sagt; jeg har ikke skrevet graverende, militantfeministiske ting når jeg får sånne meldinger, jeg har kanskje ytret noe om likelønn og kvotering inn i styreverv eller noe opp den gata.

Men jeg orker ikke å bli kalt hore i tide og utide, så da er det vel best å bare skrive litt mer «ufarlige» ting der ingen føler at manndommen deres blir truet av en 41-år gammel blondine fra østkanten i Oslo som sikter seg inn på gutteklubben grei. Men det gjør jeg altså ikke, jeg vil bare ytre det jeg mener, og har for øvrig ingen annen intensjon enn det.

Kvinnekroppen

Så siden det nå akkurat har vært Kvinnedagen, tenkte jeg at jeg skulle skrive om den fantastiske kvinnekroppen! Og når jeg skriver «fantastisk,» er det litt ironisk ment, for selv om den utfører de mest utrolige kunststykker som eksempelvis å produsere nye mennesker, så gjør den mye rart også.

Kvinnedagen for ni år siden var jeg gravid med mitt yngste barn. Jeg hadde tenkt at ingen svangerskap er like, og det at jeg kastet opp mellom fire og ti ganger daglig i syv måneder med førstemann betyr da vel for pokker ikke at man må gjør det med nestemann?

Nei. Man kan jo for eksempel bli dårligere enn det, og spy i ni hele måneder istedenfor «bare» sju…  DEN så verken lege eller jordmor komme. Topp stemning der, altså.

Null verdighet

Uansett da; Kvinnedagen for ni år siden vagget jeg fremdeles naivt rundt i verden og tenkte «i morgen er dagen jeg slutter å spy. I morgen er jeg ikke kvalm. I morgen blir det artig å være gravid». Det skjedde jo ikke. For jeg startet dagen med å spy. Og jeg fortsatte å spy mens jeg dro på meg min meste slitne joggebukse, UGGs  (bare det. Der forsvant siste rest av verdighet…). Hettejakka til Mannen, og en litt sliten boblejakke oppå der igjen, som man kanskje kunne tro jeg hadde bytta til meg på Plata.

Jeg tok tre-åringen i hånda, satte henne i bilen og kjørte til barnehagen. Kasta opp utenfor bilen på vei inn i barnehagen, leverte fra meg tre-åringen som sikkert var glad for å bytte ut morra si med overhyggelige og freshe barnehageansatte (jeg mener det; jeg ELSKER de folka som jobber i barnehage, herregud så bra dere er og så ufattelig mye bra dere har gjort for unga mine opp gjennom mange år. Men MÅ dere se så innmari freshe ut alltid?!)

Hormonbasert anger

Hun ene mammaen jeg møtte på i garderoben hadde Armani-jeans av typen skinny og nyvasket hår og sminke og faen veit hva, og jeg hadde håret oppsatt i en topp av typen piassava-kost og  mammaen til Kasper bare «Åååååå! Gravid??? Så koselig!!!!»

Og jeg bare «Neeeeeeei, det suger balle faktisk og hvis du ser nærmere etter har jeg spy i munnvikene og hater alleeeeeeee» med den samme høye tonen som hun hadde brukt til meg. (Jeg sa unnskyld på sommeravslutningen, jeg lover!)

Jeg satte meg i bilen full av hormonbasert anger og sa strengt til meg selv at jeg faktisk kan oppføre meg som folk selv om jeg spyr. Det er ingen andre sin skyld at jeg spyr, ikke morra til Kasper, eksempelvis.

Jeg begynte å kjøre. Det er en smal vei og man må stoppe for å slippe frem folk i motsatt retning. Jeg kjører, jeg må stoppe, jeg stopper litt for kjapt, beltet strammer over magen og gir samtidig beskjed til det høyaktiverte spy-senteret i hjernen min at det er på tide å begynne på en ry runde med det.

Jeg smeller bilen inn i nærmeste bussfelt, kaster meg ut av bildøra og spyr som en gris. Men fordi jeg ikke har rukket å få bilen helt inn i bussfeltet, står rumpa på bilen nok ut i veien til at bilen bak ikke kommer forbi.

Og mens jeg spyr…. Fordi jeg produserer et nytt menneske… Stopper en Audi bak meg som ikke kommer forbi. I den sitter en stressa mann. Og tuter. Han TUTER på en spyende dame.

I hormonenes vold

Og det er i dette øyeblikk hormonene tar fullstendig over både kroppen min og det piassava-kost-aktige hodet mitt. Jeg skritter over mitt eget spy, tørker bort restene fra munnvikene med hettegenser-ermene til Mannen, setter ondeøyet i mannen bak rattet i Audien og går med langsomme skritt mot bilen hans. Han ser vettskremt ut, fullt forståelig.

Hvor ofte møter du en vandrende, spyende piassava-kost, tross alt? «Unnskyld, kan du rulle ned vinduet litt?»

Livredd mann bak halvåpent vindu. «Jeg har dårlig tid, kan du flytte bilen din, jeg kommer ikke forbi!»

«Du har dårlig tid sier du? Du har så dårlig tid at du faktisk TUTER på en dame som spyr? På KVINNEDAGEN? Jeg skal fortelle deg en ting din jævla inkompetente arrogante mannsdust! JEG er gravid! JEG produserer et menneske! Jeg produserer det som sannsynligvis blir et ganske bra menneske også! Men jeg SPYR! Mellom fire og ti ganger om dagen. Og jeg er ganske lei. Har du barn selv? Ikke svar. Det er på grunn av sånne som MEG og kanskje kona di og andre kvinner som GIDDER å spy i tide og utide i månedsvis at verden faktisk går videre! DU kan få lov til å TUTE på spyende kvinner den dagen du selv presser det som for deg ville føles som en kanonkule ut av p****en din og har spydd i ni måneder før det! DA kan du få tute mens jeg spyr. Men ikke før!!! Nå sier du unnskyld til meg og resten av verdens kvinner som går gjennom svangerskap og kroppsendringer og faen veit hva mens du TUTER?!?»

Han så enda mer vettskremt ut, hvilket jo er fullt forståelig, som tidligere nevnt. Men han sa unnskyld og ga meg tid til å lempe den uformelige kroppen min inn i bilen og kjøre av gårde uten å tute en gang til.

Tid for unnskyld

Og nå er det min tur til å si unnskyld; dette er ni år siden. Og han fyren som bodde i magen og fikk meg til å spy, var verdt det. Kul kar. Til deg i Audien; beklager at du ble utsatt for et spyende, irrasjonelt hormonvrak. Helt seriøst, jeg kunne ikke noe for det! Det var som om noen hadde tatt over kroppen min.

Jeg er egentlig en hyggelig, rolig og avbalansert dame, og at jeg i juli samme året ba jordmoren som foreslo akupunktur under fødsel om å stikke den jævla akupunkturnåla opp i sin egen ræv, setter jeg på samme kvote. UNNSKYLD til dere begge.

Så i anledning kvinnedagen: Ja. Kvinnekroppen utfører fantastiske ting. Men noen ganger komplett uforståelige ting også. Vi forsøker bare å føre menneskeheten videre.

(Og til deg som leser dette og akkurat nå produserer et annet menneske; du føler deg skikkelig normal og i vater nå, sant? For SÅ gæren og hormonell er ikke du?  Vær så god.)

For å være litt seriøs her på tampen:

Gratulerer med gårsdagen, alle mine fantastiske medsøstre, vi har fremdeles ting å kjempe for. Noen for vår egen del og andre ting i solidaritet med våre medsøstre i deler av verden der de ikke er i nærheten av å ha de rettighetene vi her hjemme tar for gitt.

Og er du en liten sinna mann som nå må sende meg anonyme meldinger i innboksen på bakgrunn av det utsagnet; be my guest.

Den byr jeg på dagen etter Kvinnedagen.

Denne saken ble første gang publisert 09/03 2017, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også